LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Nesten alle eksempler på sosial dumping innenfor elektro og tele har Forbundet sentralt fra Hordaland, forteller Jan Olav Andersen fra EL & IT.

– Jeg sitter med en følelse av at det ikke er fordi Hordaland er et sosial dumping-høl, men at Hordaland evner å avdekke flere tilfeller.

Han håper flere kan gå i samme fotspor ved å være mer årvåken.

– Vi må reise bevisstheten i egne organisasjonsledd, ikke minst hos tillitsvalgte i innkjøpsbedriften. Hvilke standarder setter man, og hvilke system lager man for å følge opp, sier Andersen.

– Vi som forbund, arbeidstaker og tillitsvalgte må stå i spissen for at vi skal ha kvalitet, kompetanse, nærhet og en nasjonal industri som kan sørge for helt essensiell infrastruktur som telenett og strømnett.

Når det gjelder tilfellet som ble avdekket og omtalt i august i år, med dårlig sikrede rumenske arbeidere på tak på vegne av Netcom, med 7,5 kroner i timen i lønn og trussellignende klausuler om bøter i arbeidskontrakten, forteller Ove Toska og Åge Blummenfelt fra EL & IT distrikt Hordaland og Sogn og Fjordane at de følger opp saken.

Må følge med

Fra før følger de også opp den såkalte Hardangerbru-saken, som nærmer seg en løsning etter at distriktet har kjempet siden mars 2011 for utbetalinger til de involverte.

– Det er krevende, men fagforeningens oppgave er å jobbe med sosial dumping når det oppdages, og forfølge, grave og sørge for at de får lønna de skal ha. De er krevende og langsiktig arbeid, sier Blummenfelt.

I broens tilfelle er siste utvikling at det nå har blitt sendt brev til alle 14 som jobbet der med hvor mye de skal få, og det avventes svar på at de involverte aksepterer beløpet.

– Vi må følge med og påse at pengene kommer. Det er ingen garanti at de gjør det selv om noen strå frem og sier de personlig skal sørge for at pengene blir utbetalt, sier Toska.

Han har vært borti mye rart. Utfallet varierer. Noen får pengene de skal ha utbetalt og er godt fornøyde. I andre tilfeller gis det medhold til utbetaling, men så slår bedriften seg selv konkurs før et nytt tilsvarende selskap eventuelt startes fra konkursboet. Andre ganger er representanter i banken på vegne av arbeidstaker når pengene skal utbetales.

– Det er i en del tilfeller organisert virksomhet og mafia vi slåss mot her, sier Toska.

Kompliserte miljøer

Men det er til tider snakk om vanskelige miljøer å komme i tett kontakt med.

– Mange har fått grei beskjed om at de umiddelbart får sparken og blir kastet ut av landet om de snakker med tillitsvalgte. Andre kommer fra steder der fagforeninger har en litt hard historie, der fagforening, myndighet og arbeidsgiver var det samme, sier Blummenfelt.

Ifølge Toska er det likevel viktig å ta de lange kampene på andres vegne.

– De snakker sammen på Facebook i miljøene sine, men det tar tid å bygge opp tillit og vise hvem vi har, særlig blant dem som har vekslende erfaringer med fagforeninger i hjemlandet. Vi må få flere gode eksempler for å vise at vi har ærlige hensikter, sier han.

Han garanterer at distriktet skal fortsette å avdekke saker. For lengst har de laget et banner, uten spesifikke selskapsnavn, med teksten «Bygget med sosial dumping». Den kan sånn sett brukes universelt når tilfeller rulles opp.

– Vi må vise dem at vi ikke er ute etter å utestenge dem fra arbeidsmarkedet, men at arbeidsimmigranter og gjestearbeidere skal ha samme vilkår som vi har og som er alminnelig i bransjen. Det skal være ordentlige ansettelses- og lønnsvilkår, først da er vi fornøyde.