Avlyttet fengselsbetjent får saken sin behandlet i Høyesterett
En betjent i Oslo fengsel ble telefonavlyttet etter mistanke om korrupsjon. Nå skal Høyesterett avgjøre om opptakene kan brukes som bevis for et annet forhold.
AVLYTTET: Politiet brukte lydopptak som grunnlag for å sikte en ansatt i Oslo fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Politiet fant ingen bevis for korrupsjon etter fire ukers avlytting høsten 2021, skriver Rett 24.
Derimot fikk politiet høre betjenten si til sine kollegaer at han ikke griper inn når han ser at innsatte bruker narkotika. Han ble siktet for grovt brudd på tjenesteplikten og fikk et forelegg på 20.000 kroner, som han nektet å vedta. Dermed gikk saken til retten.
Mannen har ifølge Rett24.no bedt om at lydopptakene avskjæres som bevis. Årsaken er at forholdet han er tiltalt for er så lite alvorlig, at det ville være uforholdsmessig å bruke denne type overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll. Denne avskjæringen har han fått medhold i både i tingretten og lagmannsretten.
Betjenten har både i begge rettsinstanser påpekt at bruddstykker fra telefonsamtalene er tatt ut av kontekst, og at ytterligere etterforskning ville vist at han er uskyldig.
Politiet har anket, og Høyesterett har bestemt seg for å behandle saken. Det skjer i august.
Uforholdsmessig
– Saken gjelder et praktisk spørsmål av stor betydning for vår virksomhet, så det er fint at saken skal behandles i Høyesterett, sier politiadvokat Christian Stenberg ved Oslo-politiets avsnitt for finans- og spesiallovbrudd til Rett24.
Politiet skal først ha mistenkt fengselsbetjenten for å smugle telefoner til innsatte. Gjennom avlytting fant de ingen bevis for dette, men plukket opp en kommentar om at betjenten overså det når innsatte brukte narkotika.
Ifølge forsvareren, LO-advokat Edvard Bakke, er det i så fall et mindre alvorlig forhold som ikke skal utløse bruk av avlytting. Han har fått medhold, både i tingretten og lagmannsretten, for sitt syn.
LO er på ballen
Saken har ifølge LOs juridiske avdeling stor betydning for ansatte i kriminalomsorgen, ansatte i norske fengsler, og andre grupper som regelmessig, eller mer tilfeldig, blir gjenstand for telefonkontroll fra politiet.
– Ved helhetsvurderingen av om overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll kan brukes, inngår flere momenter, og alvoret i den aktuelle straffbare handlingen som skal bevises, er sentralt, sier Bakke til Rett24.
Adgangen til å bruke overskuddsinformasjon som bevis i straffesaker må ifølge forsvareren veies mot den enkeltes rett til privatliv.
I og med at lydopptakene er det helt sentrale beviset i saken, må tiltalen trekkes dersom Høyesterett er enig med tingretten og lagmannsretten.
Endringslogg: Utdypet tiltaltes begrunnelse for at opptakene må avskjæres som bevis. Oppdatert 30. mai 2023, klokka 23.44
