Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Telenor snudde seg kjapt da koronaen traff og måtte over natta gå over til å betjene kunden digitalt og styre IT-systemer fra hjemmekontor.

– Jeg tror den endringen blir varig og at ting framover vil skje uendelig mye fortere for hele det norske næringslivet, sier han under NHOs årskonferanse i dag.

Digitaliseringsarbeidet Telenor hadde jobbet med over noen år måtte de realisere over natta, og Brekke mener koronaen har ført Telenor kvantesprang inn i fremtiden, både i Norge og globalt. Selskapet har drift i ni land.

Av endringer som vil vedvare, nevner Telenor-toppsjefen tillitsbasert ledelse og større fleksibiltet for de ansatte. Mens det viktigste som må til for å nå målene om digitalisering av landet, er å få alle på nett, mener han.

– Det viktigste er den digitale grunnmuren. Alle må på nett. Vi er langt fremme i løypa, men det er store forskjeller mellom bygd og by, sier Brekke.

Hans tall viser at 25 prosent av næringslivet og 20.000 av husstandene i bygde-Norge mangler godt nok internettilbud for å henge med i tiden. Telenor jobber med å utbedre dette, men etterlyser drahjelp fra myndigheter sentralt og lokalt.

– Bredbånd må bli en rettighet. Vi må gjøre dette sammen, sier han.

Kompetanse

For å sikre selskapet tilgang på den digitale kompetansen de trenger i et arbeidsmarked der 3 av 4 NHO-bedrifter oppgir at de mangler mer IT-kompetanse, forteller Brekke at han oppfordrer sine ansatte til å bruke minst 40 timer av arbeidstiden sin i året til å etterutdanne seg.

– Det er ikke nok å utdanne flere studenter og rekruttere flere mennesker. Vi må løfte hele arbeidsstokken, sier Brekke.

Selskapet har satt opp sju områder der de vil bli bedre, og ser for seg at flere av disse også vil være av nytte for de fleste norske selskaper. Brekke nevner dataanalyse, cybersikkerhet og endringsledelse.

Han mener alle selskaper må lære seg å ta i bruk nye teknologiske verktøy, og Norge har en lang vei å gå.

– I en undersøkelse vi har gjort hos små- og mellomstore bedrifter viser det seg til overraskelse og skuffelse at bare 8 prosent av respondentene tror kunstig intelligens blir en stor del av deres virksomhet framover. Det tror jeg er altfor lite, sier han, og legger til at nordmenn er nødt til å samarbeide og dele erfaringer for å komme opp i bra marsjfart når det gjelder kritisk digital kompetanse.

Digital årskonferanse

NHOs årskonferanse handlet om jobbskapning, der NHO på vegne av privat næringsliv har en ambisjon om å skape 250.000 nye jobber i privat sektor innen 2030. I stedet for en hel arbeidsdag med minglefest i Oslo Spektrum og påfølgende festmiddag, ble konferansen i år arrangert over video og med svært få gjester til stede i Spektrum. Sendingen varte i to timer.

NHO-sjef Ole Erik Almlid startet konferansen med å fastslå at fjoråret var vanskelig for mange, og at 2021 også vil bli vanskelig for mange.

– Halvparten av våre bedrifter sier de har tapt omsetning. Det betyr tapte arbeidsplasser. Men det er håp der fremme. Mange bedrifter ønsker å skape arbeidsplasser. Vi skal redde bedriftene til folket er vaksinert, og så skal vi tro på fremtiden og sikre jobb til folk, sa han.

Almlid mener valgåret 2021 bør handle mest om å skape jobber. Helst bør de være grønne. NHO har fått utarbeidet en rapport om Norges posisjon innen det grønne, og i den kommer Norge på fjerdeplass, bak Danmark, Tyskland og Sverige. Det er «marked og kapital» og «rammebetingelser og insentiver» som holder oss tilbake, ifølge rapporten.

– Vi må løfte oss, mener Almlid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRIO: NHO-direktør Ole Erik Almlid, statsminister Erna Solberg og NHO-stydeleder Arvid Moss i midten av bildet, under fjorårets årskonferanse i NHO.

Leif Martin Kirknes

Kompetanse

Ellers var det intervju med flere etablerte næringslivsledere under konferansen, slike som Brekke, men det ble også løftet fram flere gründerbedrifter, både ganske ferske og ikke fullt så ferske.

Innovasjonsprofessor Gry Agnete Alsos fra Handelshøgskolen ved Nord universitet fremhevet at gründer-personligheter trengs både til å skape bedrifter, men også som ansatte til å tenke ut nye og smarte ting i eksisterende bedrifter.

«Kompetanse» var nok ordet som ble brukt hyppigst i alt som ble sagt av innlederne i konferansen, til tider opptil flere ganger i samme setning.

Statsministerkandidatene Erna Solberg og Jonas Gahr Støre holdt hvert sitt innlegg. Solberg påpekte blant annet at bedrifter er nødt til å satse på videreutdanning av dem de allerede har i staben heller enn å jakte ned nyutdanna 23-åringer. Hun hadde i stor grad samme budskap som i gårsdagens «årsmøtevorspiel»

Les også: Statsministeren minner NHO-medlemmene om at belastningen selskapene opplever av pandemien, også oppleves krevende for bedriftens ansatte og deres familier

Støres oppskrift

Støre benyttet anledningen til å blant annet fremheve yrkesfagene og sa at Arbeiderpartiet vil ha lærerplassgaranti. Han hadde ellers innsigelser mot forutsigbarheten i krisepakkene og permitteringsordningene fra Solberg, og også treffsikkerheten i krisepakkene.

Hans løsning er på jobbskapning er ellers:

• Aktiv næringspolitikk. En stat som stiller opp og stiller krav, og er med å avlaste risiko.

• Ta vare på industrilokomotivene med gode rammevilkår.

• Små og mellomstore bedrifter må ha stabile rammevilkår, forutsigbart skattesystem.

• Satse på kunnskap, men også satse på noen store løft.

– Jeg tror resultatet av klimadugnaden er at vi kan skape næringer, som batterinæringer og hydrogennæringer, ikke at folk mister jobben. Vi må i hvert fall unngå en situasjon der vi både mangler arbeidskraft og har mange ledige, sa han også.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AP: Jonas Gahr Støre under fjorårets årskonferanse i NHO.

Leif Martin Kirknes

NHO-oppskriften

Politikkdirektør i NHO, Mari Sundli Tveit, sier det private næringsliv trenger hjelp fra politikerne for å skape 250.000 arbeidsplasser, og har følgende oppskrift:

• Bedriftene må få tak i kompetansen de trenger, og 6 av 10 NHO-bedrifter sier de mangler relevant kompetanse. Mange flere må ta utdanning, færre må falle fra. Yrkesfagene må ha rett utstyr, elevene må få lærlingplass. Høyere utdanning må bli enda mer relevant for det arbeidslivet som venter.

• Satse enda mer på forskning og innovasjon. Ha virkemidler som stimulerer og støtter. Offentlige og private må jobbe sammen. Vi må delta enda mer i internasjonalt samarbeid, ikke minst i EU.

• Øke eksporten. Det krever verktøy som hjelper bedriftene ut i nye markeder. Vi må satse på områder og verdikjeder hvor vi har gode forutsetninger. Og vi må ha skatter og avgifter som matcher konkurrenten i andre land.

• Dra fordel av privat næringsliv for å løse økende offentlige utfordringer. Satse på innovasjon i offentlige tjenester og innkjøp. Stille krav til miljø og seriøsitet.

– Vi må ha en politikk som bygger bro fra dagens krevende situasjon og inn i fremtiden, sier Tveit, som mener klimadugnaden gir muligheter for jobb- og verdiskapning som Norge må gripe.

Hele konferansen ligger på Youtube.