Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Debatt er nå en ting, men når du fysisk følger etter folk, eller trakasserer de eller sender drapstrussel, ja, da har du gått for langt, sier olje- og energiminister Tina Bru til Nettverk.

Bru kom med en ekstraordinær beskjed mens hun i dag la fram regjeringens Stortingsmelding om vindkraft på land. Hun viste til at det har gått en kule varmt, og vel så det, i debattklimaet rundt vindkraft.

– Det er greit at det finnes motstand. Jeg forstår at det kan vekke noen kraftige følelser og skape en opphetet debatt. Men jeg tar sterkt avstand fra sjikane og trusler. En ting er at det kan skremme folk fra å delta i samfunnsdebatten, men at folk som går på jobb i energibransjen skal oppleve trakassering eller frykt – det er bare ikke greit, sa hun under sin presentasjon.

Til Nettverk utdyper hun etterpå:

– Jeg synes det er helt grusomt. Og helt uakseptabelt. Jeg har snakket med en del som jobber på noen av disse prosjektene og historiene de forteller er urovekkende, og gjør meg veldig opprørt. Du skal kunne gå på jobb i energibransjen i Norge og være stolt. Det har man all grunn til. Man skal ikke måtte frykte noen ting som helst, eller være redd for å bli trakassert.

– Historisk

Bru forklarte under presentasjonen at vindkraft vil være viktig for Norge fremover, men la til at det er på tide med et nytt system som legger rammene for hva som skal være greit i slike prosjekter, for mye har skjedd med vindkraft de senere år.

– Dagens system er modent for en oppgradering. Det er mulig å gjøre mange forbedringer. Særlig nå som vi har mye ny kunnskap og teknologien har gått gjennom en rivende utvikling. Vi ønsker å legge fram en balansert politikk, sa Bru.

Vindkraftmeldingen fører med seg «historiske innstramminger og forbedringer», ifølge Bru (se faktaboks), der toppunktene er at

• lokal og regional forankring skal forbedres,

• det skal tas bedre hensyn til natur, miljø og naboer,

• tidsfrister skal skjerpes inn og

• det vil tillates langt færre endringer underveis.

• Turbiner vil få en makshøyde og

• det vil bli strengere krav til minsteavstand fra turbinene.

Lavere konfliktnivå

– Det er et klart mål om å bidra til å få lavere konflikt rundt vindkraft. Jeg mener vi skal bygge ut fornybar energi i dette landet, og da må vi gjøre noe med prosessen for å få til det, sier Bru til Nettverk

Miljøminister Sveinung Rotevatn var også til stede under fremleggelsen av meldingen.

– Vi er opptatt av å flytte makt nedover. Det skal legges mer vekt på hensynet til miljø og lokalbefolkningen enn tidligere, utdypet han.

– Tydeligere vilkår og færre endringer i prosjektene enn i dag. Til sum får vi et bedre konsesjonssystem som gjør at vi kan ta bedre hensyn til viktige miljøverdier, la han til.

Saken fortsetter under bildet.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru.

Leif Martin Kirknes

Det blir også stilt krav til utbyggerne. Konsesjonær skal ha en ansvarlig ledelse som både har tilstrekkelig og rett kompetanse, også for innleide selskaper. Det vil bli økt kontroll med bygging og drift. Det vil også bli stilt krav om tilstedeværelse under hele byggeperioden. Dette vil bidra til bedre tilsyn og bedre dialog med vertskommunen.

Ikke tilbakevirkende

Stortingsmeldings forslag vil dog ikke få innvirkning for tillatelser, eller konsesjoner som det heter i byråkratiet, som allerede er gitt.

Til dem som lurer på om Norge trenger den ekstra kraften vindmøller gir, svarer Bru at det kan være store svingninger i norsk kraftbalanse og at det dessuten tar mange år å få på plass kraftproduksjon og at vi derfor må tenkte fremover. Når grønn strøm skal erstatte fossil energi, trengs strøm. Industrien, herunder kraftkrevende datasentre, trenger strøm.

Vannkraftanlegg kan oppgraderes, og Bru sier regjeringen ønsker dette skal skje, men ellers er mye av vannkraften allerede bygget ut i norske vassdrag, med de naturinngrep det har ført med seg, også det i sin tid en konfliktfylt affære, påpeker hun.

Bru peker også på at vindkraft utfyller vannkraft godt, fordi mer vann kan magasineres når det blåser.

Ikke planer om «monstermastmelding»

– Har dere drøftet dette med utenlandskabler i sammenheng med meldingen?

– Dette er en stortingsmelding som omhandler helt spesifikt konsesjonsprosessen for vindkraft på land. Vi nevner også andre ting som er relevante for kraftsystemet i Norge, både vannkraftens rolle og kraftutvekslingens rolle, så det er omtalt i meldingen, men det er ikke det meldingen først og fremst handler om.

– Men det jeg tenker på er at utenlandskabler og ting som såkalte «monstermaster» også er konfliktområder?

Les også: Monstermast-motstanderen

– Kraftpolitikk har alltid vært konfliktfylt. Det var ikke konfliktfritt å bygge ut vannkraft en gang i tiden heller, i stort monn. Eller kraftkabler, master, hva som helst. Det er store visuelle inngrep, inngrep i natur også videre. Så det er naturlig at det debatt rundt disse tingene.

– Men har du planer om gå inn i andre elementer med konflikt, og eventuelt lage egne meldinger? «Monstermastmeldinga»?

– Nei, det er ikke aktuelt nå, og det tror jeg ikke vi har behov for heller.

Peker på hyttefelt-utbygging

Rotevatn påpekte under presentasjonen sin at arealet satt av til vindkraft i tillatelser som er gitt per i dag for øvrig er liten målt i naturinngrep, om man ser det store bildet. 400–500 kvadratkilometer areal, men av disse er det bare 3–4 prosent som er direkte berøring av natur. Ca 25 km², ifølge Rotevatn.

– Dersom en ser på den totale planleggingen av utbygging som norske kommuner har lagt for de nærmeste årene, så utgjør dette til sammen 2777 km² med natur. Boligbygging og hyttefelt utgjør 64 prosent av det. Jeg sier ikke dette for å underslå at vindkraftutbygging går utover natur. Det gjør det, og derfor strammer regjeringen inn, sa han.

– Men jeg håper kanskje at mange som nå har engasjert seg ektefølt for natur og mot vindkraft på land, også er engasjert i natur i de mange andre utbyggingssakene som pågår i Norge hver eneste dag. Ikke fordi vi aldri skal bygge ut noe, men fordi summen av hyttefelt, veier, kjøpesentre, næringsparker og–ja–vindkraft på land, blir svært stor.

Han mener heller ikke det er noen motsetning mellom vindkraft på land og natur.

– Klimakrisa og naturkrisa henger tett sammen. Vi kan ikke fikse det ene uten å fikse det andre, sa Rotevatn.

Les også: Blandet mottakelse for regjeringens vindkraftmelding