Solidaritet med Honduras - en historie om forandring

– Jeg tenker at dette er noe vi ikke ser så mye av ellers, der folk fra et sted i verden ønsker å støtte folk på et helt annet sted i verden. Dette er ikke veldedighet, eller hvit skyldfølelse, dette er ikke noe som gjøres for å rense deres samvittighet, sier Cristina Delacruz, som leder Norsk Folkehjelps virksomhet i Latin-Amerika fra sitt utgangspunkt i Equadors hovedstad, Quito.

Norsk Folkehjelps landprogram i Honduras kjenner hun godt og etterhvert har hun også knyttet kontakter med EL og IT Forbundet, som siden 2012 har vært samarbeidspartner for Norsk Folkehjelp i Honduras.

(artikkelen fortsetter under bildet)

I 2023 var hun en liten uke i Honduras da representanter fra forbundet deltok på et energiseminar i regi av Norsk Folkehjelp og organisasjonene de støtter i byen Tela nord i landet.

Samme år vedtok også landsmøtet i forbundet å støtte Honduras-arbeidet i en ny fireårsperiode. Fram til og med 2026 bidrar forbundet med 800.000 kroner til folkehjelpas arbeid.

Før sommeren i år besøkte hun også landsstyremøtet i EL og IT Forbundet for å fortelle om folkehjelpas arbeid i landet. Og her er det virkelig blitt sannhet i folkehjelpas slagord "Folk forandrer verden". Fra et vanskelig utgangspunkt for drøyt 12 år siden - da Norsk Folkehjelp og EL og IT Forbundet undertegnet den første samarbeidsavtalen om Honduras - har forandringens vind de to-tre siste årene feid over det lille mellomamerikanske landet.

Fra bananer til narkohelvete

Honduras har gjennom historien vært betraktet som USAs bakgård. De store amerikanske fruktselskapene dominerte økonomien i det 20. århundret og begrepet "bananrepublikk" passet godt på det mellomamerikanske landet.

Honduras var også et av landene som opplevde en oppblomstring av fagforeninger og sivilsamfunn på 1950-tallet, det var med andre ord et samfunn der det i tillegg til mektige landeiere også fantes betydelige progressive krefter.

I 2009 ble situasjonen i landet kraftig forverret etter et statskupp, mange mener dette kuppet ble støttet av USA. Da var Hillary Clinton USAs utenriksminister. Det førte til et folkelig opprør, som ble hardt slått ned på.

(artikkelen fortsetter under bildet)

I 12 år deretter ble Honduras styrt av en neoliberal regjering med sterke bånd til narkotika-kartellene. Begge de to presidentene som fulgte hadde sterke bånd til narkotikatrafikken og korrupsjon, i følge Delacruz.

– Det var en sterkt militarisert og undertrykkende stat, sier hun.

75 prosent av all narkotikatrafikk til USA går gjennom Honduras. Man regner med at så mange som 50.000 mennesker har dødd på grunn av vold de siste 10 årene. Hundrevis av ledere og medlemmer av sosiale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere er blitt myrdet, fengslet eller tvunget i eksil.

Ett av de mest kjente ofrene for volden var Bertha Cáceres, en svært kjent sosial leder, kvinneleder og miljøverner, som ble myrdet i 2016.

2022, et vendepunkt

Opposisjonen mislyktes i å vinne makten tilbake ved presidentvalget i 2016, men fem år etter klarte de endelig å samle seg i en bred koalisjon og denne gangen ble det et valgskred. I desember 2021 vant Xiomara Castro presidentvalget med mer enn 60 prosent av stemmene, 12 år etter at hennes mann ble avsatt som president.

– Det ble et vendepunkt for Honduras, mener Delacruz.

Den nye samlingsregjeringen har siden 2022 gjort en rekke endringer, blant annet gis det støtte til mellomstore og små virksomheter, energisubsidier til fattige og lavinntektsfamilier, skolestipender for unge, fattige. Morgenen etter at hun tiltrådte som president ble også abortpillen legalisert, etter at den hadde vært forbudt under den forrige konservative regjeringen. Honduras har i flere tiår slitt med undetrykking av og vold mot kvinner og denne endringen representerer et stort skritt i riktig retning for dem.

Det er også bebudet en massiv rehabilitering av skolebygg over hele landet.

(artikkelen forsetter under bildet)

– Men enkelt er dette ikke, hun har ikke majoritet i kongressen, noe som gjør det vanskelig å oppnå virkelige endringer og utfordre dem som i realiteten sitter med makten i landet, sier Cristina Delacruz.

Den tidligere presidenten, Juan Orlando Hernandez, ble utlevert til USA i 2022, på initiativ fra blant annet USAs visepresident og nå demokratenes presidentkandidat i høstens valg, Kamala Harris. Han soner nå en lang fengselsdom i USA for sin tilknytning til narko-kartellene.

Norsk Folkehjelp er partnere med åtte forskjellige organisasjoner, i Norge kjenner vi kanskje Padre Melo, som ble tildelt Raftoprisen for noen år siden. Han leder Radio Progreso.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Berta Cáceres organisasjon, COPINH, er en annen av organisasjonene i porteføljen. I dag er det datteren Bertina som leder COPINH. Norsk Folkehjelp har vært involvert i å få rettslig forfølgelse av de som sto bak drapet på mora.

Cristina Delacruz sier regjeringen nå har stor støtte, men at det fortsatt er vanskelig for en del av organisasjonene folkehjelpa samarbeider med. Mye av jorda er fortsatt i private hender, men jeg tror organisasjonene anerkjenner at forandring vil ta tid, sier Delacruz.

Politisk solidaritet

Hun sier støtten fra EL og IT Forbundet er svært viktig.

– I Norge har fagforeningene spilt en stor rolle i byggingen av det sosialdemokratiske samfunnet. Dere anerkjenner kampen fagforeningene har ført gjennom historien, dere ser at andre folk i andre deler av verden vil måtte ta den kampen under langt vanskeligere omstendigheter og det at dette er grunn nok til å anerkjenne at disse kampene er de samme og at dere ønsker å hjelpe i denne kampen, det er solidaritet, det er ikke veldedighet, sier Cristina Delacruz.

– Dere er arbeidere, dere er ikke rike folk som skriver ut sjekker, støtten dere gir kommer fra deres egne lønninger og det betyr noe for dere å gi det bort, fordi dere anerkjenner dere selv som arbeidere og folk som kjemper, fortsetter hun.

Støtten Norsk Folkehjelp gir er også organisert på en annerledes måte.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi kommer ikke inn med "Norsk Folkehjelp-agenda". Vi samtaler med partnerne, og spør dem, hva er deres agenda? Hva er deres prioriteringer?, Hvordan jobber dere for å styrke deres arbeid, hvordan kan dere bli sterkere slik at dere blir mer effektive i deres daglige kamper og utfordringer ? Hvis de sier at de vil bli bedre på kommunikasjon, ønsker flere samlinger, ønsker å engasjere flere folk og få flere medlemmer, da kan vi tilby støtte.

– Når folk i Honduras ser at det er en fagforbund fra Norge som er opptatt av og gjerne vil lære mer om deres situasjon, da forstår de dette som politisk solidaritet og de føler seg ivaretatt, de føler at de har allierte, at de ikke er alene, sier Cristina Delacruz.