JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STORTINGSMELDING: Tina Bru la i dag fram «Meld. St. 28 Vindkraft på land».

STORTINGSMELDING: Tina Bru la i dag fram «Meld. St. 28 Vindkraft på land».

Leif Martin Kirknes

Stortingsmelding for vindkraft

Tina Bru med ekstramelding til overivrige vindkraftaksjonister

Olje- og energiministeren kom med kraftig kritikk mot overivrige vindkraftaksjonister da hun la fram sin stortingsmelding for vindkraft fredag.



19.06.2020
15:24
19.06.2020 16:17

leif.kirknes@lomedia.no

– Debatt er nå en ting, men når du fysisk følger etter folk, eller trakasserer de eller sender drapstrussel, ja, da har du gått for langt, sier olje- og energiminister Tina Bru til Nettverk.

Bru kom med en ekstraordinær beskjed mens hun i dag la fram regjeringens Stortingsmelding om vindkraft på land. Hun viste til at det har gått en kule varmt, og vel så det, i debattklimaet rundt vindkraft.

– Det er greit at det finnes motstand. Jeg forstår at det kan vekke noen kraftige følelser og skape en opphetet debatt. Men jeg tar sterkt avstand fra sjikane og trusler. En ting er at det kan skremme folk fra å delta i samfunnsdebatten, men at folk som går på jobb i energibransjen skal oppleve trakassering eller frykt – det er bare ikke greit, sa hun under sin presentasjon.

Til Nettverk utdyper hun etterpå:

– Jeg synes det er helt grusomt. Og helt uakseptabelt. Jeg har snakket med en del som jobber på noen av disse prosjektene og historiene de forteller er urovekkende, og gjør meg veldig opprørt. Du skal kunne gå på jobb i energibransjen i Norge og være stolt. Det har man all grunn til. Man skal ikke måtte frykte noen ting som helst, eller være redd for å bli trakassert.

– Historisk

Bru forklarte under presentasjonen at vindkraft vil være viktig for Norge fremover, men la til at det er på tide med et nytt system som legger rammene for hva som skal være greit i slike prosjekter, for mye har skjedd med vindkraft de senere år.

– Dagens system er modent for en oppgradering. Det er mulig å gjøre mange forbedringer. Særlig nå som vi har mye ny kunnskap og teknologien har gått gjennom en rivende utvikling. Vi ønsker å legge fram en balansert politikk, sa Bru.

Vindkraftmeldingen fører med seg «historiske innstramminger og forbedringer», ifølge Bru (se faktaboks), der toppunktene er at

• lokal og regional forankring skal forbedres,

• det skal tas bedre hensyn til natur, miljø og naboer,

• tidsfrister skal skjerpes inn og

• det vil tillates langt færre endringer underveis.

• Turbiner vil få en makshøyde og

• det vil bli strengere krav til minsteavstand fra turbinene.

Lavere konfliktnivå

– Det er et klart mål om å bidra til å få lavere konflikt rundt vindkraft. Jeg mener vi skal bygge ut fornybar energi i dette landet, og da må vi gjøre noe med prosessen for å få til det, sier Bru til Nettverk

Miljøminister Sveinung Rotevatn var også til stede under fremleggelsen av meldingen.

– Vi er opptatt av å flytte makt nedover. Det skal legges mer vekt på hensynet til miljø og lokalbefolkningen enn tidligere, utdypet han.

– Tydeligere vilkår og færre endringer i prosjektene enn i dag. Til sum får vi et bedre konsesjonssystem som gjør at vi kan ta bedre hensyn til viktige miljøverdier, la han til.

Saken fortsetter under bildet.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru.

Sveinung Rotevatn og Tina Bru.

Leif Martin Kirknes

Det blir også stilt krav til utbyggerne. Konsesjonær skal ha en ansvarlig ledelse som både har tilstrekkelig og rett kompetanse, også for innleide selskaper. Det vil bli økt kontroll med bygging og drift. Det vil også bli stilt krav om tilstedeværelse under hele byggeperioden. Dette vil bidra til bedre tilsyn og bedre dialog med vertskommunen.

Ikke tilbakevirkende

Stortingsmeldings forslag vil dog ikke få innvirkning for tillatelser, eller konsesjoner som det heter i byråkratiet, som allerede er gitt.

Til dem som lurer på om Norge trenger den ekstra kraften vindmøller gir, svarer Bru at det kan være store svingninger i norsk kraftbalanse og at det dessuten tar mange år å få på plass kraftproduksjon og at vi derfor må tenkte fremover. Når grønn strøm skal erstatte fossil energi, trengs strøm. Industrien, herunder kraftkrevende datasentre, trenger strøm.

Vannkraftanlegg kan oppgraderes, og Bru sier regjeringen ønsker dette skal skje, men ellers er mye av vannkraften allerede bygget ut i norske vassdrag, med de naturinngrep det har ført med seg, også det i sin tid en konfliktfylt affære, påpeker hun.

Bru peker også på at vindkraft utfyller vannkraft godt, fordi mer vann kan magasineres når det blåser.

Ikke planer om «monstermastmelding»

– Har dere drøftet dette med utenlandskabler i sammenheng med meldingen?

– Dette er en stortingsmelding som omhandler helt spesifikt konsesjonsprosessen for vindkraft på land. Vi nevner også andre ting som er relevante for kraftsystemet i Norge, både vannkraftens rolle og kraftutvekslingens rolle, så det er omtalt i meldingen, men det er ikke det meldingen først og fremst handler om.

– Men det jeg tenker på er at utenlandskabler og ting som såkalte «monstermaster» også er konfliktområder?

Les også: Monstermast-motstanderen

– Kraftpolitikk har alltid vært konfliktfylt. Det var ikke konfliktfritt å bygge ut vannkraft en gang i tiden heller, i stort monn. Eller kraftkabler, master, hva som helst. Det er store visuelle inngrep, inngrep i natur også videre. Så det er naturlig at det debatt rundt disse tingene.

– Men har du planer om gå inn i andre elementer med konflikt, og eventuelt lage egne meldinger? «Monstermastmeldinga»?

– Nei, det er ikke aktuelt nå, og det tror jeg ikke vi har behov for heller.

Peker på hyttefelt-utbygging

Rotevatn påpekte under presentasjonen sin at arealet satt av til vindkraft i tillatelser som er gitt per i dag for øvrig er liten målt i naturinngrep, om man ser det store bildet. 400–500 kvadratkilometer areal, men av disse er det bare 3–4 prosent som er direkte berøring av natur. Ca 25 km², ifølge Rotevatn.

– Dersom en ser på den totale planleggingen av utbygging som norske kommuner har lagt for de nærmeste årene, så utgjør dette til sammen 2777 km² med natur. Boligbygging og hyttefelt utgjør 64 prosent av det. Jeg sier ikke dette for å underslå at vindkraftutbygging går utover natur. Det gjør det, og derfor strammer regjeringen inn, sa han.

– Men jeg håper kanskje at mange som nå har engasjert seg ektefølt for natur og mot vindkraft på land, også er engasjert i natur i de mange andre utbyggingssakene som pågår i Norge hver eneste dag. Ikke fordi vi aldri skal bygge ut noe, men fordi summen av hyttefelt, veier, kjøpesentre, næringsparker og–ja–vindkraft på land, blir svært stor.

Han mener heller ikke det er noen motsetning mellom vindkraft på land og natur.

– Klimakrisa og naturkrisa henger tett sammen. Vi kan ikke fikse det ene uten å fikse det andre, sa Rotevatn.

Les også: Blandet mottakelse for regjeringens vindkraftmelding

«Hovedpunkter for en strammere vindkraftpolitikk»:

• Bedre lokal og regional forankring

• Egen regionvis behandling

• Skjerpet tidsløp med flere og strengere frister

• Mulighet for tidlig avslag for totalt urealistiske prosjekter

• Bedre koordinering av produksjon og nett

• Bedre utredninger, Fylkesmannen skal delta

• Bedre konsekvensutredninger

• Sterkere vekt på miljø for eksempel om terrenginngrep

• Krav om makshøyde på turbiner

• Strengere krav til minsteavstand fra turbinene

• Bedre involvering av reindriften

• Styrket tilsyn ved bygging og drift

• Tydelige vilkår om nedlegging

• Nye krav om kompetanse og tilstedeværelse under bygging

• Videreutvikling av kunnskapsgrunnlag – bedre samarbeid mellom statlige etater

• Bedre informasjon til involverte

• Vurdere lokal kompensasjon

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
19.06.2020
15:24
19.06.2020 16:17



Mest lest

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte i Rema og Coop får ikke koronabonus: – Ekstremt urettferdig, sier tillitsvalgte Jorunn

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Helge Rønning Birkelund

For første gang i historien skal Heimevern-soldater dra på jobben med uniformen på

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Paul S. Amundsen

Vekterne har et forslag til en løsning på streiken

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

Colourbox.com

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna


Flere saker