Uten IT-folka stopper mat-nettbutikken Oda
Oda er mer enn lagerbygg og oransje biler. Nytenkende IT-folk er avgjørende for driften. Nå vokser det fram en EL og IT-klubb i bedriften.
Pål Karlsrud, Marta Paciorkowska og Thor Høgås er tre av EL og IT-medlemmene i den nok så nye Oda-klubben. Den ble etablert i fjor.
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
leif.kirknes@lomedia.no
I et trendy og moderne lokale på Tøyen i Oslo finner vi Oda Group Services. Det er de som får hjulene i Oda til å gå rundt.
Du vet, selskapet bak de oransje bilene som kjører mat hjem til folk.
Det er kanskje lett å tenke på Oda som en transportbedrift med sjåfører når man ser Oda-bilene som glir forbi.
Og det er de jo for så vidt.
Men bak sjåførene og lagrene med matvarer finner vi IT-systemer. Og bak IT-systemene finner vi IT-folk.
Og i Oda er det nå blitt en liten gjeng av disse som er med i EL og IT Forbundet.
De er nå en klubb på fem av de opp mot 100 som på ulike måter jobber med teknologi på Tøyen.
Medlem på nytt
Vi møter tre av dem en fredag ettermiddag for en prat med den ganske nye klubben.
Klubbleder Marta Paciorkowska, for øvrig selvlært innen programmering, begynte i bedriften høsten for tre år siden og bestemte seg etter hvert for å melde seg inn i EL og IT Forbundet.
– Det var andre gang jeg har meldt meg inn i EL og IT. Første gang jobbet jeg i Finn. Da fant jeg ut at jeg var eneste medlem, og tenkte «hva trenger jeg egentlig en fagforening til når jeg sitter her helt alene?».
Så hun meldte seg ut. Men etter stund, og et jobbytte, så ble det altså comeback.
Det kom i forbindelse med at Paciorkowska, som opprinnelig er polsk, fant ut at hun hadde vært lenge nok i landet til at hun var blitt forbannet over en og annen ting i samfunnet.
Hun ble aktiv i et politisk pari og meldte seg deretter inn i EL og IT Forbundet igjen.
– Så sendte jeg spørsmål til forbundet om det var flere som jobbet her som var medlem. Så fikk jeg vite at det er en annen på jobben som også er medlem, sier hun.
Komisk nok viste det seg å være en hun kjente godt til. En fyr rett ved siden av henne i samme rom og i samme team. Hun og Thor Høgsås bestemte seg for å starte en klubb.
– Selv om man bare er to, er det allerede en bra start. Det er mer vanskelig å få til en klubb om man er alene, sier Paciorkowska.
BILER: Dette er vel det første som treffer pannebrasken til folk når man nevner Oda, men bak bilene, nettbutikken og logistikkoperasjonenen finnes det glupe IT-folk.
Leif Martin Kirknes
Gode, gamle Python
Høgås har bakgrunn fra IT-jobber med store systemer innen blant annet forsvaret og innen universitets- og forskningssektoren, og var på den tiden organisert i statlige NTL.
Da han begynte i Oda i starten av 2022 bla han medlem i EL og IT Forbundet.
– Da var det så vidt jeg visste ingen andre her, så det var hyggelig å få inn Marta så vi ble 100 prosent flere! En eksplosiv vekst!
Så har de vokst til fem siden da, deriblant med Pål Karlsrud som begynte i Oda etter å ha studert informatikk og matematikk i Trondheim.
Han har nå jobbet her i fem år, og dermed lenge nok til å ha historisk «merch» med Kolonial.no-logo på, som Oda het før.
– Jeg jobber med utvikling av systemer som kan brukes internt av dem som driver med innkjøp og av ansatte som jobber på lager, sier han, og beskriver jobbhverdagen som en kombinasjon av møter og fokusert jobbing.
Svært mange av løsningene i Oda er laget i språket Python, et populært programmeringsspråk med historikk tilbake til 1989. Men arbeidshverdagen kan også bestå av Typescript, Rust, Go – og ikke minst en rekke YAML-konfigureringsfiler.
Men det er ikke bare kontor-dager. Som del av jobben er han også tidvis inne på lagrene for å få bedre kontakt med dem som jobber der og dermed mer direkte tilbakemelding på løsningene han skaper.
Oda
• Supermarked-nettbutikk som kjører varene hjem til folk
• Ble startet i 2013 av 10 gründere, som Kolonial.no. Byttet navn til Oda i 2021.
• Leverer til privatpersoner og bedrifter på Østlandet og Sørlandet
• Bruker teknologi blant annet for å forutse hvilke varer folk trenger og dermed hvor mye de trenger å ha på lageret sitt
• Ifølge egen statistikk ekspederer vareplukkerne deres 278 varer i snitt per arbeidstime, de har i snitt 30 leveringer per bil og de har 4,46 leveringer per time. Daglig plukker og leverer de ut totalt 480.000 varer til 150.000 månedlige kunder.
• I 2024 fusjonerte de med svenske Mathem, som så byttet sine egne systemer med Odas logistikk- og IT-løsninger i samarbeid med ansatte og fagforeninger.
• Nå skal Oda også begynne å selge selve denne logistikk-løsningen som tjeneste til tilsvarende butikker i andre land. Det vil si utleie av og hjelp med tekniske tegninger til Odas sammensetning av fabrikk- og maskinvaresystemer, egenutviklet programvare og arbeidsmetodikk.
Fikk lift-lappen
Det med å være innom lager er for øvrig en vanlig del av introen for nye ansatte, slik at de vet hva det går i.
Paciorkowska kan sette pris på litt fysisk arbeid som avveksling fra kontorpulten og minnes et prosjekt et par år tilbake.
Hun endte da, noe uventet, opp med å få sertifisering for personlift.
– Teamet vårt driver med infrastruktur. For to år siden hadde vi et sommerprosjekt med å bytte ut fysisk nettverksinfrastruktur på et varehus. Det var gøy å gjøre noe fysisk og annerledes, sier hun.
Vanligvis er infrastrukturen hun, Høgås og resten av teamet deres jobber med, mer relatert til drift, vedlikehold og utvikling av sentrale datasystemer hos Oda.
– Teamet vårt driver med underliggende infrastrukturtjenester og e-plattformen som mesteparten av logistikksystemene og nettbutikken som folk ser kjører på, forklarer Høgås.
Totalbildet
Han sier de har stor frihet til å finne ut av hva de ønsker å drive med av prosjekter. Det kan være noe nytt og banebrytende, en endring eller en feilsøking.
– Lage løsninger, se om det fungerer, få feedback, prøve det ut – og en gang av og til finne ut at det ikke funger og prøve noe annet, oppsummerer han.
Han liker å være med på å lage løsninger som blir en del av et velsmurt maskineri.
– Det er tilfredsstillende å vite hvordan alt grovt sett henger sammen. Hvordan tingene man lager bidrar til at folkene som jobber på varehusene får plukka så mange varer til så mange folk, og hvordan alle sjåførene med iherdig innsats klarer å levere varer til så mange folk.
TRENDY PÅ TØYEN: Slik ser de ut, lokalene, som ligger rett ved Tøyen torg. Innendørs er det blant annet grønne vekster ned fra taket, tidsriktige kontormøbler, stor kantine og pingpong-bord.
Leif Martin Kirknes
Noen nedturer
Det har vært noen nedturer underveis. Oda i Norge og den svenske søsteren «Mathem» har begge vært gjennom nedskjæringer. I Oda var det en tøff runde der over halvparten måtte gå i fjor sommer.
Les også: Oda nedbemanner – 150 mister jobben
Men til tross for tristheten over å miste kollegaer mener de tre at arbeidsplassen har håndtert prosessene bra, selv om det ikke har vært noen tariffavtale å lene seg på.
Mange i IT-miljøet har vært gjennom slike nedskjæringer før, og det er mange skrekkhistorier og dårlige erfaringer der ute.
– Sånn sett har det alt i alt ikke vært så ille sammenlignet med bildet folk har malt fra andre plasser. Så er ingen prosess perfekt, men personell-teamet har lagt innsats i å gjøre det tydelig kommunisert, forståelig og så forutsigbart som mulig innenfor rammene man opererer med, sier Høgås.
Samtidig er det noen jobbgoder i selskapet.
Det er fleksitid, og ingen rynker på nesa om du må til tannlegen. Det er subsidiert og god kantine. Gratis Oda-levering. Nydelig takterasse - vel å merke når den ikke er okkupert av måker. Og trivelige kollegaer.
– Det er mange dyktige folk på kontoret, som er veldig åpne for å bli forstyrret når man har lyst til å pønske på et eller annet, sier han.
Pål Karlsrud, Marta Paciorkowska og Thor Høgås på takterassen ved Odas lokaler ved Tøyen. Men sommerfesten måtte de i år flytte da måker hadde okkupert området.
Leif Martin Kirknes
Kampen mot Tekna
De er en klubb med vekstambisjoner, men møter en tøff konkurrent i Tekna. Tekna er ivrige på rekruttering på høyere utdanningsinstitusjoner og støvsuger gjerne opp medlemmer på et tidlig stadie.
– Det er blitt en misforståelse at Tekna er eneste som finnes. Og at definisjonen på hvordan en fagforening skal se ut er formet av Tekna, sier Paciorkowska.
Hun tror Teknas stilling innenfor teknologi-området har ført til at mange i bransjen tror de må ha høyere utdanning for å bli medlem i en fagforening. Og at mange uten høyere utdanning derfor er uvitende om alternativene.
Derfor blir rekrutteringsjobben til klubben mer komplisert enn den er for foreninger som Tekna og Nito, fordi de må forklare hva EL og IT er for noe, poengterer hun.
Samtidig tror Høgås EL og IT Forbundet kan by på noe ekstra. Det er derfor han har holdt seg i NTL og bitt med videre til EL og IT.
– Det var ganske heftig rekruttering fra Tekna da jeg jobbet i forsvaret og på universitet. Men da hadde jeg allerede medlemskap i NTL, og det var ikke noe spesielt mer Tekna kunne by på. I alle fall ikke av politikk eller generelle standpunkter. Så jeg ble værende, og flyttet over til EL og IT da jeg begynte her, minnes han.


Nå: 0 stillingsannonser