Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Knut Viggen (foto)

knut.viggen@lomedia.no

En død mus ligger der på gulvet, men ingen i huset har foreløpig lagt merke til den.

Og hei! Også dette er helt sant: En levende slange ligger i et rom ved siden av og venter på sin frokost, men det vet vi ikke enda.

Ved Verdens Ende helt ute på sydspissen av Tjøme utenfor Tønsberg trør vi intetanende over musa.

Her inne sitter Erik Tunstad og skriver. Biologen, forfatteren og den tidligere programlederen, redaktøren og høyskolelektoren starter en gang mellom fem og sju og holder det gående til sola går ned. Det hender han spiser et måltid eller to.

Profittbegjær og massepsykose

68-åringen skriver akkurat nå på to bøker. Han og den 18 år yngre Vibeke Riiser-Larsen, som han har vært sammen med de siste sju årene, har skrevet rundt 20 bøker til sammen. Tre av dem har de også skrevet sammen. I morgen skal de holde et foredrag om den siste boka: Evig kjærlighet. Den evolusjonære historien.

Erik Tunstad byr etter hvert på kaffe med melk. Men først:

– Er det noen av dere som er interessert i neandertalere?

Forsåvidt.

Og der ble Nettverks unnselige bibliotek i hovedstaden utvidet med Neandertal - folket som forsvant, jublende beskrevet av Klassekampen som forhistorisk krim.

Kaffen er kommet på kok, men det spiller liten rolle. Tunstad er inni ei bok han vil omskrive, fordi han ikke lenger er enig med seg selv. Han polemiserer for mye med kreasjonister i boka, syns han nå. Sånt er ikke viktig nå lenger, mener han.

– Hva er viktig nå da?

– Økologi. Insekter. Kjærlighet. Evolusjon.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MYE I BOKHYLLA: Erik Tunstads bokyller har flere avdelinger, blant annet en for kvantefysikk. Mye interesserer ham.

Knut Viggen

Han peker mot bokhylla. Flere avdelinger, blant annet en for kvantefysikk. Mye interesserer ham.

Men hvis han skal si én ting han syns er viktig:

– Biologisk mangfold. For meg er vern av biologisk mangfold veldig mye viktigere enn bare klimakampen.

Joda, Tunstad er med på at det biologiske mangfoldet er truet av klimaendringer. Men han mener klimatrusselen er overvurdert.

– Det er riktigere å si at det biologiske mangfoldet er truet av klima også.

Biologen syns det altfor lenge har vært altfor mye klima i monitor.

Miljøvern handler om mer enn klima, er én av Tunstads kjepphester. Klima må ikke overstyre biologisk mangfold, advarer han.

Det er profittbegjær og massepsykose som ligger og lurer under her et sted, ifølge biologen.

Vår tids kommende milliardærer er så heldige at «Det grønne skiftet» begynner å likne en kollektiv psykose for både høyre og venstre, skrev Tunstad nylig i spalta si i Tønsbergs Blad. 

Og klemmer til: Dropp havvind, dropp vind, dropp solceller og kabler – la oss bruke den energien vi faktisk har mer enn nok av – og la det lille vi har igjen av natur, leve.

Trusselen mot insektene

Det er biologen i rommet som oppdager musen på gulvet.

– Den skal inn i kjeften på en slange, som bor her inne.

Nettopp.

Nettverk henger seg på.

Biologen åpner rolig glassdørene til slangens bolig og legger leveransen ved kjeften. Slangen får sin morgenmus, personlig levert av en slags Tjømes svar på hjemleveringstjenesten Oda.

Nettverk får levert kaffen med melk.

Biologen beroliger.

– Verden går ikke under på grunn av klimaendringer. Jo, det kommer til å skje mye skit på grunn av klimaendringer. Og det er ingen tvil om at klimaet endrer seg og at vi mennesker påvirker klimaet. Men det er overdrevet hvor dramatisk dette er.

Erik Tunstad har funnet få fagfolk som snakker om klimakrise eller at verden nå går til helvete.

– Du finner mange lærere, skoleelever og politikere som sier det. Og journalister.

Der fikk vi den.

– Journalister bør sette seg mer inn i klimasaken og stille flere kritiske spørsmål. Ikke bare gjengi det politikerne sier. Eller sitere ukritisk fra politikernes konsulenter og rådgivere som antakelig har gått et helgekurs hos Cicero eller Bellona.

Den viktigste trusselen mot insektene, forklarer Tunstad, er først og fremst habitatødeleggelser. Altså nedhogging av skog. Fysisk ødeleggelse av natur. Regnskogen forsvinner med noen millioner kvadratkilometer i året. 80 prosent av alle insektarter i verden lever i regnskogen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LA NATUREN LEVE: – Dropp havvind, dropp landvind, dropp solceller og kabler – la oss bruke den energien vi faktisk har mer enn nok av – og la det lille vi har igjen av natur, leve, sier Erik Tunstad.

Knut Viggen

– Regnskogen forsvinner, ikke på grunn av klimaendringer, men fordi vi ønsker å gjøre om regnskogen, ikke først og fremst til tømmer, men til oljepalmer, beitemark og soya.

Den nest viktigste trusselen mot insektene er ifølge Tunstad bruk av sprøytemidler i landbruket og kjemisk forurensing generelt.

– Jeg påstår, som biolog, at uansett hva konsekvensene er av en klimaendring, vil konsekvensene av at vi ødelegger regnskog og at vi forurenser med giftstoffer, være mye, mye større.

Og nå blir det ramme alvor her ytterst ved Verdens Ende.

Habitatødeleggelser vil gjøre at vi mister det biologiske mangfoldet på jorden, frykter Tunstad.

– Da vil livet stå i fare for å dø ut.

Naturen som gissel i klimasaken

Det finnes folk med meninger om mangt som ikke er like opptatt av å ha belegg for det de sier. Erik Tunstad er ikke blant dem. Flere ganger i løpet av intervjuet stopper han opp, snur seg mot pc-skjermen og søker opp en referanse eller tre.

Nå har han søkt opp et eksempel fra 2008.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg står i regnskogen i Amazonas i Brasil og skryter av den norske regnskogsatsingen (Norge la milliarder på bordet), som også Erik Tunstad har sansen for.

Dagsavisen meldte at «Jens kjemper for isbreene i jungelen».

Seinere står det at gummitrær er lønnsomme. Det stemmer ikke, ifølge Tunstad. De gir lite lokal inntjening.

– Man holder naturen som gissel i klimasaken. Hvis vi skal gi milliarder for å redde regnskogen, må det liksom være for å redde norske isbreer. Hva i alle verden skal vi med norske isbreer? Det vi virkelig trenger i verden, er biologisk mangfold i regnskogen. Vi skal ikke bruke vikarierende motiver.

Heller ikke argumentet om å redde regnskogen fordi dette er karbonbrønner, har Tunstad sansen for.

– Nok en gang er det klima som lurer seg inn i regnestykket her. Granskauen oppe på Hedmark er en mye bedre karbonbrønn. Du kan få enda bedre karbonbrønner ved å hugge ned hele regnskogen og sette opp oljepalmer.

Dette er ifølge Tunstad en absurd logikk: Vi kan redde klima ved å hogge ned hele regnskogen, og dermed ødelegge livet på jorden.

– Hvis alt handler om klima, er det logisk å ødelegge naturen, for å redde den.

Nei til hjulvisper, ja til kjernekraft

Tunstad fortsetter tankerekken. Han er endt opp med det han omtaler som hjulvisper, vindmøller som planlegges, også ute i fjorden ikke altfor langt fra Verdens Ende.

– Det er logisk å ødelegge naturen med propeller, fordi vi skal redde klima. Vi ønsker å redde klima, og da må vi nærmest gjøre hva som helst. Og det er logisk! Hvis verden går under, er det logisk å sette opp vindmøller, ler Tunstad.

Det som ifølge Tunstad virkelig hadde vært logisk: Kjernekraft.

Her er han mer på linje med landsmøtet i EL og IT Forbundet.

I handlingsprogrammet ligger det at EL og IT Forbundet nå åpner for å bygge ut atomkraft i Norge.

Formuleringen «EL og IT Forbundet ser at det i fremtiden kan bli aktuelt med andre fossilfrie energikilder enn det vi har i Norge i dag» erstatter et nei til etablering av kjernekraft.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KJERNEKRAFT: – Kjernekraft er den billigste og beste kraftressursen vi kunne hatt hvis vi hadde tatt den i bruk. Men den er blitt ødelagt av lobbying helt siden 60-tallet, sier Tunstad.

Knut Viggen

Også forbundets standpunkt når det gjelder vindkraft er justert. Forbundet er fortsatt for økt satsing på vindkraft på land, men har nå presisert «at det grønne skiftet ikke skal skje på bekostning av urfolksrettigheter eller naturens bæreevne.»

– Kjernekraft er den billigste og beste kraftressursen vi kunne hatt hvis vi hadde tatt den i bruk. Men den er blitt ødelagt av lobbying helt siden 60-tallet, er Tunstads mening om saken.

Tunstad finner flere referanser: Naturgass dreper 38 ganger flere mennesker per produserte kilowatt time enn kjernekraft. Olje 243 ganger så mange, sammenlignet med kjernekraft. Kull dreper 387 ganger så mange.

Han viser til at det har gått galt kun tre ganger med kjernekraft, med relativt få døde for eksempel sammenlignet med dambruddet på Banqiao-anlegget i Kina i 1975. Verdenshistoriens største energiulykke tok livet av rundt 200.000 mennesker og ødela boligene til 11 millioner.

Han plukker fram en ny referanse:

– Det døde 200.000 mennesker i unødvendige aborter i Europa som følge av Tsjernobyl-ulykken. I kjølvannet av Tsjernobyl gikk anti-kjernekraftlobbyen i Europa ut og sa at det ikke er trygt å få barn, på grunn av så mye stråling i Europa. Det er 200.000 dødsfall.

– Men det vil ta mange år før vi har kjernekraft på plass?

– Det er fordi de samme folka har hindret kjernekraft å komme. Vi kunne fortsatt med naturgass, som er en ganske ren energikilde, så kunne vi bygd opp kjernekraft på landsbygda. Det tar vel hundre ganger så lite plass som et solenergianlegg ville tatt. Og hundre ganger så liten plass som vindmøller. Og ville produsert veldig mye mer energi på en veldig mye tryggere og mindre forurensende måte.

Tunstad har regnet på hvor stort fotspor han kommer til å etterlate seg.

– All energi jeg trenger for å holde det gående fra 0 til 80 år, kan du fylle på en cola-boks.

Han lever av rundt 25.000 kroner i måneden. Hugger ved og fyrer i peisen og «forurenser ut av lille hvitøyet». Han har stemt Arbeiderpartiet, men har gitt dem opp. Han bryr seg ikke om klimamålene til Jonas Gahr Støre.

– Jeg vil ha det varmt og overleve.

Han sammenligner sitt fotavtrykk med vindturbin-industrien.

– Snart skal de hive de der installasjonene sine på størrelse med Eiffeltårnet. De slenger det rundt seg. Dette er avfall som vi måtte komme til å håndtere i uendeligheter av år fremover. Kjernekraft-industrien tar seg av søpla si sjøl.

– Reis!

Så hva skal en telemontør gjøre, der hen jobber i et nettselskap som driver med nettutbygging? Og bør nettselskapene ha planer for hvordan de kan bevare biologisk mangfold og ta vare på naturen, samtidig som de bygger ut nettet?

De må gjerne ansette flere folk som skjønner seg på natur, mener Tunstad.

– Kommunene rundt her har egne klimakonsulenter. Men hva vet de om klima utover det som står i avisen? De ansetter jo ikke biologer.

Tankerekken blir avbrutt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

DARWIN: Førsteutgaven fra 1859 av Charles Darwins "On The Origin Of Species" (Artenes opprinnelse på norsk) er i Erik Tunstads eie og det er han tydelig stolt over.

Knut Viggen

– Nå syns jeg du skal spise, sier Tunstad mildt til slangen, som fremdeles ikke har tatt en eneste bit av musen.

Det lureste leserne av Nettverk og andre vanlige folk kan kan gjøre for naturen, er ifølge Erik Tunstad å kjøpe en flybillett og dra sporenstreks til Kongo, Borneo, Indonesia eller Brasil.

– Bruk så mye spenn du klarer på fete hoteller og hjemmelaga varer. Legg igjen penga dine.

Han har gjort det selv; tok med seg fem unger og kjæresten til Borneo en vinter. Ferien kosta over 200.000 kroner.

– Det er penger som går til folk der nede. Da gjør du en ordentlig god ting for naturen.

Effekten? Naturen blir verdifull.

– Da trenger de ikke å ødelegge regnskogen, den blir mer verdt på rot enn som tømmer.

Den andre tingen vi vanlige dødelige kan gjøre for insektene og naturen, er å la være å klippe plenen.

Tunstad har meninger om alle de velfriserte hagene Nettverk kjørte forbi til Verdens Ende.

– Robotplenklippere burde bli forbudt med mindre den er stilt inn på minst 10 centimeter høyde. De dreper jo for fote av insekter og småkryp og salamandere.

I fjor klippet han ikke plenen i det hele tatt.

Skilpadde og salamandere

Tunstad har laget gangsti midt inne i «plenen» sin og vi legger oss i rygg på omvisningen. Om han selv skulle få bestemme hvem som skulle bli miljøminister, hadde han valgt «en av gutta fra Motvind», forteller han. Problemet med politikerne er altfor lite erfaring fra den virkelige verden, mener han.

Stort sett alle dyrene på tomta han kjøpte for 26 år siden er dyr han har funnet skadet, eller de er blitt gitt av folk som ikke orket å ha dem.

Skilpadden Daffen kommer fra Kaukasus.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HADDE VALGT MOTVIND: Om Erik Tunstad selv skulle få bestemme hvem som skulle bli miljøminister, hadde han valgt «en av gutta fra Motvind», forteller han. Problemet med politikerne er altfor lite erfaring fra den virkelige verden, mener Tunstad.

Knut Viggen

– Ser du den steinhella til venstre der? Under der har jeg lagt inn varmekabler for Daffen.

Den har fått en liten dam der den kan kjøle seg ned.

Han har gravd en grop en halvmeter ned, med netting. For i fjor kom en grevling som prøvde å grave seg inn til skilpadden.

Vi kommer til en annen dam, med 30 salamandere, som kommer av seg selv. En buorm ble ønsket velkommen i går.

– Dammen er bygd på prinsippet om at de som har lyst å komme, skal få komme. Fisk er ikke velkommen, de spiser salamandere.

Tunstad omtaler seg humrende som en krokete, gammel, gretten gubbe, med grått hår og skjegg.

– Du er for olje, for å reise og imot klimahysteri.

– Jeg har alle de feil standpunktene. Jeg har det superfint.