JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinner i bygg- anlegg, elektro- og bilbransjen i Trøndelag:

Seksuell trakassering på arbeidsplassen: Et flertall av kvinnene her har opplevd det

63 prosent av kvinnene i mannsdominerte yrker i Trøndelag har vært utsatt for seksuell trakassering, eller opplevd at andre har blitt det, ifølge ny undersøkelse.
NEDSLÅENDE: Liv Beate Eidem presenterte de nedslående tallene om seksuell trakassering under halvårsmøtet i Elektroarbeiderens Fagforening Trøndelag torsdag.

NEDSLÅENDE: Liv Beate Eidem presenterte de nedslående tallene om seksuell trakassering under halvårsmøtet i Elektroarbeiderens Fagforening Trøndelag torsdag.

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Spørreundersøkelsen er gjennomført av nettverket Kvinner i teknikk og håndverk, som er for kvinner som jobber eller går på skole innen yrkesfagretningene Bygg- og anleggsteknikk (BA), Elektrofag (EL) og Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). Nettverket er basert i Trøndelag, men har flere søsternettverk over hele landet. På Facebook har Nettverket 379 medlemmer.

Opplevelser i arbeidslivet

Undersøkelsen gikk ut til i hovedsak kvinner i teknikk og håndverk-gruppa på Facebook. Etter en dag ble den også delt på flere tilsvarende grupper.

– Det var en kort spørreundersøkelse som vi holdt i hovedsak for å få vite litt om hvordan jentene opplever arbeidslivet, forteller Liv Beate Eidem, en av initativtakerne bak nettverket.

Rundt 80 prosent av svarene kom fra kvinner i bygg- og anleggsbransjen, av dem rundt 38 prosent fra elektro. 20 prosent av de spurte jobber i bilbransjen.

På spørsmål om kvinnene føler seg velkommen på arbeidsplassen svarte 69 prosent at, ja, jeg er en del av gjengen. 45 prosent av de spurte jobbet alene som kvinne på arbeidsplassen. Hva arbeidsgiver angår svarte 38 prosent at de var veldig flinke, men så mange som 16 prosent svarte nei og at mye kunne ha vært gjort annerledes. Hele 74 prosent svarte at de ikke hadde noen egne sosiale arrangementer for kvinner på arbeidsplassen.

På spørsmål om hvor lenge de trodde de ville stå i arbeid som elektriker eller annet yrke innen bygg- og anlegg, svarte svært mange at de ikke så for seg å stå til pensjonsalder.

Statistikken til fagforeninga viser da også at et stort flertall av de kvinnelige medlemmene er unge og svært få av dem over 30 år. Tilsvarende for menn dropper antall medlemmer først når de runder 40 år. Det er et ungt yrke, men særlig ungt blant kvinnene.

Saken fortsetter under bildet.

ØVELSE: Fra øvelsen som ble gjennomført under innlegget om seksuell trakassering. Det er forskjell på hva folk anser som greit eller ikke greit.

ØVELSE: Fra øvelsen som ble gjennomført under innlegget om seksuell trakassering. Det er forskjell på hva folk anser som greit eller ikke greit.

Knut Viggen

Sommergave til kvinnene

Fagforeninga sendte ut en spesiell invitasjon til foreningens kvinnelige medlemmer og det møtte rundt 30 i tillegg til delegatene fra klubbene, totalt rundt 70 medlemmer og tillitsvalgte.

Før sommerferien sendte Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag ut en sommergave til alle 130 kvinnelige medlemmer i foreninga. Det var boken "Det jeg skulle sagt", en håndbok mot seksuell trakassering. På halvårsmøtet kom en av forfatterne, Anja Sletteland, for å snakke med utgangspunkt i boka.

Det ble lagt opp til en debatt etter Slettelands presentasjon. Blant dem som tok ordet var Torill, lærling i Vintervoll, som forteller at i hennes bedrift arrangeres det jentekvelder, noe som er særlig trivelig når man er helt fersk i yrket.

Egne historier

Hos Caverion har jentene fått tilbud om egen personlig trener, for å trene opp fysikken slik at de skal bli enklere å ta tunge løft i jobben.

– Vi synes det er et veldig bra tiltak, sier de.

Ann-Elin hos Bravida forteller at de er tre kvinnelige montører for tiden.

– Det er for lite. Vi hadde flere før, men mange har slutta. Nå forsøker bedriften å rette opp dette. Vi har egne dametreff, og de har satt alle Bravida-damene på én avdeling.

Kenneth Andersen, klubbleder i Caverion Trondheim og bas, merker at kvinnene er en minoritet ute på anleggene.

– Det er litt vanskelig å være en av få. Vi gutta må trå til og være der for jentene, sier han.

Lasse i Sønnico fortalte at de har en kvinnelig voksenlærling og ønsker å vite hva de kan bidra med.

Kim Johansen i Norske Skog Skogn sier de ikke har damer i klubben, men ellers på jobben.

– Vi har godt av å ha damer rundt oss på arbeidsplassen. Jeg har ikke noen fasit, men i en perfekt verden skal det ikke være noen forskjell på å være kvinne eller mann, eller noe som heter manneyrker og dameyrker, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

EGEN TRENER: Hos Caverion har jentene fått tilbud om egen personlig trener. Det synes de er veldig bra.

EGEN TRENER: Hos Caverion har jentene fått tilbud om egen personlig trener. Det synes de er veldig bra.

Knut Viggen

– Ikke tilrettelagt for jenter

Tor Inge Nordbotten, nestleder i Vintervoll-klubben og bas, kommer fra prosjekt der det var 50 prosent kvinner og 50 prosent menn.

– Det var ikke tilrettelagt for kvinner da vi kom dit. Det var noe vi måtte si fra om. Nå har vi hver vår inngang, og spisebrakka ligger i midten. Mitt inntrykk er at det hjelper på humøret med kvinner på arbeidsplassen. Møte en smilende rørlegger, for eksempel. Damer ser ting fra en annen vinkel, sier han.

– Min største bekymring rundt seksuell trakassering er andre fag som kommer inn på anlegget.

Lars Roar Mjøen, organisasjonssekretær i Elektroarbediernes Fagforening Trøndelag, fortsetter der Tor Inge slapp.

– Brakkeforholdene Tor Inge snakker om er en veldig bra ordning, men de måtte kjempe for det. I 2009 var Caverion med på oppstarten av Jenter i Bil og Elektro, forløperen til Kvinner i Teknikk og Håndverk. Allerede da var det snakk om egne innganger for kvinner og menn. Så kan man jo spørre seg hva som har skjedd på de ti årene som har gått.

Runar Andreas Lein mener det er veldig bra at så mange damer er på møtet.

– Men jeg beit meg merke i tallene til Liv Beate. De er selvsagt altfor høye. Det kan vi ikke leve med. Som tillitsvalgte må vi fokusere på dette og vi har en jobb å gjøre, sier han.

– Trist og skamfullt

Eystein Garberg, leder i fagforeninga, sier det er forferdelig trist at de må snakke om at arbeidsplassene skal være tilrettelagt for begge kjønn.

– At vi skal bruke ressurser på snakke om å fremme dette som en tariffsak, er jo en skam. Det skal ikke være nødvendig å true med streik for å få dette til, sier han.

Han har inntrykk av at folk som kommer nye inn i arbeidslivet ikke helt skjønner hva de blir utsatt for, sier Garberg, som selv fortalte en historie fra sin egen tid som lærling, med en mer enn dobbelt så gammel kollega som viste interesse for ham langt utover det vanlige.

– Han ville invitere meg hjem til seg, hadde noen filmer han foreslo vi skulle se i lag. Jeg skjønte jo ganske fort hva slags filmer det var snakk om og jeg syntes det var veldig kleint. Vi var fem lærlinger den gangen, og flere hadde opplevd noe lignende. Den gangen forsøkte vi å fleipe det bort, det skjedde ikke mer enn det, men jeg har tenkt på det i ettertid i forbindelse med den økte oppmerksomheten rundt seksuell trakassering. Vi må tørre å komme opp med de vonde historiene også, ikke bare de gode, sier Garberg.

Annonse
Annonse