Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Tirsdag leverte regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her foreslås det totalt 7,9 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen. Det meste, sju millioner kroner, vil gå til å betale innkjøp av nettbrett og telefoni for å lette kontakten mellom innsatte og pårørende.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og stortingsrepresentant Maria Aasen-Svendsrud (Ap) rettet skarp kritikk til regjeringen. NFF-magasinet spurte Justisdepartementet om budsjettet, og fikk svar per epost:

– Koronasituasjonen har snudd opp ned på det norske samfunnet, og det er svært mange som ønsker ekstra penger. Derfor er jeg glad for at det lyktes å få på plass 7 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett til IKT-utstyr.

Les også: Sju millioner til nettbrett, ellers får kriminalomsorgen lite ekstra

Det kan kompensere for mangelen på besøk til innsatte og en videosamtaleløsning til å gjennomføre samtaler og kontroller med domfelte under straffegjennomføring med elektronisk kontroll, svarer statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).

Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, forsvarer stram pengebruk.

Justisdepartementet

Kriminalomsorgsdirektoratet har også ønsket andre anskaffelser for personell som må jobbe hjemmefra. Dette var det ifølge Sættem ikke mulig å prioritere i en situasjon hvor det er så mange behov som skal dekkes.

–Kriminalomsorgen er ikke bemannet til å møte koronakrisen. Krisen har økt overtids- og vikarbruken. Hvorfor budsjetterer ikke regjeringen for økt bemanning?

– Det er egentlig ingen som har vært bemannet for å møte koronasituasjonen. Derfor valgte regjeringen svært raskt å iverksette tiltak for å redusere belegget i fengslene, som blant annet stans i innkalling til soning på lavere sikkerhetsnivå, bruk av fremskutt løslatelse og økt bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Det siste tallet jeg så for belegg på lav sikkerhet, var rett over 50 prosent. Det har bidratt til at vi har lyktes i å håndtere situasjonen så godt som vi tross alt har gjort. Jeg synes det er ekstra positivt å se at sykefraværet i kriminalomsorgen er lavt nå, tross koronoasituasjonen, skriver Sættem.

– Om ikke regjeringen siden starten av 2019 hadde lagt ned sju fengsler med til sammen 290 plasser, hadde fengslene ikke nå vært nødt til å løslate innsatte før tiden for å overholde smittevernet?

– Valget om å legge ned flere fengsler var knyttet til overkapasiteten spesielt på lavere sikkerhetsnivå. Men ja, kapasiteten i kriminalomsorgen er naturligvis ikke utformet for å håndtere smittefaren som en internasjonal pandemi fører til, sier Sættem.

Misnøye med vareutvalg utløste fengselsopprør

– Tar regjeringen på alvor at kriminalomsorgen har en viktig samfunnsfunksjon når det ikke settes av penger til å møte krisen?

– Det er både funnet ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett og tatt flere grep for å gjøre det mulig å håndtere smittefaren, og det er naturligvis fordi kriminalomsorgen har en svært viktig funksjon i samfunnet. Det betyr ikke at situasjonen ikke er krevende, men det gjelder for hele det norske samfunnet. Ikke minst de mange som nå opplever å være permitterte og frykter for jobb og inntekt, svarer Sættem.