Norge kan bli krypto-valutaens paradis, frykter Eide (Ap)
Lave el-avgifter for datasentre kan bidra til at Norge blir en attraktiv arena for cyber-kriminelle, frykter Espen Barth Eide. Han ønsker kontrolltiltak, men finansministeren svarer at det ikke er så mye å gjøre med dette.
Energipolitisk talsperson for Ap, Espen Barth Eide, ønsker kontrolltiltak for å hindre at Norge blir kryptovalutaens paradis.
Leif Martin Kirknes
helge@lomedia.no
Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, mener holdningen til finansminister Siv Jensen (Frp) er veldig passiv.
– Mellom linjene leser jeg at også hun er bekymret. Men at noe kan være vanskelig å kontrollere, har ikke stoppet oss før. Vi har kontrollsystem for det meste, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.
Datasentre har nedsatt el-avgift. Det er han for. Men Ap-representanten mener det er uklokt av den norske staten å subsidiere utvinning av kryptovaluta.
Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over generering av nye valutaenheter. Bitcoin er den mest kjente kryptovalutaen. (Fra Wikipedia)
• Glem store seddelbunker – nå tar kriminelle i bruk virtuell valuta
Norge kan bli et paradis for ny valuta
– Arbeiderpartiet vil ha flere investeringer og arbeidsplasser i ny teknologi. Derfor har vi ønsket etableringen av datasentre i Norge velkommen, blant annet ved å gi dem lavere el-avgift. En del av det datasentrene driver med er utvinning av kryptovaluta, som for eksempel bitcoin. Blokkjedeteknologien som ligger bak bitcoin er spennende og viktig. Den kan for eksempel gi reduserte transaksjonskostnader og øke informasjonssikkerheten. Men bitcoin og annen kryptovaluta utfordrer det etablerte valutasystemet og brukes også til kriminelle formål. Her må vi ikke sove i timen. En såpass lite ønskelig virksomhet skal ikke ha særlig gode vilkår. De bør derfor ikke ha redusert el-avgift, slik andre deler av industrien har, mener Espen Barth Eide.
– Dette kan gjøre Norge til kryptogravernes paradis. Norge har en lav strømpris. Og redusert pris for datasentre. Dette kan bidra til å suge til seg en slik bransje og gjøre Norge til kryptovalutaens paradis. Men det blir lite arbeidsplasser og lite verdiskapning ut av det. I tillegg kan det være med å fremme kriminalitet, framholder Eide.
Han poengterer at kryptovaluta i seg selv ikke har noe kriminelt med seg.
– Men vi vet at det er kjent som en utstrakt måte å flytte penger på når man vil unngå sporbarhet. Det skaper en infrastruktur kriminelle kan benytte seg av. Og det er med på å bygge opp et pengesystem på tvers av statene. Med private valutaer blir noe som har vært et statlig monopol i all moderne tid, bli undergravd. Det bekymrer meg, sier Ap-politikeren.
– Noen vil kanskje si at da burde vi ikke tillate kryptovaluta i det hele tatt. Det er en større diskusjon. Men det er i alle fall helt feil at det skal subsidieres, legger han til.
– Når strøm subsidieres gjennom ekstra billig el-avgift, blir det finansiert av deg og meg som strømbrukere. Det er helt greit at vi forbrukere betaler mer for strøm enn industrien gjør. Men da må vi også regne med at det går til kraftintensiv industri og annet næringsliv som gjør allmenfornuftige ting. Spesielt når vi i tillegg vet at graving av kryptovaluta er svært energikrevende og blir stadig mer strømslukende med tiden, altså jo lengre blokkjedene blir.
• Så mye vil du tape på «svenskekutt» i sykelønna
Vanskelig å kontrollere
Finansminister Siv Jensen poengterer at en eventuell avgrensning som utelukker avgiftsreduksjon for elektrisk kraft som leveres til for eksempel utvinning eller omsetning av kryptovaluta, verken har vært utredet eller foreslått tidligere.
– Finansdepartementet antar det kan være vanskelig å gjennomføre og kontrollere en ordning som forutsetter et avgiftsmessig skille etter formålet med datakapasiteten som blir anvendt, svarer hun på et skriftlig spørsmål fra Espen Barth Eide.
– Sverige, Danmark og Finland har lignende regler om avgiftslettelser for store datasentre som Norge. Redusert sats er satt like lavt i Sverige og Danmark, mens Finland har noe høyere sats. Redusert sats i elavgiften for store datasentre er derfor ikke en særegen fordel i Norge, poengterer Siv Jensen.
– Datasentrene som nyter godt av avgiftsreduksjonen, brukes av mange kunder og til ulike formål. I den store mengden data som lagres og prosesseres av sentrene, kan det ikke utelukkes at noe knytter seg til kriminell aktivitet basert på kryptovaluta. Kriminelle aktiviteter basert på kryptovaluta er selvsagt like uønsket som annen økonomisk kriminalitet. Slik kriminalitet må først og fremst bekjempes gjennom regulering og kontroll med finansielle transaksjoner, poengterer Siv Jensen.
– Må løses på andre måter
Forbundslederen i EL og IT Forbundet tror kryptovalutaen ikke står og faller på el-avgiften i Norge.
– Jeg er enig med Espen Barth Eide når det gjelder hans bekymring for kryptovaluta og om den i det hele tatt burde være der. Det er en del av økonomien som kan benyttes til kriminelle forhold. Om den ikke forsvinner, vil det uansett tvinge seg fram en strengere form for regulering av dette, sier forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen til FriFagbevegelse.no.
Men:
– Skal Norge tiltrekke seg etablering av datasentre avhenger det av stabile rammebetingelser. Om innholdet er et problem eller ikke, er noe som hører inn under finanssektoren heller enn i energisektoren, legger han til.
Andersen er ikke redd for at dette eventuelt skal fortrenge industriens behov for energi.
– Alt tyder på at vi vil få et stort kraftoverskudd i framtiden. Jeg frykter ikke at energi skal bli en knapphetsvare. Jeg er ikke bekymret for at vi skal kunne levere strøm til konkurransemessige priser til industrien. Hvis det likevel skulle skje, må vi selvsagt prioritere på en annen måte, sier lederen i EL og IT Forbundet.