Klimamål
Med dagens tempo er Norge fullelektrifisert først i år 2090, sier tallene fra Elektroforeningen
I industrien står utviklingen med utskifting av fossil energi nesten stille. Også andre rapporter viser lignende tendens.
BELLONA: Benjamin Strandquist etterlyser konkret handling for å få fart på utviklingen med utskifting av fossil energi.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Mandag, på Arendalsuka, ble det presentert nye tall for elektrifisering av Norge. I Elbarometer.no har Elektroforeningen utarbeidet tallene sammen med Bellona.
Målet er satt til 85 prosent elektrifisering av Norge innen 2040. Men tallenes tale viser at med dagens takt er dette prosenttallet først oppnåelig i år 2090.
Prosenttallet på elektrifisering i Norge har sneglet seg fra 52,7 prosent til 53,1 prosent siden i fjor, viser Elbarometer.no.
Riktignok har transportsektoren noe framgang, fra 11 til 14 prosent, men industrisektoren er en såpass stor del av kaka at transportsektoren ikke evner å trekke det totale elektrifiseringstallet lenger fram enn 0,4 prosentpoeng.
Det er heller ikke nevneverdig utvikling innen jordbruk og fiske. Innen bygg er det allerede elektrifisert ganske mye, 79 prosent i år mot 80 prosent i fjor.
– I industrien står det nesten helt stille, sier Benjamin Stranquist fra Bellona.
Han mener det er for mange ambisjoner som ikke materialiserer seg i noe konkret og at det mangler treffsikre virkemidler. Han etterlyser konkret handling.
Foregangskommune: Risør kåret til Norges beste kommune på elektrifisering
Andre, lignende tall
Siemens har sine egne tall. Administrerende direktør Nils Klippenberg forteller om rapporten Energy Transition Outlook, som støtter oppunder budskapet fra rapporten til Bellona/EFO. Rapporten måler hvor langt unna Norge er å nå sine egne klimamål.
– Vi ser tydelig at Norge ikke når klimamålene. Målene er å få utslipp cirka 50 prosent ned innen 2030 og nær 90–95 prosent ned innen 2050. Vår rapport viser at det ligger an til 23–25 prosent innen 2030, og at 2030-målene ikke vil nås før 2045. Med dagens klimapolitikk, vel å merke, sier han.
En annen indeks som Siemens har laget sammen med Agder Energi tar for seg elektrifiseringen av Kommune-Norge. Den også viser en elektrifiseringsgrad på 53 prosent – en utvikling på -0,2 de siste tre år. Siste tall i barometeret er fra 2019.
Mens elektrifiseringsgraden er på stedet hvil i perioden, har andelen bioenergi økt fra 8 til 9 prosent med en tilsvarende nedgang på fossil energi fra 38 til 37 prosent.
Mulig klimagassreduksjon er på 75 prosent ved fullelektrifisering, ifølge tallene. Tallene viser at det er meget stort potensial for reduksjon av utslipp innenfor all transport, særlig sjøfart og personbil.
– Norge har ikke noe problem med nok kraft, men tilgang til strømmen der man trenger den. Det tar for lang tid å bygge strømnett, sier direktør for mennesker og kommunikasjon i Agder Energi, Kristin A. Dale.
Debatt
Etter rapportframleggelsen var det debatt mellom Ap, Sv, Sp, Høyre, Frp og MdG.
Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet tror vi blir litt lurt, at vi tror vi er et svært elektrifisert land, mens realiteten er at vi bare er halvveis elektrifisert. Alt som kan elektrifiseres må elektrifiseres, mener han, og legger til at det er et paradoks at så mange reagerer på utbygging av kraft, mens så få reagerer på samme måte ved utbygging av skiheiser og hytter.
Frps Terje Halleland mener Norge er langt framme sammenlignet med mange andre land, og at det derfor er vanskelig å få store utslag på en slik måling. Han er uenig i at alt som skal elektrifiseres bør elektrifiseres, fordi han mener det finnes også andre teknologier å spille på. Hadde man vært mer teknologinøytral for noen år siden, tror Halleland vi hadde vært lenger framme når det gjelder eksempelvis hydrogen i dag.
SVs Lars Haltbrekken ønsker at vi satser mer på solenergi, mens Senterpartiets Ole André Myhrvold peker på potensialet som ligger i energieffektivisering av bygg og trekker ellers blant annet fram mangel på elbil-ladere i Distrikts-Norge og oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
SP, SV og Frp er enige om at mandatet til Enova bør gjennomgås så det blir enklere for enkeltpersoner å få støtte.
MdGs Sigrid Z. Heiberg mener vi må slutte å sløse med energien vi har, «slutte å bruke penger på ting som er dumt, og heller bruke penger på ting vi skal drive med». Hun stiller spørsmål ved bygging av motorveier. Hun er åpen for å bruke pisk i tillegg til gulrot.
Lene Camilla Westgaard-Halle (H) tror ikke energieffektivisering av alle hus i Norge vil gjør at Norge kommer i mål. Også næringslivet og byggebransjen må med, og der må man bli mer offensiv, mener hun.
Westgaard-Halle sier vi er nødt til å elektrifisere industrien, offshore og transportvirksomhet, samt landbruket og produsere mer vannkraft og vindkraft.