Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

Det er mange småselskaper i norsk kraftindustri, men det er ikke det som peker seg ut som det viktigste problemet den norske kraftbransjen vil møte de neste ti årene, ifølge rapporten «Et bedre organisert strømnett».

Eivind Reiten overleverte rapporten til Olje- og energiminister Tord Lien mandag, på en fullsatt, og vel så det, pressekonferanse. Han fastslår at lite har endret seg gjennom de siste ti år.

– Når lite har skjedd, er det ofte en grunn til det. Det kan være at det er vrient å vite hva som er rett løsning. Det kan også være at tiltak er vanskelige å gjennomføre fra et politisk ståsted. Jeg tror vi her snakker om en kombinasjon av disse, sier han.

Oppgaven har vært å komme med forslag til tiltak for å bedre organisere strømnettet. Forslagene må være kløktige nok til at strømmen kan leveres som normalt også i selve omstillingsfasen, og fremoverlente.

– Man må jobbe smartere. Det som er godt nok i dag er neppe godt nok om ti år, sier Reiten.

Store og små like lønnsomme

Men størrelsen er sånn sett altså ikke direkte et tema, selv om det er fryktelig mange små aktører. 75 prosent av vel 150 selskaper står bare for 10 prosent av strøm-totalen her til lands til kundene, mens de 5-6 største har hele 60 prosent av vektskåla.

Driftsmessig finner utvalget intet belegg for å si at dette ikke lønner seg, målt i snitt gjør småselskapene det omtrent like bra som de store. Men Reiten mener man må ha lov til å reise debatten likevel, om det han mener er «en ganske spesiell struktur».

– Vi må ha lov til å se om dette er et oppsett som er egnet for de neste 10 -15 år. Samlet sett er det veldig mange beslutningstakere. Dette er ikke 7-11 vi snakker om. Dette nettet har sin styrke i å henge godt sammen, sier Reiten ved overleveringen.

Vil splitte selskaper

I rapportens anbefalinger nevnes derimot ikke størrelsesspørsmålet eksplisitt, bortsett fra i avsnittet «avsluttende merknader», der det helt til slutt skrives at det enkelte selskap selv må avgjøre om dets tilpasning gjør det i stand til å møte fremtidens utfordringer – før det avslutningsvis manes til at antall nettselskaper over tid bør reduseres.

Tilbake til tiltakene som foreslås konkret i rapporten, er blant annet et selskapsmessig og funksjonelt skille. Det er veldig få selskap som har et slikt skille i dag, der utvalget mener den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon om omsetning ikke bidrar til en hensiktsmessig nettstruktur og at det kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig.

Et slikt skille pålagt samtlige vil derimot øke oppmerksomheten om nettvirksomheten. Utvalget mener, skillet til tross, at det fortsatt bør være mulig å organisere nett og andre aktiviteter i samme konsern. Selskapene bør få tre år til tilpasning, og det bør være mulighet for å søke dispensasjon. En bonuseffekt utvalget ser er at det blir enklere å slå sammen selskaper.

Mer DSO-makt

Videre foreslår utvalget at myndighetene utnevner flere såkalte DSO-er (distribusjonsnettoperatører), som skal være så nøytrale som overhodet mulig og ellers besitte litt myndighet i spørsmål om samordning «på tvers av ulike konsesjonsgrenser, og nettnivåer», med utvidet ansvar for å rangere alternative investeringer basert på samfunnsøkonomiske spørsmål.

Ved uenighet mellom DSO og konsesjonær foreslås det at Norges vassdrags- og energidirektorat stiller som overdommer. Fra før har man hatt en viss koordinering med 17 regionale utredningsansvarlige, men disse har ikke noe særlig hatt myndighet utover spredning av informasjon.

Det er et par andre forslag. Blant annet foreslås regionalnettet foreslås fjernet som eget nett og innlemmet i distribusjonsnettet. Nettselskapenes tilknytningsplikt bør gå frem til produksjonsanlegg/forbruk i nettet.

Vraker kompetanseforskriften

Gruppen anbefaler å fjerne kompetanseforskriften ettersom de mener tilstrekkelig leveringskvalitet og beredskap ivaretas gjennom beredskapsforskriften. I rapporten hevdes det at kompetanseforskriften i dag gir flere ulemper enn fordeler. "Forskriften er til hinder for at nettselskapene kan organisere driften slik de finner effektivt og rasjonelt, og dessuten til hinder for at investorer kan tilføre kapital til nye investeringer".

Ut på høring

Nå skal energiminister Lien ta på seg lesebrillene.

– Nå har jeg akkurat mottatt rapporten og vil bruke litt tid på å lese. Deretter skal den ut på høring. Derfor ønsker jeg ikke å konkludere med noe nå, sier han.

– Strømnettet er en kritisk del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Hvordan nettet organiseres er viktig for å få til de riktige investeringene fremover og for kostnadseffektivitet.

Han har lagt opp til det han mener er en god høringsfrist, med deadline 1. oktober. Ut fra oppmøtet på pressekonferansen ser det ut til at Liens lesebriller får nok å gjøre også på høsten.

Her kan du lese rapporten.