Britisk forsker hyller norsk kriminalomsorg: – Dette er noe hele verden kan lære av
Etter besøk i tre norske fengsler fant kriminolog Sarah Lewis ut hvordan Storbritannias fengsler kan gjøres mer åpne og humane.
SOSIALT: På Bastøy deler ansatte og innsatte et måltid i friluft.
Eirik Dahl Viggen
nina.hanssen@lomedia.no
Vold, konflikter og mer rusproblematikk i britiske fengsler har utløst en offentlig debatt om å stramme inn på soningsforholdene.
Kriminolog Sarah Lewis er grunnleggeren av Growth Alliance, som arbeider for å skape en bedre kriminalomsorg. Etter flere norgesbesøk har hun utarbeidet en ny modell for kriminalomsorgen sammen med tidligere innsatte og flere fagfolk i Storbritannia.
– Jeg ble kjempeimponert, og dette er noe hele verden kan lære av, sier Lewis.
Nå jobber hun full tid med prosjektet Penal Reform Solutions i Bristol som har som mål å transformere kriminalomsorgen for å skape trygge, meningsfylte fengsler.
VIL REFORMERE: Dr. Sarah Lewis leder prosjektet Penal Reform Solutions.
Privat
Fotoprosjekt blant straffedømte
Lewis besøkte Bastøy fengsel, Halden fengsel og Sandaker overgangsbolig i Norge første gang i 2014. For å dokumentere de helsefremmende faktorene som påvirket hverdagen i norske fengsler, ga hun innsatte et fotooppdrag der de skulle dokumentere og fortelle henne hva det var som var bra. Det ble mange bilder, og folk var veldig positive til å bistå, forteller den engelske forskeren, den gang tilknytta universitetet i Portsmouth.
På Bastøy konkluderte hun med at de innsatte var fornøyde med at de kunne leve omtrent som normalt, de kunne kjenne en frihetsfølelse, de opplevde fred og ro på øya, hadde meningsfylte aktiviteter og brukte naturen mye under soninga.
Saken fortsetter under bildet.
MØNSTERFENGSELET: Bastøy fengsel var blant enhetene Sarah Lewis besøkte for å lære om norsk kriminalomsorg.
Eirik Dahl Viggen
I Halden fengsel og på Sandaker overgangsbolig dokumenterte også de innsatte sine liv over en periode.
Criminal records
Blant annet var hun imponert over at de innsatte hadde sitt eget studio der de laget egen musikk som de kalte «Criminal Records».
Lewis kom tilbake til Storbritannia med stjerner i blikket, forteller hun, og satte seg ned for å finne ut hvordan det norske eksperimentet kunne påvirke britisk fengselsvesen.
– Jeg lærte at de innsatte så på de ansatte med empati og respekt og snakket om at de opplevde å bli sett. Jeg var også imponert over det jeg opplevde under besøkene og satte meg ned og tenkte på hvordan denne erfaringa fra Norge kunne hjelpe oss å skape gode kreative miljøer, forteller hun.
Lewis synes det var flott å se at de innsatte og de ansatte gjorde normale aktiviteter som å lage mat, dra på turer sammen – og at de brukte naturen mye. I Norge hadde de også velværeuker der man kunne gjøre hyggelige ting sammen. Jeg noterte og hentet mye forskning rundt virkninga av dette, forteller hun.
Vil forvandle kriminalomsorgen
Kriminologen har i mange år jobbet både med innsatte under prøveløslatelse, men også undervist studenter i kriminologi og psykologi. Hun mener at ved å bruke deler av den positive psykologien og beste praksis, vil det gjøre hverdagen bedre for de innsatte og de ansatte i etaten.
– Det handler mye om å skape positive læringsmiljøer med høy grad av tillit der folk kan lære seg nye ting og utvikle seg til det bedre, sier hun.
Lewis mener det er stort potensial for mental vekst i fengsel, både i Storbritannia og ellers i verden. Hun har store ambisjoner om å endre hele kulturen bak murene. Med det som mål forsker hun på hvordan man kan bidra til mer en mer åpen kultur i kriminalomsorgen. Prosjektet hennes er foreløpig en pilot som ble igangsatt for å gi britiske justispolitikere noen faglige veivisere.
Nylig presenterte hun ideene sine på et webinar for fengselsledere fra hele verden som ble arrangert av The International Corrections and Prisons Association (ICPA). Der trakk hun fram norsk kriminalomsorg.
Lewis plukket opp noen prinsipper i etter besøkene i norske fengsler som hun håper å kunne importere til det britiske straffesystemet:
• Sosial rettferdighet
• Troen på at alle har rett til rehabilitering, respekt og anstendighet.
• Troen på at alle i fengsel fortjener muligheter til å vokse, bli lyttet til, å ha en stemme, å ha valg og muligheter til å bygge relasjoner.
• Troen på at fengsel kan bidra til endring gjennom å bygge tillit, ha en individualisert tilnærming og utvikle positive relasjoner for å forstå hva som gir mening til innsatte.
Ignorerer relasjonene
– Jeg mener vi i mange år har ignorert hvor viktig god kommunikasjon og de menneskelige relasjonene er i kriminalomsorgen, og her ligger Norge et hestehode foran resten av verden, sier Lewis.
Hun mener kontaktbetjentordninga i Norge er unik. Lewis har sett at i et negativt og lukket fengselsmiljø er det større sannsynligheter for konflikter slik de har hatt i britiske institusjoner.
I Storbritannia har man i liten grad vurdert å mykne opp lovverket, men besøket hennes i Norge fikk myndighetene til å åpne blikket litt. Hun håper at myndighetene vil endre kurs. Kanskje kan kriminalomsorgen snus til det bedre.
Snart skal hun snakke for amerikanske fengselsledere om erfaringene fra Norge. Da tar hun med seg verdiene som hun har lært i Norge.
– At man utvikler respektfulle og positive relasjoner innsatte imellom, med de ansatte, familien og samfunnet generelt er viktig. Men det er også viktig at man bruker naturen og skaper et godt arbeidsmiljø for innsatte og ansatte.