Norge kan bli en stor «kraft-IT-nasjon»
Statkraft-sjefen spår lys fremtid for norsk kraftbransje, men den vil være IT-basert
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen tror på økt kraftoverskudd i Norden og store muligheter i fremtiden for folk som vil jobbe med energiproduksjon, men ikke minst innen utvikling av avanserte styringssystemer.
GRØNN FREMTID: Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener Statkraft er godt posisjonert til å bidra med dekarbonisering av energisystemet.
Leif Martin Kirknes
knut.viggen@lomedia.no
– Alt som trenger energi trenger også avanserte styringssystemer, det gjelder ikke minst innen kraftbransjen, både på produksjonssiden og på forbrukssiden. Vi ser jo at veldig mye av den nye forretningsutviklingen som skjer er IT-basert. Det gir veldig spennende forretningsmuligheter. Fra norsk side kan vi utvikle modeller som kan få gjennomslag internasjonalt og som ikke er basert på kraften vår, men på IT-systemene våre, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen til frifagbevegelse.no/Nettverk.
To tungvektere
Ledelsen i EL og IT Forbundet hentet inn to tungvektere i den norske kraftbransjen til landsstyremøtet i Drammen siste uke, vassdrags- og energidirektør i NVE, Per Sanderud, og Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.
Og hadde ikke tillitsvalgte fra installasjon, energi og IT-miljøene kunnskap om utviklingstrekkene i norsk og internasjonal kraftpolitikk fra før, fikk de i alle fall et godt innblikk i dette i løpet av en drøy times tid med presentasjon.
Les: NVE-direktøren tror nettleien skal øke med 30 prosent de neste årene.
Størst på fornybar
Rynning-Tønnesen er sjef for Europas største produsent av fornybar kraft. Statkraft er samtidig en av de ti ledende vannkraftprodusentene i verden og den bedriften som bidrar med mest verdiskapning i Norge på land - uansett bransje.
Samtidig styrer Statkraft i dag langt over 1.000 vindparker rundt om i Europa for andre produsenter. Går det som Rynning-Tønnesen og Statkraft ønsker og håper kan selskapet om noen år innta posisjonen som Europas største IT-leverandør til kraftverk som eies av andre.
– Vi er i ferd med å bli en stor strømprodusent, men en enda større leverandør av tjenester innen markedsadgang, forklarte Statkraft-sjefen.
– Får vi noen titusen kraftverk vil vi virkelig kunne oppnå skala, sia han.
Vekst i vind og sol
Rynning-Tønnesen ser at kraftmarkedene er i stor endring. Det skjer en veldig sterk vind- og solkraftvekst i hele verden.
– Den er en like sterk trend som da vi gikk fra fasttelefoni til mobil eller fra skrivemaskin til PC, hevdet Statkraft-sjefen.
På produksjonssiden skjer det en dekarbonisering. Fornybar kraft blir billigere, mens kullkraft taper. Kostnadene for å bygge nye kullkraftverk ligger på rundt 45 euro per MWh og gjelder alle markeder. I Norge bygges det vindkraftverk for litt over 30 euro per MWh. I India, der først og fremst sol er i vinden, ligger kostnadene for solkraftutbygging på det samme.
– Det er et rush i India. Vi selger mye der, sa Rynning-Tønnesen.
– Dette har snudd bare i løpet av det siste tiåret. Hundrevis av planlagte kullkraftverk blir ikke bygd, det skjer ikke av klimahensyn, men på grunn av økonomi.
Han tror ny vannkraftutbygging i Norge vil møte på et kostnadsproblem i forhold til vindkraft. Kundene kommer også mer i sentrum. Veldig mange applikasjoner som skal regulere strømforbruket i takt med tilgangen på strøm tilbys kundene.
Fornybart til 2040
Statkraft tror utviklingen av fornybarteknologien frem mot 2040 vil føre til at både vannkraft, havvind og sol vil vokse. Vannkraft vokser til rundt 1.800 GW globalt, havvind vil tidoble seg, men likevel utgjøre lite globalt, mens sol vil vokse til enorme 3.500 GW globalt.
– Det vokser så fort at mellom 40 og 70 prosent av all produksjon vil være fornybar i løpet av 20 år. I slutten av dette århundret vil omtrent alt av det vi produserer være fornybart, med et lite innslag av atomkraft, sa Rynning-Tønnesen.
Det som i stor grad vil bli slått ut er kull. Også gass vil gå noe ned, men Statkraft-sjefen tror Norge fortsatt vil kunne levere gass i mange år til. Noe som beroliget EL og IT-tillitsvalgte med medlemmer i olje- og gassbransjen.
Om utbytte
I fjor solgte Statkraft unna alt selskapet eide innen offshore vind, dette for å skaffe finansiering til vannkraft- vind- og solprosjekter. I juni 2017 vedtok Stortinget en ny utbyttemodell som innebærer at Statkraft deler ut et utbytte på 85 prosent av realisert overskudd fra norsk vannkraftvirksomhet og 25 prosent av realisert overskudd fra øvrig virksomhet. Det er også enighet om at avtalen skal gjelde i fem år.
– For oss er det viktig at Staten opprettholder den utbyttepolitikken som er vedtatt. Det er utrolig krevende å måtte selge unna virksomhet, slik vi måtte i fjor, fordi utbyttepolitikken endres, sa Rynning-Tønnesen.
Utenlandsforbindelsene
Statkraft-sjefen sier kraftoverskuddet i Norden vil øke i årene fremover og at det vil være en kjemperessurs.
– Vi må passe på at dette fortsatt vil gi gode avtaler for den industrien vi allerede har, for ny industri, men også for økt utveksling med utlandet, sa han.
– Det er gitt konsesjoner på i alt 60 TWh i ny vindkraft i Norden, som enda ikke er besluttet utbygget. Veldig store ressurser kan bygges ut, så det blir ingen kraftmangel her selv om forbruksveksten skulle bli større enn vi tror.
Rynning-Tønnesen mener kraftutvekslingen bør gå mest mulig direkte.
– Å gå via Danmark vil gi en ekstra kostnad, når vi handler direkte tilfaller halvparten av inntektene oss. Nasjonaløkonomisk er det bedre jo flere direkte kabler vi har.
Kraftprisen skal opp
Prismessig vil norske strømpriser og strømpriser på Kontinentet følge hverandre, konstaterer Statkraft-sjefen.
– Fordi Norge har et kraftoverskudd vil prisen matematisk alltid ligge rett under Tyskland. Og kraftprisen skal opp. Tyskland skal for eksempel stenge alle sine atomkraftverk innen 2022. Jo flere kabler vi får, vil den norske prisen bevege seg likt, men så lenge det er en begrensing vil prisen ligge litt under.
Ikke redd kablene
– En kabel krymper prisforskjellen med mellom ett og to øre per KWh. Men det er en statisk analyse. Kabler gir muligheter for økt vindkraftutbygging og da vil prisøkningen bli tilnærmet null, sa Rynning-Tønnesen.
– I mitt resonnement burde man ikke være redd for kabler. Det vi må sørge for er at vi overvåker kraftverkene våre så effektivt som mulig og bygger vindkraft som vil gjøre norsk industri konkurransedyktig. Det vil bli enda viktigere inn i det handelskrigsregimet vi nå ser vokser fram i verden, sa Rynning-Tønnesen.
Vilkårsrevisjoner
En annen bekymring som dukket opp under Acer-debatten var spørsmålet om effektkjøring i norske vassdrag. Miljøvernere og laksefiskere er blant dem som ønsker begrensninger, eller såkalte vilkårsrevisjoner.
Statkraft-sjefen mener vilkårsrevisjoner kan gi tap av kraft og fleksibilitet.
– Da tar vi vann fra eksisterende kraftproduksjon og det har en stor kostnad. Summerer vi alle krav vi har fått på våre kraftverk vil det medføre et tap på 3 TWh.
– Hvis vi får pålegg om å holde vannstanden på et gitt nivå vil mer vann kunne renne over kanten ved flom og vi vil få fleksibilitetstap. Det er helt påtagelig hvor bedre flomkontrollen er i vassdrag som har utbygd vannkraft enn de som ikke kar det. For oss er det viktig å ha politisk støtte for at dette gjøres på en mest mulig balansert måte, sa Christian Rynning-Tønnesen.
ARBEIDSKRAFT: Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sier kraftbransjen trenger arbeidskraft i årene fremover, det gjelder også fagarbeidere.
Leif Martin Kirknes
Overrasket over Acer-debatten
Christian Rynning-Tønnesen ble overrasket over vinterens hete Acer-debatt. – Mange spørsmål ble viklet inn i hverandre som egentlig var ganske forskjellige, sier Statkraft-sjefen.
knut.viggen@lomedia.no
– Dette med kabler er jo noe vi har full kontroll på, det ville ikke blitt berørt av innføringen av denne energimarkedspakken og Acer, men det ble like fullt trukket inn i debatten. Også strømprisene ble sentrale. Men jeg tror det er slik debatter gjerne er, at folk blir engasjerte og at man bruker de synspunktene man har og trekker dem inn i en debatt, så det var kanskje vanskelig å unngå, sier Rynning-Tønnesen til fri fagbevegelse.no/Nettverk. Han tror at når vi får det litt mer på avstand blir det viktig å se på hver enkelt del og ha en seriøs debatt på hvert enkelt område og ikke vikle alt som har med energi å gjøre sammen i én stor diskusjon.
Norsk selvstyrerett
– Det underliggende her er norsk selvstyrerett og i hvilken grad vi skal være villige til å underlegge oss fellesinstitusjoner som er flernasjonale, sier han.
Statkraft-sjefen sier det har vært et viktig prisnipp i norsk politikk lenge at vi vil ønsker å ha en selvstendig rolle og ikke bli svelget inn i store systemer.
– Jeg tror det er det som gjør at denne debatten har fått så mye oppmerksomhet, sier han.
– Det å kunne ha nasjonal kontroll både på det vi beslutter og på ressursene våre.
Tjent med Acer
Han sier Norge er vel tjent med å knytte seg til et flernasjonalt organ som Acer.
– Det dette dreier seg om er å ha et organ som koordinerer reguleringsmyndighetene for energi i Europa og der trenger man jo en eller annen form for flernasjonal koordinering og Norge er veldig tjent med at dette blir noe av. Altså det motsatte, om alle land skulle prøve å forhandle bilateralt med hverandre ville vært helt håpløst for oss, både på kraft som sådan, men også på alle andre varer, sier han.
– Mitt syn er at så lenge disse institusjonene - som Acer - er forsvarlig konstruert og styrt på en god måte, så er vi tjent med en grad av koordinering i Europa som også omfatter Norge. Jeg tror det tjener oss vel, men så får vi passe på måten dette styres på, at vi ikke avgir styringsrett på en sånn måte at vi ødelegger for oss i framtiden. Balansen er viktig, men det må ikke ende opp med at vi er imot koordinering mellom land, vi må bare passe på at vi ivaretar våre egne interesser, sier Rynning-Tønnesen.
