Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Siden 2017 er det i snitt registrert 614 volds- og trusselhendelser hvert år mot kriminalomsorgens ansatte.

Til tross for en nedgang i antall innsatte de siste åra, lå 2022 over snittet med 650 hendelser. Det viser en fersk oversikt fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Ifølge KDI er psykisk sykdom, visitasjoner og innføring av begrensninger risikofaktorer som går igjen forut for uønskede hendelser.

Fengslene ser en endring i innsattbefolkninga, i takt med at flere soner mildere dommer ute i samfunnet. Samtidig viser Politiets trusselvurdering ei økning i antall personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer som utøver grov vold og trusler.

Politiet vurderer det som sannsynlig at flere enn tidligere vil begå grove voldshandlinger. Det er disse som i økende grad fyller opp fengselsplassene, dømt for drap, voldtekt og seksuallovbrudd.

Les også: Thomas fikk knust kinnet på jobb i fengselet. Erstatningen var ingen selvfølge

Flest hendelser skjer ved avdelinger med høy sikkerhet. Forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase er godt kjent med trusselbildet.

– Ut fra de månedlige rapportene, er det et jevnt sig av de samme type hendelser med trusler og fysisk vold, det er gjerne de samme 40–50 gjerningspersonene som står for det meste, sier Aase.

Det er et fåtall innsatte, men som synes å ha en lavere voldsterskel. Ifølge medlemmenes tilbakemeldinger til forbundet, er det heller ikke alt av hendelser som rapporteres inn.

Mørketall

– Mange rapporterer ikke, for de tror ikke det blir gjort noe med det, ifølge en nylig medarbeiderundersøkelse. Det er ikke bra, vi vil at alt av hendelser skal rapporteres inn i systemet, så vi får et best mulig bilde av hvorfor det skjer og hvem det retter seg mot, sier Asle Aase.

Også verbale trusler mot den enkelte, dennes familie og eiendom, gjør sterkt inntrykk, understreker Aase. Det har trolig utløst senvirkninger i form av psykiske plager. Forbundet setter vold og trusler i sammenheng med at kriminalomsorgen har et sykefravær rundt 10 prosent.

Kartlegger ansattes psykiske helse

Kriminalomsorgen sendte i januar ut en undersøkelse om arbeidsbelastninger til 4200 nåværende og tidligere ansatte. Etaten ønsker å få et inntrykk av hvilke psykiske spor hendelsene setter hos den enkelte, i form av egenrapporterte symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stress (PTSD).

Sikkerhetsanalyse og gode rutiner ved overlapping er med på å forebygge hendelsene.

– Det er likevel ingen klare indikasjoner på at vi har lykkes med å dra ned antallet hendelser. Det høye nivået ser ut til å ha bitt seg fast. For å få gjort noe ordentlig med det, trenger vi flere folk på jobb, sier Aase.

Les også: Norge skiller seg ut med mange selvmord blant fengselsinnsatte