LA FREM RAPPORT: Eivind Reiten overrakk sin rapport om "Et bedre organisert strømnett" til Energiminister Tord Lien mandag. I utvalget har også advokat Kristin Bjella og professor Lars Sørgaard sittet.
Leif Martin Kirknes
Vil vrake kompetanseforskriften
Reiten-utvalget er ikke overbegeistret for mange knøttsmå kraftselskaper, men vil ikke påtvinge sammenslåinger. Men utvalget vil slå sammen regionalnett og distribusjonsnett og vrake kompetanseforskriften.
Leif.kirknes@lomedia.no
Det er mange småselskaper i norsk kraftindustri, men det er ikke det som peker seg ut som det viktigste problemet den norske kraftbransjen vil møte de neste ti årene, ifølge rapporten «Et bedre organisert strømnett».
Eivind Reiten overleverte rapporten til Olje- og energiminister Tord Lien mandag, på en fullsatt, og vel så det, pressekonferanse. Han fastslår at lite har endret seg gjennom de siste ti år.
– Når lite har skjedd, er det ofte en grunn til det. Det kan være at det er vrient å vite hva som er rett løsning. Det kan også være at tiltak er vanskelige å gjennomføre fra et politisk ståsted. Jeg tror vi her snakker om en kombinasjon av disse, sier han.
Oppgaven har vært å komme med forslag til tiltak for å bedre organisere strømnettet. Forslagene må være kløktige nok til at strømmen kan leveres som normalt også i selve omstillingsfasen, og fremoverlente.
– Man må jobbe smartere. Det som er godt nok i dag er neppe godt nok om ti år, sier Reiten.
Store og små like lønnsomme
Men størrelsen er sånn sett altså ikke direkte et tema, selv om det er fryktelig mange små aktører. 75 prosent av vel 150 selskaper står bare for 10 prosent av strøm-totalen her til lands til kundene, mens de 5-6 største har hele 60 prosent av vektskåla.
Driftsmessig finner utvalget intet belegg for å si at dette ikke lønner seg, målt i snitt gjør småselskapene det omtrent like bra som de store. Men Reiten mener man må ha lov til å reise debatten likevel, om det han mener er «en ganske spesiell struktur».
– Vi må ha lov til å se om dette er et oppsett som er egnet for de neste 10 -15 år. Samlet sett er det veldig mange beslutningstakere. Dette er ikke 7-11 vi snakker om. Dette nettet har sin styrke i å henge godt sammen, sier Reiten ved overleveringen.
Vil splitte selskaper
I rapportens anbefalinger nevnes derimot ikke størrelsesspørsmålet eksplisitt, bortsett fra i avsnittet «avsluttende merknader», der det helt til slutt skrives at det enkelte selskap selv må avgjøre om dets tilpasning gjør det i stand til å møte fremtidens utfordringer – før det avslutningsvis manes til at antall nettselskaper over tid bør reduseres.
Tilbake til tiltakene som foreslås konkret i rapporten, er blant annet et selskapsmessig og funksjonelt skille. Det er veldig få selskap som har et slikt skille i dag, der utvalget mener den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon om omsetning ikke bidrar til en hensiktsmessig nettstruktur og at det kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig.
Et slikt skille pålagt samtlige vil derimot øke oppmerksomheten om nettvirksomheten. Utvalget mener, skillet til tross, at det fortsatt bør være mulig å organisere nett og andre aktiviteter i samme konsern. Selskapene bør få tre år til tilpasning, og det bør være mulighet for å søke dispensasjon. En bonuseffekt utvalget ser er at det blir enklere å slå sammen selskaper.
Mer DSO-makt
Videre foreslår utvalget at myndighetene utnevner flere såkalte DSO-er (distribusjonsnettoperatører), som skal være så nøytrale som overhodet mulig og ellers besitte litt myndighet i spørsmål om samordning «på tvers av ulike konsesjonsgrenser, og nettnivåer», med utvidet ansvar for å rangere alternative investeringer basert på samfunnsøkonomiske spørsmål.
Ved uenighet mellom DSO og konsesjonær foreslås det at Norges vassdrags- og energidirektorat stiller som overdommer. Fra før har man hatt en viss koordinering med 17 regionale utredningsansvarlige, men disse har ikke noe særlig hatt myndighet utover spredning av informasjon.
Det er et par andre forslag. Blant annet foreslås regionalnettet foreslås fjernet som eget nett og innlemmet i distribusjonsnettet. Nettselskapenes tilknytningsplikt bør gå frem til produksjonsanlegg/forbruk i nettet.
Vraker kompetanseforskriften
Gruppen anbefaler å fjerne kompetanseforskriften ettersom de mener tilstrekkelig leveringskvalitet og beredskap ivaretas gjennom beredskapsforskriften. I rapporten hevdes det at kompetanseforskriften i dag gir flere ulemper enn fordeler. "Forskriften er til hinder for at nettselskapene kan organisere driften slik de finner effektivt og rasjonelt, og dessuten til hinder for at investorer kan tilføre kapital til nye investeringer".
Ut på høring
Nå skal energiminister Lien ta på seg lesebrillene.
– Nå har jeg akkurat mottatt rapporten og vil bruke litt tid på å lese. Deretter skal den ut på høring. Derfor ønsker jeg ikke å konkludere med noe nå, sier han.
– Strømnettet er en kritisk del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Hvordan nettet organiseres er viktig for å få til de riktige investeringene fremover og for kostnadseffektivitet.
Han har lagt opp til det han mener er en god høringsfrist, med deadline 1. oktober. Ut fra oppmøtet på pressekonferansen ser det ut til at Liens lesebriller får nok å gjøre også på høsten.
Kompetanseforskriften
Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, førte til store endringer i kraftforsyningen. Kraftproduksjon og omsetning ble konkurranseutsatt.
I 2001 la regjeringen frem et forslag om endringer i Energiloven, der det ble foreslått å fjerne kravene til å drive anleggene for å få konsesjon til produksjon og distribusjon og dermed åpne for outsorcing og konkurranseutsetting.
EL & IT Forbundet var sterkt imot endringen og et flertall på Stortinget, bestående av AP, SV og Sp stanset lovendringene etter regjeringsskiftet i 2005.
I 2007/08 ble forslag til en forskrift om kompetansekrav sendt ut på høring.
1. juli 2011 trådte forskriften i kraft og selskapene fikk to år på seg til å gjøre nødvendige tilpasninger. Forskriften stiller som krav at alle som har anleggs- og områdekonsesjon har egne ansatte med kompetanse til å utføre alle nødvendige oppgaver i ordinære driftssituasjoner.
Samlet sett er det veldig mange beslutningstakere
Eivind Reiten
Vil kvitte seg med eierne og ansatte i nettselskapene
– En rapport tilpasset dagens regjering, mener forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Henning Solhaug.
knut.viggen@lomedia.no
Reiten-utvalget konkluderer med at det bør legges til rette for å fusjonere og få inn nye eiere, oppsigelser av dagens ansatte i nettselskapene ved å fjerne kompetanseforskriften og konkutrranseutsette alle oppdrag innenfor konsern.
– I utgangspunktet fremstår denne rapporten som lite nødvendig. Jeg ser ikke hva som er det originale bidraget til en framtidig organisering av nettet her, sier Henning Solhaug, som de siste årene særlig har jobbet med kompetanseforskriften og eierskap til kraften, to historisk svært viktige saker for EL & IT Forbundet.
På senhøsten 2012 utarbeidet Trøndelag Forskning og Utvikling en rapport på oppdrag fra EL & IT Forbundet der en av konklusjonene var at små og lokale energiselskaper har betydelige samfunnsvirkninger i sine nedslagsfelt, ikke minst i forhold til lokale arbeidsplasser og skatteinntekter
Forsyningssikkerhet
Solhaug er negativ til fjerning av kompetanseforskriften.
– Det vil redusere forsyningssikkerheten og kvaliteten i nettet. Det er viktigere enn å åpne for livselskaper på eiersiden, sier Solhaug.
Utredningen konkluderer med å etablere DSOer, i tråd med tredje elmarkedsdirektiv fra EU, og vil slå sammen regionalnett og distribusjonsnett.
– Jeg er enig med utvalget i at sentralnettet beholdes som i dag, mer eller mindre, og at regional- og distribusjonsnettet slås sammen. Men det er viktig å ivareta eiernes og ansattes interesser, sier Solhaug.
Motsatt erfaring
Han mener erfaringene fra Tyskland og andre land tilsier motsatt resept av det Reiten-utvalget foreslår.
– Erfaringene fra utlandet viser at private eierskap fungerer ganske dårlig hvis målet er å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur, sier Solhaug. Han mener det er bekymringsfullt at rapporten peker på kommunalt eierskap og faste ansettelser som et problem.
– Det er jo ikke slik at folk er dømt til å arbeide i disse selskapene for enhver pris. Dette handler om rekruttering. Det er mangel på energimontører i dag, jeg tror ikke man får flere montører av å tilby dem mer usikre og dårligere arbeidsvilkår enn de har i dag, sier Henning Solhaug.
Kompetanseforskriften
Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, førte til store endringer i kraftforsyningen. Kraftproduksjon og omsetning ble konkurranseutsatt.
I 2001 la regjeringen frem et forslag om endringer i Energiloven, der det ble foreslått å fjerne kravene til å drive anleggene for å få konsesjon til produksjon og distribusjon og dermed åpne for outsorcing og konkurranseutsetting.
EL & IT Forbundet var sterkt imot endringen og et flertall på Stortinget, bestående av AP, SV og Sp stanset lovendringene etter regjeringsskiftet i 2005.
I 2007/08 ble forslag til en forskrift om kompetansekrav sendt ut på høring.
1. juli 2011 trådte forskriften i kraft og selskapene fikk to år på seg til å gjøre nødvendige tilpasninger. Forskriften stiller som krav at alle som har anleggs- og områdekonsesjon har egne ansatte med kompetanse til å utføre alle nødvendige oppgaver i ordinære driftssituasjoner.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Streik stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen