HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Industri Energi og EL og IT Forbundet er på en måte motparter, henholdsvis forbrukere og kraftprodusenter.

– Men vi er egentlig i det man kan kalle et skjebnefellesskap. Det bør vi kanskje synliggjøre i en sterkere grad enn vi har gjort tidligere. EL og IT er opptatt av at vi skal ha en kraftkrevendeindustri som er langsiktige og solide kunder hos energiprodusentene. Vi ønsker det samme fra motsatt side, sier Frode Alfheim til FriFagbevegelse.

• Arbeiderpartiets viktige seier

Angår oss alle

– Industrien i Norge er den desidert største kunden for norske kraftprodusenter. Statkraft selger halvparten av kraften de produserer i Norge til industribedrifter i Norge. Kraftbransjen har egeninteresse av at norsk industri har gode og stabile rammevilkår, sier Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet.

– Så kan det hende vi har litt forskjellige meninger om virkemidlene. Men vi mener industrien har et bra rammeverk rundt sitt kraftbehov, legger han til.

– Ja, vi er helt klart enig i at industriens lønnsomhet angår oss akkurat som kraftbransjens lønnsomhet angår industrien, sier Jan Olav Andersen.

• Kan bli kryptovalutaen paradis

Utenlandskabler

– Dette er en balanse. Har vi ikke en energibransje som ikke tjener penger og ikke er i stand til å forsvare den produksjonen de har i dag, så er ikke det bra. Det er å finne den balansen som gjør at dette skjebnefellesskapet holder vann. Noen ganger roper vi og sier fra når vi føler at man går inn i politiske beslutninger som bryter balansen og fellesskapet. Det som har vært mest debattert er spørsmål om kraftutveksling. Er det bra eller dårlig å kunne handle kraft med våre naboland? Og der har vi nok vært uenig gjennom årene. Men i fjor klarte vi å bli enige om noe for årene som kommer, i alle fall.

Industri Energi ville imidlertid ikke ha de to utenlandskablene som er under bygging nå.

– Der var vi uenig i det politisk løpet. Vi mente at vi hadde kapasitet nok. Vi var bekymret for kostnadsutviklingen. Der var vi saklig uenig, og vi tapte. Det er ikke slik at vi er mot alle kabler. Men når vi bygger de to som er planlagt nå har vi i alle fall nok, mener Frode Alfheim.

– Vi har utvekslet kraft med våre naboland siden 1960-tallet. Det har styrket forsyningssikkerheten og har tjent både bransjen og forbrukerne. Senest nå i januar var Nord-Norge avhengig av kraft fra Sverige og Finland når uvær hadde revet ned en av linjene i landsdelen. Vi støtter de to som bygges av Statnett nå, den ene til Tyskland og den andre til Storbritannia. Disse kablene handler også om forsyningssikkerhet, og om at kraftutvekslingen må ha kapasitet til å håndtere en større andel fornybar energi i framtida. Denne energien er veldig væravhengig, kan ikke lagres og må omsettes mens det er sol og vind. NorthConnect derimot, der bør vi høste erfaringer fra de som er under bygging før det eventuelt gis konsesjon, sier Jan Olav Andersen.

• Starter aksjon for mer handlekraftig industripolitikk.

Kjempe sammen

– Nå skal det ikke gis konsesjon før Britannia-kablene er ferdig i 2023, den siste av de to utenlandskablene. Når vi skal få en evaluering etterpå, blir det ingen påbegynnelse av NorthConnect før tidligst 2028, legger han til.

– Det er bedre å kjempe sammen enn mot hverandre. Men det er ikke helt uvanlig at vi kan ha forskjellige synspunkter. Fellesskapets styrke er jo å leve med det. Men vi hadde ikke hatt noen industri uten fossefall og naturkreftene, men heller ingen kraftbransje uten en industriutbygging. Så vi er et skjebnefellesskap, sier Jan Olav Andersen.

• Kraften kommer folket til gode

• Stiller til gjenvalg