LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Tingenes internett, såkalt IoT, er hett. Vi i Nettverk skrev sist om det i utgave 6 i fjor, da teleoperatøren Telia arrangerte en konferanse om temaet. Denne uka har konkurrenten Telenor hatt konferanse om IoT og dessuten åpnet et IoT-laboratorium, samt åpnet deler av nettet sitt for utprøving.

At mobiltelefonen har internett oppleves kanskje ikke som så rart, men relativt ny teknologi gjør det nå mulig innenfor praktiske rammer også å koble opp ting som kjæledyr og parkeringsplasser på nett. Kjæledyrene så du kan se hvor de er via koordinater, og parkeringsplasser så du på forhånd kan se om det er ledig eller ikke.

Teknologien det er snakk om er ekstremt strømgjerrig, så batteriene kan vare i flere år. Derfor er det ingen problem å sende sauer med GPS-sporing på sommerbeite eller å grave ned parkeringssensorer under asfalt.

BYELSYKKEL: Byer som Oslo har et bysykkelproblem: folk sykler ned, men ikke opp. Kanskje kan elsykkel være løsningen. Disse er utrustet med en IoT-brikke så man vet hvor de er.

Leif Martin Kirknes

Ikke topp båndbredde, men tipp-topp dekning

Baksiden er at båndbredden er relativt lav, men så er da teknologien heller ikke laget for å vise «Game of Thrones». Det er små mengder sensordata som skal sendes, kanskje bare noen sekvenser med tall, for eksempel i form av koordinater eller temperaturmålinger, og dermed gjør det ikke noe at hastigheten for det som kalles Narrowband-IOT (NB-IOT) er på rundt en kvart megabit i sekundet (tilsvarer bortimot 4x ISDN-linje, for dem som husker internett på den tiden).

Det har også kommet noe som heter LTE-M (m-en står for machine) som byr på noe større båndbredde, på én megabit per sekund – langt unna hva du får på mobilen, der man under optimale forhold kanskje får 60 megabit i sekundet – men likevel nok til å for eksempel kunne overføre tale, stillbilder eller kanskje en videostrøm i svak oppløsning.

I tillegg har LTE-M vesentlig bedre dekning enn tradisjonell 4G – og NB-IoT enda bedre dekning enn dette igjen. Det kommer godt med for eksempel når en dampveivals skal begrave modemet under asfalt.

At IoT-teknologien er enklere enn det du finner i dagens moderne mobiltelefoner gjør også at kostnadene blir lavere. Abonnementsmodellen vi er kjent med fra mobiltelefoner må nødvendigvis også endres og tilpasses.

Åpnet lab

I går åpnet Telenor offisielt sin testlab for innovasjon, som skal brukes for å teste ulike løsninger innen IoT. Bedrifter og utviklere skal kunne møtes og teste ut sensorer og dingser sammen med Telenors egne nettverksspesialister.

Selskapet har også skrudd på NB-IoT på 26 lokasjoner i Norge for uttesting, blant annet steder som Svalbard, Bergen og Drammen. Det skal lanseres offisielt i oktober, og da vil også LTE-M slås på.

– Vi er jo nysgjerrige på dette, vi også. IoT er et globalt «hot» tema for tiden og vil spille en stor rolle innen digitalisering, sa administrerende direktør i Telenor Norge Berit Svendsen før hun klippet snoren og åpnet senteret.

Ove Fredheim, direktør for Telenors bedriftsmarked, påpeker at IoT kan fremstå noe abstrakt.

– Det er derfor vi åpner denne laben, der vi kan vise og peke på mulighetsrommet, men også lage ting. Frem med mikroskop og loddebolt og 3D-printere. Avmystifisere, sier han.

LAB: Her er en av Telenors ekepsperter, med 3D-printer foran og komponenter i hylla bak.

Leif Martin Kirknes

«Ring hytta varm», en M2M-klassiker

Svendsen legger til at Norge fra før er det tredje største landet i verden på å koble maskiner til internett, via forgjengeren til IoT, nemlig maskin-til-maskin-kommunikasjon.

Det er blant annet teknologi vi kjenner via muligheten til å «ringe hytta varm», men brukes også for å styre damanlegg i Nordmarka for eksempel. Telenor har 1,2 millioner sim-kort av denne typen.

Også på NB-IoT og LTE-M tror hun Norge har gode muligheter til å ligge i verdens-tet.

– Norge har bra mulighet til å lage noe spennende innen IoT. De store selskapene som Google, Amazon, Apple og Facebook har ikke tatt posisjon innenfor dette området. Derfor finnes det åpenbare muligheter for norsk og europeisk industri som vi må benytte. I Norge finnes det mange spennende initiativ allerede, sier Svendsen.

Blant mange eksempler peker hun på muligheten for å sende en drone på inspeksjon før teknisk personell sendes ut i felt om det er feil på infrastruktur utenfor allfarvei. Det kan Telenor få nytte av selv, påpeker hun, i stedet for å sende et helikopter på befaring om det er noe galt på en mobilmast.

INSPEKSJON: Lukket inne i lasteplanet på denne pickup-en skjuler det seg en drone som er ment for å inspisere kraftmaster og lignende. Blant annet kan det sjekkes temperatur på ledninger eller om det er noe råte i master av tre.

Leif Martin Kirknes

Må se forskjell på snø og bil

Også innen smarte bygg ser hun nytte, for å varme opp bygg der det er kjølig klima og for å kjøle ned bygg der det er varmt klima. Om man utruster byggets rom med sensorer i taket åpner det seg også mulighet for annen smart bygg-drift. De som har kontor i bygget kan se hvilke møterom som er ledige, vaskepersonalet kan se hvilke toalett der bør vaske oftest og kantina kan se hvordan deres besøkende benytter arealet.

Det kan også værer sensorer i forbindelse med veier som varsler om at nå bør det brøytes, eller som advarer mot snøskredfare. Og så er det dette klassiske eksempelet med parkeringsplasser, da. Der har Telenor i likhet med Telia tester på gang. Berit Svendsen har stor tro på norsk utvikling på dette området.

– Hvis sensorene virker i Norge, vil de virke alle steder. Sensorer som graves ned i bakken på en parkeringsplass her må for eksempel se forskjell på snø og bil. Parkeringssensoren sender informasjon til vår 4G-base, som etter hvert kan sendes inn på mobilen til de som er i nærheten så de slipper å lete etter parkeringsplasser, sier Svendsen.

PEPPER: Roboten Pepper er populær på messer om dagen, men ikke nødvendigvis så veldig nyttig av seg foreløpig - hans beste partytriks er å synge burdsdagssang og å le på kommando. Bakenfor ser vi Berit Svendsen.

Leif Martin Kirknes

Abonnement, men også i helhetlige løsninger

Svendsen forteller Nettverk at IoT er et av flere konsepter de tester ut i jakten på nye inntekter. Det er ikke klart hvor mye tjenesten vil koste, men Svendsen peker på at det må være rimelig nok til at mange brukere og tjenester kobler seg på.

Selskapet tar det ellers litt som det kommer, forteller hun.

Svendsen trekker videre frem at inntekter er mer enn bare telekom-abonnement. Inntekter kommer også via mer helhetlige pakker, som for eksempel Telenors løsninger innen helse- og omsorgsektoren, der de har mange kommunale kunder.

Blant annet har de mobile arbeidsverktøy og oppkoblede trygghetsalarmer på dette området. I sin splitter ferske lab sjekkes det nå ut en robot-byste kalt Tryggi, som kombinerer trygghetsalarm med diverse sensorer og personlig assistent-tjenester som å muntlig minne pasienter om å ta sine piller og å sende inn blodtrykksmålingsdata pasienten selv har foretatt til hjemmetjenesten.

TELEMEDISIN: Ove Fredheim får blodtrykket målt. Målingen overføres til roboten til venstre, Tryggi, som så overfører tallene til hjemmetjenesten for vurdering.

Leif Martin Kirknes

Egenkompetanse

Annelene Næss, leder for Telenors innovasjonsteam for offentlige og private virksomheter, legger til at de bruker tiden frem til åpningen av nettet oktober til å peile inn en fornuftig prismodell.

– Vi skal bruke tiden fremover på å lære med kunder og partnere hva som er en god prismodell, så vi sikrer inntjening på de investeringene vi gjør i nettet samtidig som de kan levere gode tjenester til sine kunder, sier hun.

Innovasjonshuben ser hun også som en mulighet til å styrke Telenors kompetanse hos egne ansatte.

– Vi er mer og mer opptatt av å skape arenaer der man samler kompetansen og får synergier gjennom forskjellige initiativ, både for vår egen del, men også for kunder og partnere, sier hun.

FORKLARER: Annelene Næss.

Leif Martin Kirknes

Telia samarbeider med Nordic Semiconductor

Dagen før Telenor hadde åpen IoT-konferanse, kunne konkurrenten Telia varsle at de er først i Norden med LTE-M. De har slått det på for at den norske brikkeprodusenten Nordic Semicontuctor, som ikke minst lager dertil nødvendige modem å koble seg på ting som LTE-M og NB-IoT, kan leke seg via Telias nett.

– Det er et enormt potensial for mobiltilkobling til IoT-produkter, men tilgjengelighet av moduler som støtter LTE-M har vært en begrensende faktor i kommersialiseringen. Derfor var det nærliggende å la Nordic Semiconductor få tilgang til dette nettet som en av de aller første brukerne, sier Dag Wigum, teknisk direktør i Telia Norge.

– Vi har en svært offensiv plan for utrulling av LTE-M og NB-IoT, og planen er at vi i løpet av 2019 vil ha full støtte for begge teknologier i hele vårt nettverk på lik linje med 4G-dekningen vår, forteller Wigum.

På spørsmål om Telenor frykter konkurransen fra Telia, svarer Berit Svendsen at konkurransen gjør selskapet bedre.

GJENGEN: Disse har vært med på å etabelere Telenors IoT-lab.

Leif Martin Kirknes