Æresmedlemmer etterlyser bedre forhold for kvinner og psykisk syke
Tre tidligere forbundsledere gleder seg over saker som har blitt løst, men mener det haster med å bedre forholdene for kvinner og psykisk syke.
VETERANER: De tidligere forbundslederne Rita Bråthen (65), Roar Øvrebø (75, i midten) og Stein Olav Erlandsen (66) følger med under landsmøtet til NFF.
Paul S. Amundsen
nina.hanssen@lomedia.no
De har til sammen deltatt aktivt på 29 landsmøter i NFF og harbred erfaring. Æresmedlemmene Rita Bråthen (65), Roar Øvrebø (75) og Stein Olav Erlandsen (66) er nå glad for å se at noen saker er løst. Men ser det fortsatt store utfordringer i norsk kriminalomsorg.
Mens de tidligere forbundslederne Bråthen og Øvrebø har deltatt på 10 landsmøter, kan Erlandsen skilte med 9. Det er få som kjenner kriminalomsorgen bedre enn denne trioen vi møter i kaffepausen på NFFs landsmøte i Bergen.
Bra NFF tar større ansvar
– Det er flott å se at våre tillitsvalgte i dag står på og kjemper for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Det varmer hjertet også at NFF er en viktig samfunnsaktør som tar et større ansvar, sier Øvrebø, som har vært æresmedlem i 16 år.
Både han og de andre to synes det er ille at kriminalomsorgen ikke blir likebehandlet med politiet, men blir fortsatt nedprioritert økonomisk.
– Når det gjelder kravet om at våre ansatte skulle få samme skadeforsikring som politiet har hvis de skades under trening, krevde vi dette både før og samtidig med politiet. Det skulle bare mangle at vi får igjennom dette kravet nå, sier han.
De tre synes advarer også mot omkamp på omorganisering.
– Jeg husker fortsatt at vi viste motstand mot dette og mot forslaget om Nederlandsfengsel i min tid som leder. At de kuttet ut Nederland var en seier for NFF. At de heller ikke legger ned regionene er også en seier for oss, sier Rita Bråten, som har vært æresmedlem i fire år etter at hun gikk av som forbundsleder.
– En skamplett i dagens kriminalomsorg er hvordan vi behandler kvinnelige innsatte. Der har det ikke vært noen positiv utvikling. Tvert imot er situasjonen verre. Kvinnene på Bredtveit fengsel burde få et mer moderne fengsel og det burde være egne kvinneplasser i fengsel andre steder i landet også. Eller bygge en ny liten enhet, la hun til.
Det er også de andre enige om.
Alvorlig at vi ikke har et tilbud til psykisk syke
En annen ting som bekymrer trioen er situasjonen nå for innsatte med psykiske lidelser som de ser i de fleste fengsel i dag.
– Det er en skam at vi ikke har klart å bygge en egen gråsoneanstalt slik at disse skulle få eget tilbud. Det er jo allerede vedtatt at denne skulle bygges i Malvik i Trøndelag. Politikerne klarte ikke å komme til en felles definisjon om hvem de psykisk syke så hele saken ble lagt på is. Nå er situasjonen verre enn noen gang for innsatte men påvirker også de ansatte. Det er også en skam for norsk kriminalomsorg, sier Erlandsen og rister på hodet.
Bråthen er enig og synes det er for dårlig tilbud for denne gruppa og at dette er noe politikerne bør ta tak i.
– Det er nedslående nyheter at de innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, som nå er på Ullersmo fengsel under oppussingen, sier de ikke vil tilbake til anstalten på Ila fordi de på Ullersmo får mer medisin og piller, sier hun.
Andre saker Erlandsen er opptatt av er utvidelse av sentralstyret.
– Det er rett og viktig at det er et mangfold i sentralstyret. Før var vi 16 landsstyremedlemmer mens i dag er det bare 12. Jeg synes det er rett og timelig at de unge og friomsorgen får en plass, sier Erlandsen.
– Jeg mener også lederne burde vært representert, repliserer Roar Øvrebø.