TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

19. desember 2013 møtes to menn tilsynelatende tilfeldig utenfor Kiwibutikken i Platous gate på Grønland i Oslo. En konvolutt med 30.000 kroner blir overlevert fra Gjermund Cappelen til Eirik Jensen. Møtet blir filmet av politiet, og det blir siste gang de to møtes som frie menn.

Hvorfor brukte de ikke kryptovaluta?

• Skattedirektøren vil undersøke «Paradise Papers»

Den albanske mafiaen

Kontanter er sentralt i den svært omtalte kriminalsaken der Cappelen og Jensen er tiltalt for import av 14 tonn hasj og korrupsjon.

Jensen skal ifølge dommen ha mottatt kontanter, klokker og tjenester for til sammen 2,1 millioner kroner av Cappelen. Da politiet ransaket Jensens hjem, fant de 34 300 kroner gjemt i et hulrom i veggen.

I mange kriminalsaker har kontanter vært avgjørende bevis. Da den albanske mafiaen i malerbransjen ble avslørt, var et viktig bevis bildet av Fatlum Krasniqis, også kalt «Boblejakkemannen», som gikk fra minibank til minibank for å ta ut kontanter som gikk til å gi malerne svart betaling.

SVART ARBEID: Fatlum Krasniqis, også kalt Boblejakkemannen, gikk fra minibank til minibank for å ta ut kontanter som gikk til å betale albanske malere svart.?

DNB

Skattedirektøren har foreslått å gjøre det enda vanskeligere å bruke kontanter. Han vil kassere 500 og 1000-lappene, sette et tak på hvor store beløp det er lov til å betale med kontanter, og endre lovverket slik at det blir lovlig å nekte å ta imot kontant betaling.

Uten bruk av kontanter

Nasjonalt tverretatlig analyse og etteretningssenteret (NTAES) har nylig utarbeidet en trusselvurdering for hvordan nyere betalingstjenesters manglende sporbarhet utgjør en trussel i kampen mot økonomisk kriminalitet. Trusselvurderingen fra NTAES viser mange veier for kriminelle uten å bruke kontanter. De tar for seg fire hovedtyper av nye betalingstjenester: Forhåndsbetalte kort, internettbaserte betalingstjenester, mobile betalingstjenester og virtuell valuta.

rapporter: Trusselvurdering av nyere betalingstjenester og grunndokument om nyere betalingstjenester fra NTAES.

Torgny Hasås

Ny rapport: De kriminelle i arbeidslivet har fått nye vaner

Forhåndsbetalte kort

Forhåndsbetalte kort er ikke noen ny oppfinnelse. Det norske Universal presentkort ble etablert i 1924. Her kan man kjøpe presangkort som kan brukes i mange tusen butikker, men dette er et kort som bare kan brukes i et begrenset utvalg av butikker.

På slutten av 1990-tallet kom det forhåndsbetalte kort med samme funksjonalitet som et vanlig bankkort. De kan brukes alle steder som tar imot Visa eller Mastercard. Eksempler på slike kort er SpendOn, Easipay og Paygoo. For eksempel kan SpendOn Visa gavekort kjøpes i en hvilken som helst Rema-butikk. 25 millioner brukersteder tar i mot slike kort som fungerer som et vanlig visa-kort.

For en kriminell er det viktig å være anonym. Da kan forhåndsbetalte kort være ideelt. I en del straffesaker er slike kort brukt til å hvitvaske utbytte etter kriminelle handlinger.

En større trussel enn de norske, er utenlandske forhåndsbetalte kort. Økokrim skriver at «utbytte fra kriminalitet i Norge plasseres gjerne i utlandet. Skal midlene benyttes til forbruk, gjøres det ofte med utenlandske bankkort i Norge. Da unngår aktøren risikoen ved å overføre pengene til en norsk bankkonto de kan knyttes til.»

Rapport: Flere milliarder unndratt som følge av arbeidslivskriminalitet

Vouchers

Voucher forbindes gjerne med at man ved å levere en kupong mottar en ytelse, for eksempel adgang til en bedre middag. Voucher har mange av de samme egenskapene som et forhåndsbetalt betalingskort. For kriminelle vil det være sporbart hvis en betaler en voucher med kort, men det er ikke sporbart hva voucheren brukes til.

En voucher er svært lett å smugle. Det kan være nok å sende en e-post med opplysninger og voucherens kode, så er betalingen gjennomført uten slitsom smugling av kontanter gjennom tollen.

NTAES bedømmer bruk av forhåndsbetalte kort og vouchere til å utgjøre en høy trussel i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det er beløpsgrenser for kjøp av vouchere, men det finnes tilbydere som tilbyr vouchere på opptil 50 000 kroner uten at det er begrensninger på hvor mange vouchere en kjøper.

17 metoder som viser hvordan de kriminelle unngår skatt, utnytter arbeidere og snylter på velferdsordninger

Internettbetaling

En annen type tjeneste som ved flere tilfeller er blitt brukt ved økonomisk kriminalitet, er E-wallet. E-wallet (elektronisk lommebok) er en form for internettbetaling gjerne kombinert med en mobilbetalingsløsning som ligner på det mange kjenner som Vipps eller mCash. Den mest kjente tilbyderen av E-wallet er Pay Pal.

E-wallets er enkelt tilgjengelig på nett, lette å bruke og tilbys over hele verden. Dette gjør tjenesten godt egnet til å flytte utbytte av økonomisk kriminalitet ut av landet, påpeker NTAES.

Senteret nevner også tredjepartstilbydere av betalingsløsninger som en mulig framtidig utfordring. De store nettgigantene som Amazone, Apple, Facebook og Google har alle slike betalingsløsninger klare, men de er ikke knyttet opp til norske banker, ennå. De venter bare på 2018.

I løpet av 2017 må nemlig alle EØS-land ha implementert et nytt EU-direktiv, Revised Payment Service Directive. Med det kommer bankenes monopol på kundenes kontoinformasjon og betalingstjenester til å forsvinne. Loven vil da åpne for at tredjepartsleverandører vil kunne tilby betalingstjenester ved å bruke bankenes kontoinformasjon.

– Norge er en honningkrukke for arbeidslivskriminelle

Virtuell valuta

Men det som bekymrer NTAES mest, er bruk av virtuell valuta.

All valuta er basert på tillit. En vanlig pengeseddel er egentlig bare en trykksak, men fordi mennesker har tillit til at den kan byttes mot en reell verdi, godtas den som et betalingsmiddel. Tilsvarende er det med virtuelle valutaer. De som handler med virtuelle valutaer, stoler på at de kan byttes i reelle verdier. Det som skiller virtuelle valutaer fra andre valutaer er at det ikke står noen sentralbank som utsteder eller garantist for verdien.

En spesiell form for virtuelle valutaer er kryptovalutaer. Den mest kjente kryptovalutaen er bitcoin. Den er beskyttet med en privat nøkkel og en offentlig nøkkel. Den offentlige nøkkelen kalles gjerne for Bitcoin-adressen og kan sammenlignes med et bankkontonummer. Den private nøkkelen kan være en tilsynelatende tilfeldig rekke av tall og bokstaver som via en avansert regneoperasjon gir deg tilgang til å bruke Bitcoin.

Uten lovverk

Fordi valutaen er kryptert og det ikke er en sentralbank som står bak, er det mulig for kriminelle å skjule store pengeoverføringer. Det er heller ikke etablert et lovverk som regulerer bruk av virtuelle valutaer. EU arbeider med et hvitvaskingsdirektiv som foreslår at de som veksler mellom virtuelle og relle valutaer, skal omfattes av direktivet og dermed reglene som skal forhindre hvitvasking.

For et år siden la et offentlig utvalg fram sin utredning om «ny lovgivning mot hvitvasking og terrorfinansiering» (NOU 2016:27). De ville ikke foreslå noen lovregulering av virtuelle valutaer:

«Ut fra at det i dag ikke finnes noen form for regulering av utvekslingsplattformer, og at det fortsatt er en forholdsvis ny type virksomhet, er det etter utvalgets oppfatning problematisk å underlegge denne typen virksomhet hvitvaskingsregelverket på det nåværende tidspunkt.»

NTEAS er bekymret for økningen i bruk og verdien av virtuell valuta. Ifølge nettstedet coindesk.com som noterer prisen på Bitcoin mot dollar, har verdien av én bitcoin økt med 600 prosent i løpet av et år. Verdiøkningen viser at det er økt bruk av slike betalingsmidler.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

• Har samlet inn 3,5 millioner kroner til havnearbeiderne

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside