Trøndere gjør suksess med oppfriskningskurs i elektro
Trøndelag har suksess med oppfriskningskurs for elektrikere. I år er de nå på tredje gjennomkjøring av kurset.
I1, I2: Lærer Arne Næverdal (midten) viser innmaten til en sikring og forteller om hvordan I1 og I2-vernet slår ut ved overbelastning og kortslutning. T.v. Lars Mjøen (EFT). T.h. foran; Roy Olsen (NTE), bak; Sindre Reppen (NTE).
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Det er første gang Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag (EFT) kjører tre oppfriskningskurs på samme året. Men det har vært såpass stor etterspørsel etter kurset fra enkelte større arbeidsgivere grunnet færre oppdrag etter koronaen, at EFT tok sjansen på å fylle et tredje kurs. Og det klarte de.
– Dette kurset har blitt mer og mer populært de siste årene. Det har blitt lett å få deltakere ettersom kurset har blitt mer kjent. Vi kjører kurset årlig, så det har blitt en «snakkis» blant medlemmene, sier Lars Mjøen i EFT.
(Fortsetter under bildet)
MALVIK: Det er Malvik videregående skole som er primært åsted for EFTs oppfriskningskurs. «Elevene» skal gjennom både teori og praksis.
Leif Martin Kirknes
Glemmeboka
Kurset har de arrangert siden 2012. Totalt 108 elektrikere har så langt gjennomført kurset, i grupper på rundt 10–12.
Kurset tar for seg elektropensumet på videregående skole, VG1-VG3, men på turbotid, til sammen 14 dager. I sin tid var kurset særlig myntet på elektrikere utdannet før reform -94, men det har skjedd endringer og utvikling innen faget siden den tid som gjør at selv relativt unge elektrikere er å se på kurset som nå er oppdatert til de til enhver tids gjeldende læreplaner.
I arbeidshverdagen er det ikke sikkert alle kalkuleringer og formler innen strømmontasje til enhver tid brukes aktivt, og dermed går de kanskje i glemmeboka. Noen får også oppdragene ferdig planlagt av ingeniører.
Dermed kan et slikt krasjkurs friske opp minnet for elektrikerne, hele veien fra Ohms lov og opp til mer avanserte greier. Kanskje var det heller ikke ledlys på pensum da fagbrevet ble tatt.
– Det er kanskje ikke noe poeng i å ta kurset om du tok fagbrevet i fjor, men om du har jobbet noen år i faget og har lyst på oppfriskning kan det passe. Man rekker ikke å gå i dybden på alle temaene, men de som er med på kurset har bra forkunnskaper, sier Mjøen.
(Fortsetter under bildet)
FORKLARER: Lærer Arne Næverdal i samtale med Erlend Svendsen og Trond Letnes fra Bravida.
Leif Martin Kirknes
Streik for kurs
Han tror også det er en kjempefordel at elektrikerne får mulighet til å diskutere litt fag med elektrikere fra andre bedrifter.
Selv kurslærer ved Malvik videregående, Arne Næverdal, sier han stadig vekk lærer noe nytt fra kursets deltakere, for det er tross alt noen år siden han var aktiv som elektriker selv.
Mjøen tror også kurset har en verdi i at det gjør elektrikere som har med seg lærlinger tryggere på seg selv. Det hender jo at lærlinger stiller teorispørsmål som elektrikerne rett og slett ikke husker det rette svaret på siden arbeidet ligger mer mellom fingrene.
1996 var forrige lovlige storstreik i EL og IT Forbundet, da dets forgjenger NEKF var i en 54 dager lang konflikt med både streik og lockout. Kampen sto om retten til betalt etter- og videreutdanning. Kravet ble ikke innfridd, men det ble tatt inn en intensjonsparagraf om kompetanseutvikling i tariffavtalen.
Mjøen forteller at det tok enda litt tid før det ble fart i etter- og videreutdanning, blant annet fordi det ikke fantes noen slike elektrokurs der ute, så derfor måtte EL og IT utvikle kurs selv. Blant annet oppdateringskurs, slik det EFT arrangerer i samarbeid med Malvik videregående.
– Faget utvikler seg hele tiden. Det kommer nye ting. Og så er det en kjensgjerning at vi lærer ting på skolen, så er vi ute i bedriftene og der er det kanskje en del ting du ikke er borte i så ofte, slik at det går i glemmeboka. Da er det greit å få frisket litt opp i kunnskapen, sier Mjøen.
(Fortsetter under bildet)
KURSKLARE: Maria Bjørgen og Tonje Sjøgren fra Caverion Trondheim er klare for første av 14 dager med oppfriskningskurs.
Leif Martin Kirknes
Ringen sluttet
Han legger til at norske elektrikere i motsetning til i mange andre land kan faget sitt fra A til Å, og er selvgående. Det er norske elektrikeres styrke, og da er det viktig at norske elektrikere er dyktige, påpeker han.
– Vi er opptatt av å være verdens beste fagarbeidere, sier Mjøen, som mener lista må ligge såpass høyt for ivareta lønns- og arbeidsvilkår.
Lærer Næverdal forteller at det er spesielt for ham å kjøre disse kursene, ettersom han var streikeleder for retten til etter- og videreutdanning i både Sør- og Nord-Trøndelag i 1996. Han jobbet i Bravida i 32 år, men har de siste 17 årene først og fremst vært elektrolærer.
– Nå har jeg fått jobben med å drive disse kursene, så ringen er på en måte litt slutta for min del, sier han.
DEMONSTRERER: Her er det Bjørn Lien fra Elteam som får ta sikringsinnmaten i nærmere øyesyn. (T.v. Arne Næverdal)
Leif Martin Kirknes
INNMAT: Siden du kanskje lurer selv. I sikringen til høyre vil de to ulike platene med metall på høyresiden bli varme og derfor bøye på seg ved overbelastning, og med det slå ut sikringen, såkalt termostatisk utløser. Mens bronsespolen øverst (solenoide) blir en elektromagnet som slår ut sikringen ved kortslutning. Sikringen til venstre er samme opplegg, bare med elektronikk relatert til jordfeilbryter i tillegg.
Leif Martin Kirknes