Norsk Folkehjelp-partner i Honduras raides og drapstrues etter omstridt valg
Norsk Folkehjelps Roberto Barra frykter blodbad hvis dagens president, Juan Orlando Hernandez, utpekes til valgvinner.
BESØK: Representanter for lokalsamfunnet, Norsk Folkehjelp og EL og IT i forbindelse med møtet med MADJ i desember 2016.
Marianne Gulli
knut.viggen@lomedia.no
Voldshandlingene og uroen øker for hver dag som går i Honduras. Søndag 10. desember var dødstallene, ifølge Amnesty International, kommet opp i 14.
Les: Kraftig økning i volden og fare for statskupp etter valget
I dag, mandag 11. desember, er det ventet nasjonal streik, veisperringer og nye protester når valgtribunalet trolig utpeker sittende president, Juan Orlando Hernandez, til valgvinner.
– Det som nå ligger an til å skje for sosiale bevegelser og organisasjoner er systematisk innføring av en terrorstat og vold mot de som driver sosial protest, sier Roberto Barra, landsjef for Norsk Folkehjelp i Honduras.
LANDSJEF: Norsk Folkehjelps landsjef i Honduras, Roberto Barra.
Knut Viggen
Han viser til den volden som skjedde i 2009, da landets folkevalgte president, Manuel Zelaya, ble styrtet i et kupp i juni og Hernandez overtok etter valget et halvt år senere.
– Vi må huske at protester mot kuppet i 2009 betydde at hundrevis av mennesker døde, i tillegg til en rekke kriminaliseringer og forfølgelser av sosiale ledere, sier Barra.
Militærkupp eller opptøyer
President- og parlamentsvalget 26. november kastet det fra før av fattige og voldsherjede Honduras ut i en ny alvorlig krise. Det har tatt nesten tre uker å utpeke en valgvinner og det har oppstått en nesten uløselig knute. Skulle opposisjonsleder Salvador Nasralla bli erklært valgvinner, ender det trolig med militærkupp. Han støttes av opposisjonen, inkludert mange sivilsamfunn og folkelige bevegelser, men mangler støtte fra både militæret, domstolene og parlamentet.
Sittende president i Honduras, Juan Orlando Hernandez.
Flickr
Blir det Hernandez, kan det i sin tur ende med omfattende streiker, opptøyer og protester som vil bli slått hardt ned på av både politi, paramilitære styrker og militæret.
Raidet NF-partner
8. desember gjennomførte militærpolitiet og politiet Cobras, et ulovlig raid mot Finca Torogoces-gården i San Juan Pueblo, Atlántida, som er et senter organisasjonen MADJ - Movimiento Amplio Por la Dignidad y Justicia - bruker til samlinger, skolering og møter.
Dette senteret ble spesielt kjent for Norsk Folkehjelp og EL og IT Forbundet i forbindelse med en reise før jul i fjor. Da besøkte blant andre forbundsleder Jan Olav Andersen og ungdomsrepresentantene Kristine J. Wendt og Henrik Blomvik gården.
Advokat drapstruet
Målet med raidet var i følge Norsk Folkehjelp å ta koordinatoren og advokaten Martín Fernández. Politiet har også gått rundt i området og spurt rundt etter ham.
– Martin har lenge blitt forfulgt og truet med vold. I 2013 ble han arrestert for sitt engasjement for å forsvare naturressursene og landområder, men pågripelsen ble erklært ulovlig. I 2016 ble gården hans raidet av militæret og han mottok drapstrusler fra innringere til radioprogrammet han leder i Radio Dignidad, forteller Mona Wærnes i Norsk Folkehjelp. Radio Dignidad støttes økonomisk av Norsk Folkehjelp og EL og IT.
Leter etter våpen
Dagen før, 7. desember, ble husene til mange MADJ-medlemmer i San Juan Pueblo og Lean ulovlig ransaket og eiendeler ble ødelagt. Unnskyldningen til sikkerhetstyrkene var å lete etter våpen som skal ha blitt brukt i protestene. Den 30 november ble også befolkningen i området beskutt av sikkerhetsstyrker, forteller Wærnes.
– MADJ frykter at deres ledere og medlemmer skal bli utsatt for ulovlige forsvinninger, slik det er tradisjon for i Latin-Amerika, sier Wærnes.
Forbereder streik
I helgen møttes 50 honduranske organisasjoner nordi i landet og ble enige om en rekke tiltak. Blant dem å ikke godkjenne Juan Orlando Hernandez som valgvinner. Det ble enighet om å fortsette veisperringene på ubestemt tid i hele landet, nasjonal streik fra mandag 11. desember.
ber og å spre informasjon om valgfusk og brudd på menneskerettighetene til internasjonale aktører.
I hovedstaden Tegucigalpa møttes opposisjonen og ulike sosiale nettverk og ble enige om å starte en nasjonal protestbevegelse.
Norsk Folkehjelp ser nå på muligheten til å yte ekstra økonomisk støtte til blant annet mat og tiltak mot forfølgelse av sosiale ledere.
ÅRSMØTE: Norsk Folkehjelps landsjef i Honduras, Roberto Barra, snakker på organisasjonen MADJs årsmøte i desember 2016.
Marianne Gulli
Valg i Honduras
• Søndag 26. november var det president- og parlamentsvalg i Honduras.
• På tross av at grunnloven forbyr gjenvalg, stilte sittende president Juan Orlando Hernandez opp som kandidat.
• USA har forsvart Hernandez' regjering som en troverdig og solid samarbeidspartner i regionen.
• Opposisjonen forsøkte å hindre gjenvalget via rettsvesenet.
• Nye retningslinjer kom ikke på plass før valget. Man fikk ikke på plass et uavhengig valgtribunal, og man fikk ikke ryddet opp i et valgregister der man har funnet flere navn på personer bosatt i utlandet (som dermed ikke kan stemme), avdøde og fiktive personer.
• På valgdagen ble det registrert flere uregelmessigheter. Det kom inn utallige meldinger om merkede stemmesedler, bruk av blekk som lett kunne vaskes vekk, og valglokaler som ble stengt før tiden.
• Under opptellingen valgte vagtribunalet å annonsere de første resultatene, klokken ett om morgenen. Resultatet ga opposisjonskandidaten en ledelse på 5 prosentpoeng. Kun 57 % av rapportene fra valglokalene var talt opp og i samme vending advarte de om at kontrolltellingen kom til å ta lang tid.
• I løpet av de siste dagene har Hernandez overtatt ledelsen. Det er imidlertid ingen som kan forklare hvordan det er statistisk mulig at det kun er stemmene til den sittende presidenten som øker, mens opposisjonskandidaten sine stemmer står på stedet hvil.
• Valgresultatet er nå "klart" fra tribunalet sin side - den sittende presidenten har vunnet med 42,98% av stemmene, men resultatet er omstridt.
• Mange krever nytelling av stemmene, noe både EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) også går inn fo, forutsatt at alle kandidatene er enig.
Kilde: Norsk Folkehjelp
Flere saker
Valg i Honduras
• Søndag 26. november var det president- og parlamentsvalg i Honduras.
• På tross av at grunnloven forbyr gjenvalg, stilte sittende president Juan Orlando Hernandez opp som kandidat.
• USA har forsvart Hernandez' regjering som en troverdig og solid samarbeidspartner i regionen.
• Opposisjonen forsøkte å hindre gjenvalget via rettsvesenet.
• Nye retningslinjer kom ikke på plass før valget. Man fikk ikke på plass et uavhengig valgtribunal, og man fikk ikke ryddet opp i et valgregister der man har funnet flere navn på personer bosatt i utlandet (som dermed ikke kan stemme), avdøde og fiktive personer.
• På valgdagen ble det registrert flere uregelmessigheter. Det kom inn utallige meldinger om merkede stemmesedler, bruk av blekk som lett kunne vaskes vekk, og valglokaler som ble stengt før tiden.
• Under opptellingen valgte vagtribunalet å annonsere de første resultatene, klokken ett om morgenen. Resultatet ga opposisjonskandidaten en ledelse på 5 prosentpoeng. Kun 57 % av rapportene fra valglokalene var talt opp og i samme vending advarte de om at kontrolltellingen kom til å ta lang tid.
• I løpet av de siste dagene har Hernandez overtatt ledelsen. Det er imidlertid ingen som kan forklare hvordan det er statistisk mulig at det kun er stemmene til den sittende presidenten som øker, mens opposisjonskandidaten sine stemmer står på stedet hvil.
• Valgresultatet er nå "klart" fra tribunalet sin side - den sittende presidenten har vunnet med 42,98% av stemmene, men resultatet er omstridt.
• Mange krever nytelling av stemmene, noe både EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) også går inn fo, forutsatt at alle kandidatene er enig.
Kilde: Norsk Folkehjelp