LA FREM RAPPORT: Eivind Reiten overrakk sin rapport om "Et bedre organisert strømnett" til Energiminister Tord Lien mandag. I utvalget har også advokat Kristin Bjella og professor Lars Sørgaard sittet.
Leif Martin Kirknes
Vil vrake kompetanseforskriften
Reiten-utvalget er ikke overbegeistret for mange knøttsmå kraftselskaper, men vil ikke påtvinge sammenslåinger. Men utvalget vil slå sammen regionalnett og distribusjonsnett og vrake kompetanseforskriften.
Leif.kirknes@lomedia.no
Det er mange småselskaper i norsk kraftindustri, men det er ikke det som peker seg ut som det viktigste problemet den norske kraftbransjen vil møte de neste ti årene, ifølge rapporten «Et bedre organisert strømnett».
Eivind Reiten overleverte rapporten til Olje- og energiminister Tord Lien mandag, på en fullsatt, og vel så det, pressekonferanse. Han fastslår at lite har endret seg gjennom de siste ti år.
– Når lite har skjedd, er det ofte en grunn til det. Det kan være at det er vrient å vite hva som er rett løsning. Det kan også være at tiltak er vanskelige å gjennomføre fra et politisk ståsted. Jeg tror vi her snakker om en kombinasjon av disse, sier han.
Oppgaven har vært å komme med forslag til tiltak for å bedre organisere strømnettet. Forslagene må være kløktige nok til at strømmen kan leveres som normalt også i selve omstillingsfasen, og fremoverlente.
– Man må jobbe smartere. Det som er godt nok i dag er neppe godt nok om ti år, sier Reiten.
Store og små like lønnsomme
Men størrelsen er sånn sett altså ikke direkte et tema, selv om det er fryktelig mange små aktører. 75 prosent av vel 150 selskaper står bare for 10 prosent av strøm-totalen her til lands til kundene, mens de 5-6 største har hele 60 prosent av vektskåla.
Driftsmessig finner utvalget intet belegg for å si at dette ikke lønner seg, målt i snitt gjør småselskapene det omtrent like bra som de store. Men Reiten mener man må ha lov til å reise debatten likevel, om det han mener er «en ganske spesiell struktur».
– Vi må ha lov til å se om dette er et oppsett som er egnet for de neste 10 -15 år. Samlet sett er det veldig mange beslutningstakere. Dette er ikke 7-11 vi snakker om. Dette nettet har sin styrke i å henge godt sammen, sier Reiten ved overleveringen.
Vil splitte selskaper
I rapportens anbefalinger nevnes derimot ikke størrelsesspørsmålet eksplisitt, bortsett fra i avsnittet «avsluttende merknader», der det helt til slutt skrives at det enkelte selskap selv må avgjøre om dets tilpasning gjør det i stand til å møte fremtidens utfordringer – før det avslutningsvis manes til at antall nettselskaper over tid bør reduseres.
Tilbake til tiltakene som foreslås konkret i rapporten, er blant annet et selskapsmessig og funksjonelt skille. Det er veldig få selskap som har et slikt skille i dag, der utvalget mener den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon om omsetning ikke bidrar til en hensiktsmessig nettstruktur og at det kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig.
Et slikt skille pålagt samtlige vil derimot øke oppmerksomheten om nettvirksomheten. Utvalget mener, skillet til tross, at det fortsatt bør være mulig å organisere nett og andre aktiviteter i samme konsern. Selskapene bør få tre år til tilpasning, og det bør være mulighet for å søke dispensasjon. En bonuseffekt utvalget ser er at det blir enklere å slå sammen selskaper.
Mer DSO-makt
Videre foreslår utvalget at myndighetene utnevner flere såkalte DSO-er (distribusjonsnettoperatører), som skal være så nøytrale som overhodet mulig og ellers besitte litt myndighet i spørsmål om samordning «på tvers av ulike konsesjonsgrenser, og nettnivåer», med utvidet ansvar for å rangere alternative investeringer basert på samfunnsøkonomiske spørsmål.
Ved uenighet mellom DSO og konsesjonær foreslås det at Norges vassdrags- og energidirektorat stiller som overdommer. Fra før har man hatt en viss koordinering med 17 regionale utredningsansvarlige, men disse har ikke noe særlig hatt myndighet utover spredning av informasjon.
Det er et par andre forslag. Blant annet foreslås regionalnettet foreslås fjernet som eget nett og innlemmet i distribusjonsnettet. Nettselskapenes tilknytningsplikt bør gå frem til produksjonsanlegg/forbruk i nettet.
Vraker kompetanseforskriften
Gruppen anbefaler å fjerne kompetanseforskriften ettersom de mener tilstrekkelig leveringskvalitet og beredskap ivaretas gjennom beredskapsforskriften. I rapporten hevdes det at kompetanseforskriften i dag gir flere ulemper enn fordeler. "Forskriften er til hinder for at nettselskapene kan organisere driften slik de finner effektivt og rasjonelt, og dessuten til hinder for at investorer kan tilføre kapital til nye investeringer".
Ut på høring
Nå skal energiminister Lien ta på seg lesebrillene.
– Nå har jeg akkurat mottatt rapporten og vil bruke litt tid på å lese. Deretter skal den ut på høring. Derfor ønsker jeg ikke å konkludere med noe nå, sier han.
– Strømnettet er en kritisk del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Hvordan nettet organiseres er viktig for å få til de riktige investeringene fremover og for kostnadseffektivitet.
Han har lagt opp til det han mener er en god høringsfrist, med deadline 1. oktober. Ut fra oppmøtet på pressekonferansen ser det ut til at Liens lesebriller får nok å gjøre også på høsten.
Kompetanseforskriften
Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, førte til store endringer i kraftforsyningen. Kraftproduksjon og omsetning ble konkurranseutsatt.
I 2001 la regjeringen frem et forslag om endringer i Energiloven, der det ble foreslått å fjerne kravene til å drive anleggene for å få konsesjon til produksjon og distribusjon og dermed åpne for outsorcing og konkurranseutsetting.
EL & IT Forbundet var sterkt imot endringen og et flertall på Stortinget, bestående av AP, SV og Sp stanset lovendringene etter regjeringsskiftet i 2005.
I 2007/08 ble forslag til en forskrift om kompetansekrav sendt ut på høring.
1. juli 2011 trådte forskriften i kraft og selskapene fikk to år på seg til å gjøre nødvendige tilpasninger. Forskriften stiller som krav at alle som har anleggs- og områdekonsesjon har egne ansatte med kompetanse til å utføre alle nødvendige oppgaver i ordinære driftssituasjoner.
Samlet sett er det veldig mange beslutningstakere
Eivind Reiten
Vil kvitte seg med eierne og ansatte i nettselskapene
– En rapport tilpasset dagens regjering, mener forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Henning Solhaug.
knut.viggen@lomedia.no
Reiten-utvalget konkluderer med at det bør legges til rette for å fusjonere og få inn nye eiere, oppsigelser av dagens ansatte i nettselskapene ved å fjerne kompetanseforskriften og konkutrranseutsette alle oppdrag innenfor konsern.
– I utgangspunktet fremstår denne rapporten som lite nødvendig. Jeg ser ikke hva som er det originale bidraget til en framtidig organisering av nettet her, sier Henning Solhaug, som de siste årene særlig har jobbet med kompetanseforskriften og eierskap til kraften, to historisk svært viktige saker for EL & IT Forbundet.
På senhøsten 2012 utarbeidet Trøndelag Forskning og Utvikling en rapport på oppdrag fra EL & IT Forbundet der en av konklusjonene var at små og lokale energiselskaper har betydelige samfunnsvirkninger i sine nedslagsfelt, ikke minst i forhold til lokale arbeidsplasser og skatteinntekter
Forsyningssikkerhet
Solhaug er negativ til fjerning av kompetanseforskriften.
– Det vil redusere forsyningssikkerheten og kvaliteten i nettet. Det er viktigere enn å åpne for livselskaper på eiersiden, sier Solhaug.
Utredningen konkluderer med å etablere DSOer, i tråd med tredje elmarkedsdirektiv fra EU, og vil slå sammen regionalnett og distribusjonsnett.
– Jeg er enig med utvalget i at sentralnettet beholdes som i dag, mer eller mindre, og at regional- og distribusjonsnettet slås sammen. Men det er viktig å ivareta eiernes og ansattes interesser, sier Solhaug.
Motsatt erfaring
Han mener erfaringene fra Tyskland og andre land tilsier motsatt resept av det Reiten-utvalget foreslår.
– Erfaringene fra utlandet viser at private eierskap fungerer ganske dårlig hvis målet er å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur, sier Solhaug. Han mener det er bekymringsfullt at rapporten peker på kommunalt eierskap og faste ansettelser som et problem.
– Det er jo ikke slik at folk er dømt til å arbeide i disse selskapene for enhver pris. Dette handler om rekruttering. Det er mangel på energimontører i dag, jeg tror ikke man får flere montører av å tilby dem mer usikre og dårligere arbeidsvilkår enn de har i dag, sier Henning Solhaug.
Kompetanseforskriften
Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, førte til store endringer i kraftforsyningen. Kraftproduksjon og omsetning ble konkurranseutsatt.
I 2001 la regjeringen frem et forslag om endringer i Energiloven, der det ble foreslått å fjerne kravene til å drive anleggene for å få konsesjon til produksjon og distribusjon og dermed åpne for outsorcing og konkurranseutsetting.
EL & IT Forbundet var sterkt imot endringen og et flertall på Stortinget, bestående av AP, SV og Sp stanset lovendringene etter regjeringsskiftet i 2005.
I 2007/08 ble forslag til en forskrift om kompetansekrav sendt ut på høring.
1. juli 2011 trådte forskriften i kraft og selskapene fikk to år på seg til å gjøre nødvendige tilpasninger. Forskriften stiller som krav at alle som har anleggs- og områdekonsesjon har egne ansatte med kompetanse til å utføre alle nødvendige oppgaver i ordinære driftssituasjoner.
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø