Talentjakt med åpent sinn
Telenor Open Mind jakter på ellers oversette arbeidstalenter rett fra Navs brukerregistre.
REKRUTTERING: Ingrid Ihme, direktør i Telenor Open Mind, kom selv inn i Telenor-systemet gjennom nettopp Open Mind-programmet. Her i samtale med Telenor Norges administrerende direktør Berit Svendsen etter et møte med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson på Fornebu i august.
Leif Martin Kirknes
Leif.kirknes@lomedia.no
Ifølge administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, er selskapet nødt til å snu alle steiner i jakten på de beste hodene. Derfor jakter selskapet aktivt etter arbeidskapital hos NAV. Der hoper de sammen kremkompetansen de trenger, blant innvandrere og folk med funksjonshemminger som det øvrige arbeidslivet av en eller annen grunn ikke har turt å satse på.
– Kunnskapsbedrifter som Telenor kan ikke la være å se på mennesker med funksjonshemminger og innvandrere når vi ansetter. Vi trenger de beste, sier Svendsen, som legger til at en av selskapets aller beste på IT er en rullestolbruker som har kommet inn denne veien i selskapet.
– Nettopp på grunn av sin funksjonshemming har Alexander måttet løse hverdagsproblemer hele livet sitt, som har gjort ham til en tilsvarende god problemløser også innen IT. Telenor har ikke råd til å la være ansette sånne som ham, særlig i en bransje der det allerede er mangel på kompetanse.
Mange blir værende
Telenor har kalt konseptet Open Mind. Siden 1996 har arbeidstreningsprogrammet vært en egen avdeling i Telenor, etter at det fulgte med fra oppkjøpet av April Data i ‘94. Programmet skal hjelpe til å løse en problemstilling som biter seg selv i halen: Uten erfaring får du ikke jobb, og uten jobb får du ikke erfaring.
Telenor får tips om interessante kandidater fra lokale Nav-kontor landet rundt, tar de mest lovende inn til tøft «jobbintervju». Kremen av disse slipper inn i Telenors arbeidsmarkedstiltak, 5-6 personer per kull, tre kull per år, opptil 21 måneders varighet. Akkurat nå er det rundt 23 med i programmet.
Kandidatene kartlegges, får relevante kurs og deretter tett oppfølging. Daglig er de i kontakt med en av de to coachene NAV dekker for Telenor. Coachene veileder kandidatene innen selvutvikling, lærer dem å bli tydelige og trygge.
I 2010 startet Telenor et tilsvarende program rettet mot innvandrere i det sentrale Nav-systemet. Årlig er det her to uttak á fem personer i dette noe kortere programmet. 26 har siden 2010 vært gjennom programmet, 20 av dem har fått jobb etterpå, 18 av disse har fått relevant stilling i forhold til kompetanse.
I tiltaket fra 1996 har 186 vært gjennom, 102 av disse har fått jobb, seks har tatt videreutdanning. Kanskje rundt 80 prosent har fått videre jobb i sin praksisplass hos Telenor direkte eller indirekte via underselskaper og partnere.
Tøffe krav
For det er noe av gulroten for selskapet – om Telenor liker arbeidet som blir gjort ekstra godt, kan de enkelt og greit ansette vedkommende. For dette er et arbeidstreningstiltak som er så nær arbeidslivet du kan komme, noe Telenor tror er en stor del av suksessen.
– Nøkkelen til integrering er at man matcher interesse og utdanning med riktig jobb og at man klarer å se at det er snakk om mennesker. Telenor Open Mind er bistand inne i Telenor, og er så nær arbeidslivet man kan komme, sier Ingrid Ihme, administrerende direktør i Open Mind.
Selskapet understreker imidlertid at de tillater seg å stille tøffe krav for å få mest mulig ut av programmet. Telenor har for eksempel lite behov for å ansette en utdannet lege til å svare på kundeservice-telefoner eller en utdannet baker til å designe mobilnettverk.
– Vi kan ikke ta imot alle. Vi har krav om kompetanse og vil ha rett match, selv om det til gjengjeld er uavhengig av diagnose og kultur – for oss spiller det ingen rolle om du må ha med tre hjelpeassistenter, så lenge du har kompetanse vi trenger, sier Tommy Rovelstad, leder for Telenor Open Mind.
– Dette handler om kvalitet, ikke veldedighet. Vi er et spisset program og kan ikke hjelpe alle. Vi stiller kav, men da kan også kandidatene stille krav tilbake til oss, og NAV kan stille krav.
Mangfold i arbeidslivet
Programmet er en vinn-vinn-vinn-situasjon, mener Ihme. Telenor får rekruttert blant flere grupper – og selv om Ihme ikke sier det, er det ikke til å stikke under stol at det også utad ser bra ut for selskapet. Staten får flere skattebetalere.
– Også er selvfølgelig den største gevinsten for arbeidskraften selv, som får muligheten til å realisere seg selv. For meg og mange i min situasjon er et av de store ønskene å få være vanlig. Å ha en vanlig jobb og ikke skille seg så veldig ut skaper en stolthet. For meg føles det for eksempel deilig å ta bussen til jobben om morgenen. Da sitter jeg der og er trøtt, akkurat som alle andre, sier Ihme og smiler.
Rovelstad stemmer i og mener ordninger skaper et mer normalisert samfunn for grupper som tradisjonelt er ekstra disponert for å møte fordommer.
– Det skaper et mangfold. Innvandrere eller folk med funksjonshemminger som er i arbeid hos oss blir alminneliggjort. Sånn som jeg som sitter i rullestol, jeg har blitt et såpass vanlig innslag at folk for lengst har sluttet å snu seg i kantina, sier han.
Ihme skryter av fagforeningene i Telenor, som er nære støttespillere av opplegget.
– I alle år har vi hatt et nært samarbeid med fagforeningene, som har gitt god støtte. De har vært en støttespiller, sier Ihme, som trekker også trekker frem trepartssamarbeidet og IA-avtalen som avgjørende for programmets suksess.
Relaterte dokumenter:
Bransjeforeningen Attføringsbedriftenes svar
Les også:
De svakeste på anbud (14.05.2014)
Attføring på anbud (12.06.2014)
For oss spiller det ingen rolle om du må ha med tre hjelpeassistenter, så lenge du har kompetanse vi trenger
Tommy Rovelstad, leder Telenor Open Mind
Håper spisstiltakene får sin sjanse
Telenor støtter upopulær Robert Eriksson-høring, men er ikke helt uten innspill.
leif.kirknes@lomedia.no
– Jeg visste jeg kom til å få kjeft for dette forslaget, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP).
I mai sendte han ut en høring som har skapt skarpe reaksjoner i enkelte miljøer. Ministeren har i denne blant annet foreslått å åpne for økt konkurranse i det ellers lukkede anbudssegmentet der rene attføringsbedrifter henter oppdrag.
– Smaker av populisme, var den umiddelbare kommentaren fra direktør for Attføringsbedriftene i NHO, Johan Martin Leikvoll. "Attføringsbedriftene mener de svakeste gruppene vil lide når arbeidsministeren ønsker å sette arbeidsløse ut på anbud", oppsummerte NRK i ingressen. Leikvoll viser til internasjonal forskning som hevder at anbud med kommersielle interesser fører til resultatjag, som vil føre til at dem med de enkleste hindringene å overvinne vil bli satt i forsetet.
I dagens ordning med attføringsbedrifter kan det ikke tas utbytte fra de Nav-godkjente virksomhetene, som har ideelle eller statlige eiere og som årlig har 35.000 mennesker på arbeidsrettede kurs eller tiltak. Fra før er rundt 2600 tiltaksplasser anskaffet ved anbud, om forslaget fra høringsnotatet går gjennom vil det åpne for 9500 plasser ekstra, som i dag er reservert for attføringsbedriftene. Debatten har rullet siden forslaget kom, og nå er høringsrunden over. Blant skeptikerne til forslaget finner man blant annet KS, en hel rekke kommuner, NHO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og ikke minst LO sentralt.
At det er motstand å spore hos attføringsbedriftene selv, overrasker ikke Eriksson.
– Det er klart attføringsbedrifter som har monopol og som får milliardtilskudd uten å bli satt krav til, er i mot forslaget, sier han.
Telenor støtter forslag
Det er derimot en og annen som støtter forslaget i Erikssons høring. Blant annet Telenor. Det er noe av bakteppet for Erikssons besøk hos deres Open Mind-avdeling tidlig i august. Telenor har likevel noen innvendinger. "Dersom tilbudet skal ut på anbud må innholdet i bestillingene tilpasses alle, slik at det ikke bare er de store aktørene som har mulighet til å legge inn anbud", skriver selskapet i sitt høringssvar.
– Bestillingene vi ser er store og omfattende. Det kan være snakk om 50-100 folk som krav. For Telenors ordning, som er såpass spisset, har vi i så fall ikke nubbsjans. Vi har høy kvalitet, men kan ikke stille med 100. Om NAV ønsker større kvanta vil spisse program som Telenor Open Mind ikke få være med, med mindre vi melder oss på via et eksisterende program. Men i så fall er noe av vår frykt at ordningen går et hakk lenger unna arbeidslivet. Noe av Open Minds suksess mener vi skyldes Telenors eierskap til programmet, sier Tommy Rovelstad.
– Så små bestillinger, der mange får være med, er bra. Vi vil at flere bedrifter skal gjøre som oss, da er det ingen lur idé at det må gå via andre tiltak fremfor direkte til NAV, sier han blant annet under møtet med Eriksson.
Han legger videre til at det må være et poeng at anbud som legges ut må være tilpasset konkrete brukere.
Inspirert
Eriksson mener Telenors innspill er gode.
– Jeg ser poenget til Tommy Rovelstad og vil gjerne også et steg nærmere arbeidslivet. Noe av nøkkelen tror jeg ligger i god bestillerkompetanse hos NAV, det er nesten avgjørende at de har god kjennskap til det lokale næringslivet. Videre er det slik at om du har gode evner til å jobbe som kokk på et hotell, skal vi ikke sette deg hos en attføringsbedrift for å skru skruer. Da er det bedre om vi setter deg som kokk på et hotell slik at de gjerne sier "jøss, dette hadde jeg egentlig ikke trua på, men det fungerer jo bra", sier Eriksson.
Han er positivt innstilt til at Telenor stiller harde krav til dem som tas inn i Open Mind-programmet.
– Jeg er for krav. Det kan høres hardt og brutalt ut, men handler om å ha tro på folk. Krav handler om å bry seg, sier han.
Han mener mange attføringsbedrifter kan gjøre en god jobb, men har større tro på at rettede spisskompetansetiltak vil være riktige på sikt.
– Dette har vært et inspirerende besøk, sier han om turen til Telenor.
Innen januar 2015
Eriksson tror departementet vil ende opp med en løsning som kan gjøre flere til lags, både spissprogrammer som Open Mind og de større og mer generelle attføringsbedriftene.
– Nå skal det hele gå gjennom en høring der vi skal gå gjennom forskriftsendringer. Vi har ambisjoner om å slå to fluer i en smekk med en kombinert Stortingsmelding og Stortingsproposisjon. Målet er å være ferdig innen 1. januar 2015, så det kan tre i kraft, sier Eriksson til Nettverk.
Bakgrunnen for forslaget har opprinnelig vært å skape "et enklere system tilpasset brukernes behov", fordi "dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig", med mange "parallelle og overlappende ordninger". Målet til Eriksson er forenklinger og sammenslåing av ordninger.
Når i spør Telenor Norges administrerende direktør Berit Svendsen om hva hun tenker om skepsisen som har kommet frem i høringsrunden, svarer hun:
– Det er nok noe med at folk generelt ikke liker endring.
Flere saker
Relaterte dokumenter:
Bransjeforeningen Attføringsbedriftenes svar
Les også:
De svakeste på anbud (14.05.2014)
Attføring på anbud (12.06.2014)
