JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE.

Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE.

Leif Martin Kirknes

NVE-direktøren tror nettleien skal øke med 30 prosent de neste årene

Nettselskapene planlegger fornyelser for milliarder i strømnettet. Det vil påvirke alle husholdningsbudsjett i årene som kommer. Regningen sendes nemlig i sin helhet til forbrukerne.



19.06.2018
14:27
19.06.2018 15:54

knut.viggen@lomedia.no

De neste ti årene skal det investeres for 140 milliarder kroner i det norske strømnettet. Bare innføringen av smarte strømmålere har en prislapp på 10 milliarder kroner. Det er kostnader som til slutt vil ende opp på folks strømregninger som økt nettleie.

Og du har ikke noe valg, for i motsetning til strømmen går det ikke an å velge nettleverandør. Det finnes bare én leverandør i hvert område.

– Ja, det koster mye penger. Leverandørene har monopol, de må fornye nettet og lage nytt nett. Med de planene nettselskapene har nå, kommer nettleia - som dere allerede synes er dyr - til å gå opp med 30 prosent. Det vil påvirke alle husholdningsbudsjett, sier Per Sanderud, avtroppende vassdrags- og elektrisitetsdirektør i NVE.

(saken fortsetter under bildet)

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud og Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i Drammen sist uke.

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud og Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i Drammen sist uke.

Leif Martin Kirknes

I begynnelsen av mai sa han opp stillingen sin for å bli Norges styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken (EBRD), i London.

Sist uke besøkte han landsstyremøtet i EL og IT Forbundet for å snakke om de norske kraftsystemene, strømpriser, nettutbygginger, kabler til utlandet og forsyningssikkerhet, blant annet. Det er noe av det siste han gjorde som NVE-direktør.

Les: Statkraft-sjef spår lys fremtid for norsk kraftbransje, men den vil være IT-basert.

Forsyningssikkerhet

NVE har to hovedoppgaver, det ene er å prøve å få til effektive innenlandske kraftsystemer, det andre å beskytte befolkningen mot fare. Det er NVE som varsler hvis og når det blant annet er fare for flom i vassdragene.

Selv om folks strømregninger i år ser ut til å ligge et godt stykke over "normalen", bedyrer Sanderud at norske forbrukere fortsatt nyter godt av lave kraftpriser, sammenlignet med resten av Europa. Vi bruker også mye mer strøm. En norsk husholdning bruker i snitt fire til fem ganger så mye strøm som en husholdning i våre naboland.

– Vi ønsker å elektrifisere ytterligere for å få ned CO2-utslippene. Vår jobb er ikke å bestemme hvem som skal bruke strømmen, men sørge for at vi har et godt energisystem. Når vi skal elektrifisere, blant annet hele transportflåten, så er forsyningssikkerheten alfa og omega, forklarer Sanderud.

– Det vi prøver å balansere hos oss og som er vanskelig, er at nesten 70 prosent av energiforbruket vårt kommer fra strøm, og så skal vi ytterligere opp. EU sliter til sammenligning med å nå en 20 prosent andel, sier Sanderud.

Energiforbruket øker

Selv om NVE spår dyrere nettleie, er en av NVEs oppgaver å se til at det ikke blir for dyrt.

– Vi må gjøre noen ting annerledes. Og utgangspunktet er at dagens system ikke er rettferdig, forteller Sanderud.

Norge er ifølge NVE-direktøren, kanskje det eneste landet i verden som jubler når energiforbruket går opp. Og prognosene går ut på at forbruket skal videre opp.

– Vi kommer til å øke ganske mye. Industribedrifter som Alcoa og Hydro tar i bruk mer strøm, elektrifiseringen av Nordsjøen tar mye strøm. Nå kommer det nye datasentre, det merker vi på statistikken. Og så vil transport ta en del strøm. Selve strømmengden, det å skaffe strømmen, er ikke noe problem, men det koster mye når alle skal bruke strøm samtidig, sier Sanderud.

Han ber oss huske at Norden har ett felles strømmarked, som sørger for like priser og dynamikk i markedet, enten det er i Sverige, Norge eller Danmark.

Rekordhøy utbygging

Tiden for de store vannkraftutbyggingene er over, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i en nyttårstale for flere år siden. Han har forsåvidt sine ord i behold, for Norge bygger ikke all verdens med ny vannkraft for tiden. Likevel er utbyggingen av kraft i Norge for øyeblikket rekordhøy, nesten 10 TWh. Det meste av dette er vindkraft. Og den vil etterhvert bli meget konkurransedyktig med priser helt nede i 26-27 øre per KWh.

– Norge har vært velsignet med mye vannkraft, det regner 20 prosent mer enn for 100 år siden og vi regner med at det vil regne ytterligere 20 prosent mer om 100 år. Vi er også gudbenådet med masse vind. Hvis vindhastigheten øker fra fem til ti meter per sekund så åttedobles strømproduksjonen. Og Norge har dobbelt så mye vind som i Tyskland, men vi har ikke dobbelt så mye sol som Spania, forklarer Sanderud, og legger i denne sammenhengen inn et lite men:

– Men ønsker vi å bruke norsk natur til dette? Sier han og legger til at hele ideen om lavutslippssamfunnet innebærer mer flytting av elektroner.

Tilgang på billig kraft

– Vi får den mest moderne vindparken på land i verden. Selv om vi skulle ønske mer norsk havvind, er utfordringen at dette er mye dyrere og at norsk kontinentalsokkel stuper ned i norskerenna. Vi vil ha tilgang på mye billig ny kraft hvis vi vil. Og det er et rush nå, noe som har sammenheng med støttesystemene (grønne sertifikatene red. anm.) som i Norge er besluttet avviklet i 2021.

– Hvis vi ønsker å bruke gass så utkonkurreres de andre fossile energiformene. Vi skaffer oss en konkurransefordel ved å bygge ut vind.

Europa er fortsatt avhengig av mye vind, det er et ekstremt behov for fornybart i Europa. Ingenting er mer konkurransedyktig enn vannkraft.

Det som vil stoppe utviklingen på fornybart i Europa er balansen, tror Sanderud.

– Norsk vannkraft kan bidra veldig godt til denne utviklingen, hvis vi ønsker det. Og vi kan også forsyne Europa med volum. Europa vil trenge masse fornybart fremover, sier han.

Spår høye priser ut 2018

I Norge er det, i motsetning til i en del andre land, stort sett aksept for at det vil være svingninger i strømprisene, mener NVE-sjefen.

– Prisene i Norge bestemmes først og fremst av kull- og gassprisene i Europa, sånn har et vært i 20 år, sånn vil det være de neste ti årene. Så vil det være årlige variasjoner. Akkurat nå er strømprisene veldig høye og det har de vært siden i vinter. Det er mye vann i magasinene, men ikke mye snø i fjellet. Og det kommer til å bli høye priser resten av året. Vi vil også oppleve store døgnvariasjoner, alle disse endringene vil vi få se fremover, sier Sanderud.

Selge dyrt, importere billig

Han sier vårens Acer-debatt ble sauset sammen med kabelpolitikken, uten at det hadde noen særlig sammenheng.

– Vi er det eneste landet i verden som har en hundre prosent naturbasert strømproduksjon. Alternativt kunne vi ha bygd ut mye mer vannkraft i Norge, det kunne ha sikret oss mot disse tørrårene, men det hadde kostet veldig mye penger, sier Sanderud. Han mener det er ganske lurt å ha utenlandskabler når strømproduksjonen er 100 prosent naturbasert.

– Du vil aldri helt kunne ha styring på naturen. det betyr at vi hver eneste natt importerer strøm fra Europa (atom eller kull red. anm), forklarer han.

Dette er energiproduksjon som ikke kan skrus av og på og betyr at vi kan importere billig europeisk strøm nattesttider.

– Det er bra for norsk industri, som også har døgnproduksjon, sier Sanderud.

Og så driver Statnett og investerer i to kabler til, en til Tyskland og en til England.

– Poenget med forsyningssikkerhet blir mindre for hver ny kabel som bygges. Og fordi prisnivået på strøm i Europa er høyere, vil det bety litt høyere priser i Norge. Det er ikke dramatisk, vi snakker kanskje ett øre per KWh, sier Sanderud.

Smarte strømsystemer

Per Sanderud mener vi må endre måten vi bruker strømmen på, få et smartere strømsystem helt enkelt.

– Hovedutfordringen blir å balansere produksjon og forbruk, sier han.

– Da ønsker vi å ta i bruk alle muligheter for å gjøre strømmen billigst mulig for forbrukerne. En av utfordringene vi har er også at det kan bli fullt på nettet. For eksempel når alle skal lade elbilene sine samtidig, eller vaske klær og lage mat på samme tid. Da ønsker vi å innføre kø-prising på nettet, sier han.

Rettferdig nettleie?

Målet er at de aller fleste etter hvert skal få lavere nettleie, men den skal bli mer rettferdig. Folk med induksjonstopp, Tesla og soltak må i fremtiden kanskje belage seg på å betale mer i nettleie, enn de som ikke belaster nettet like mye.

– Vi er verdensmestre, men ikke alt er ideelt. Når man blir så ekstremt avhengig av strøm, må vi sørge for å få strømmen fram. Og den viktigste utfordringen vi har er været. Vi jobber veldig mye med forsyningssikkerheten, den betyr mye. Vi vet ikke hvem som bør få strømmen, men vi prøver å lage systemer som gjør at strømprisene blir lavest mulig, avslutter Per Sanderud.

NVE-SJEFEN: Per Sanderud, avtroppende vassdrags- og energidirektør i NVE.

NVE-SJEFEN: Per Sanderud, avtroppende vassdrags- og energidirektør i NVE.

Leif Martin Kirknes

Hva er nettleie?

• Nettleien går til det lokale nettselskapet og skal dekke din netteiers kostnader for strømtilførselen til hjemmet ditt, samt drift og vedlikehold av strømnettet i ditt område.

• Nettleien er sammensatt av en fast del (fastledd) og en variabel del (energiledd). Fastleddet er det samme uansett hvor mye strøm som blir brukt, mens energileddet varierer med energiforbruket. I tillegg kommer offentlige avgifter som forbruksavgift, avgift til Enova og merverdiavgift. Du kan lese mer om nettleie her.

• Det finnes bare ett nettselskap i hvert område, og kundene kan derfor ikke velge nettselskap. Strømleverandør står man derimot fritt til å velge.

• For en gjennomsnittlig husholdning med et forbruk på 20.000 kilowatt time (KWh) per år økte nettleien, inkludert avgifter med 4,3 prosent fra januar 2016 til januar 2017.

Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

• Dette tilsvarer en økning på 460 kroner i året.

• Tall hentet inn fra nettselskapene, viser at nettleien for en gjennomsnittlig husholdning økte fra 51,3 øre per kilowatt time i 2016 til 53,6 øre per kilowatt time i 2017, inkludert alle avgifter, ifølge NVE.

Sett bort fra alle avgiftene økte nettleien fra 26,5 øre per kilowatt time (KWh) til 27,9 øre per kilowatt time.

• Totalt skal nettselskapene investere 140 milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene. Årsaken er at deler av det norske kraftnettet er aldrende, noe som krever store investeringer.

• Nettselskapene må skifte ut kraftlinjer som nærmer seg slutten av sin levetid og begynner å forfalle, i tillegg til å sikre kapasitet til å ta imot strøm fra ny småkraft og vindkraft.

Kilde: NVE og Norgesenergi

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
19.06.2018
14:27
19.06.2018 15:54



Mest lest

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Colourbox

1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon. Problemet? De hadde ingen ansatte


Flere saker