Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Ikke alle er like glade i oss, men de fleste oppfører seg i ro og fordragelighet, sier Sølvi Herland (52), en av arbeidslederne ved Telemark friomsorgskontor i Skien.

Tirsdag 13. august ble alt annet enn fredelig.

Herland var på jobb sammen med kollega Ebba Røyrås (55). Sammen ledet de arbeidsgruppa bestående av fire domfelte som var i ferd med å sone en dom i samfunnet.

Denne dagen var de ute og ryddet søppel, kuttet trær og slo gresset på Stevneplassen, et kommunalt friluftsområde.

Det småregnet, så gruppa hadde søkt ly under taket på en kiosk. De satte seg ned på noen stoler som sto der. Dagen skulle avsluttes med kaffe, en røyk og viktig småprat.

Fram fra hjørnet på en idrettshall litt til venstre for dem, kommer tre unge menn gående. De har skjerf godt trukket over nesa. De går rett mot kiosken der arbeidsgruppa sitter.

En av dem går helt fram til en av de domfelte, som er en mann tidlig i tjueårene. Har du sigg? Spørsmålet er en avledning før det første slaget.

Den domfelte går først i bakken, men kommer seg opp for å forsvare seg. Da trekker angriperen opp en kniv som han bruker på den domfelte.

Istedenfor å trekke seg unna, prøver Herland og Røyrås å forstyrre. De hoier og skriker. Herland tar opp en rake og truer med å slå. En av de andre domfelte fra arbeidsgruppa kommer til og prøver å bryte opp basketaket.

Da en av angriperne tar sats for å sparke mannen som ligger nede i hodet, går Røyrås rett på og roper «Hey!». Mannen nøler, før han trekker seg litt unna.

En av kameratene har nå dradd opp en cirka 30 centimeter lang kniv, av typen som brukes til å skjære i veggisolasjon.

Men like etter forlater han åstedet sammen med kompisene sine. Arbeidsgruppa trekker seg inn i kiosken og får låst døra.

Avverget drap

Han som ble angrepet, er likblek og tydeligvis i sjokk. Han både ler og gråter.

Ved hofta har han et langt, dypt sår. Han har flere stikkskader i høyre arm og i hodet. Senere undersøkelse på sykehuset avdekker stikkskader i ryggen.

De får ringt etter hjelp. Innen få minutter er stedet omringet av politibiler.

Hele hendelsen varte trolig ikke mer enn et minutt, forteller de noen uker senere.

– Man vet ikke hvordan man reagerer i en sånn situasjon, sier Røyrås.

Hun og Herland har arbeidet sammen i arbeidsgruppe de siste fem årene, før det har de lang fartstid i fengsel, som verksbetjenter. Der kom de tett på trusler og enkelte ubehageligheter, men aldri noe som dette.

– Jeg har tenkt hele tida at du må være obs på at noe kan skje. Mens jeg jobbet i fengsel, trøstet jeg ungene mine meg med at jeg hadde mange folk rundt meg. Det har jeg ikke her. Jeg er veldig glad for at den andre domfelte ikke lot oss stå der alene, sier Røyrås.

Fra sykehuset fikk de senere vite at han som ble angrepet kom til å overleve. Politiet har sagt i ettertid at de to arbeidslederne mest sannsynlig avverget et drap.

Siden 2018 har flere blitt dømt til straffegjennomføring i samfunnet enn i fengsel. Det meste er kortere dommer, men regjeringen er i ferd med å utvide mandatet.

I dag kan personer med dommer på inntil seks måneder, inkludert siste del av resterende fengselsdommer, sones i regi av friomsorgen. En kommende lovendring kan utvide dette til et helt år.

Det betyr at personer dømt for langt alvorligere forhold enn før, kommer inn under friomsorgskontorene.

Kriminelle kontakter

Ansatte og ledere krever nå ressurser for at friomsorgen skal kunne håndtere et mer komplekst trusselbilde.

– Vi får stadig flere domfelte som kan utgjøre en trussel eller som selv er trusselutsatte. Vi kan få inn mange flere unge kriminelle som det er vanskelig å lage opplegg rundt, det sier leder for NFF Telemark friomsorgskontor, Terje Juliussen.

Arbeidsgruppa er et tilbud til domfelte på tvers av soningskategorier. Noen har fotlenke, noen har samfunnsstraff og noen har bøtetjeneste. I gjennomsnitt har gruppa fem deltakere per dag som får veiledning og oppfølging.

Her soner folk som har gjeld og annet uoppgjort med kriminelle miljøer. Fungerende leder ved Telemark friomsorgskontor, Thomas Barth, tror de får mye mer å gjøre.

Det legges opp til, dersom et lovforslag som var ute på høring i høst vedtas, at alle skal innom friomsorgen før løslatelse.

Det kan skje enten med prøveløslatelse og møteplikt, eller med å sone siste del av dommen med fotlenke. Det stiller større krav til kartlegging og trusselvurdering.

Actiondrømmer

Før knivangrepet kunne Herland og Røyrås ofte jobbe litt på avstand. De holdt ikke deltakerne under konstant oppsyn. Med opptil ti deltakere, er det utfordrende.

Hvis en av de to var syk en dag, hendte det at den andre var på jobb alene. Etter angrepet, er det i endring. Nå er de aldri alene på jobb lenger.

Etter politiavhøret, dro Herland hjem og slukna foran Netflix. Hun hadde mange rare drømmer den natta. For at redselen ikke skulle få sette seg, dro de et par dager senere tilbake til Stevneplassen.

Det gikk greit, siden de visste at angriperne da satt i varetekt. De første ukene tenkte Herland veldig på hva som kunne skjedd om overfallsmennene hadde kunnet «jobbe i fred».

Når hun sover, er drømmene hennes fortsatt fylt av action. Dramatiske situasjoner.

– Den første måneden tenkte jeg på det hver dag. Jeg var veldig oppmerksom på hva jeg hadde rundt meg. Jeg kommer nok til å ha det sånn ei stund. Jeg er ikke redd, men mer observant, sier Herland.

Sammen med Terje Juliussen, dro de hjem til den domfelte som hadde bistått dem for å ta en prat.

– Det var godt. Han sa det var ålreit å snakke sammen om det som hadde skjedd. Jeg satt igjen med en god følelse etterpå siden jeg tenkte på at det hadde gått så bra som det gjorde, sier Røyrås.

Trygt nok

– De to gjør meg stolt. Det de gjorde, gikk langt utover stillingsinstruksen, sier Thomas Barth.

– Det var noen instinkter som slo inn. Det sier noe om hvilket menneskesyn og verdier de representerer når de går inn og forsvarer noen som andre kanskje hadde ment det ikke var verdt å gripe inn for.

Han berømmer også den domfelte som grep inn.

SJEF: – Jeg er fryktelig stolt. Det de gjorde gikk langt utover stillingsinstruksen, sier friomsorgsleder Thomas Barth.

Eirik Dahl Viggen

– Er det trygt å sone ute i samfunnet?

– I rusmiljøet er det vanlig å leve med usikkerhet, gjeld hit og dit, et trusselbilde. Jo flere vi åpner denne soningsformen for, jo mer må vi ta høyde for slike forhold i samarbeid med politiet, sier Barth.

– Med bakgrunn i at vi sjelden opplever alvorlige hendelser i friomsorgen, mener jeg på generelt grunnlag at det er trygt å sone en straff i samfunnet.

Vurderer mer selvforsvar

Friomsorgskontoret har jevnlig møter med politiet. Men spesielt i rus- og ungdomsmiljøene kan det være mange rykter og løse trusler som politiet ikke kan formidle så mye konkret om, ifølge Barth. Risikovurdering er iblant en krevende øvelse.

Friomsorgen i Telemark overtar straffedømte blant annet fra fengslene på Agder, Ringerike og Bastøy. Noen kommer rett fra høysikkerhet over på elektronisk kontroll.

Når flere og alvorligere dommer skal sones helt eller delvis i samfunnet, forventer Barth at kommunene, Nav, barnevern og andre aktører er sitt ansvar bevisst.

Disse må med, sammen med kriminalomsorgen, for å lage en pakke rundt de domfelte. Bolig, økonomi og inkludering i skole og arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Uten alt dette, blir endringsarbeid vrient.

Knivangrepet har vært et stort tema blant de vel 20 ansatte i etterkant, også i NFF-foreninga.

– Selv om vi visste om at domfelte var del av et utsatt miljø, så kom dette som lyn fra klar himmel. Vi har jo aldri hatt lignende hendelser før, bare noen få trusler igjennom de årene jeg har jobbet her, sier Terje Juliussen.

– Kanskje må vi fylle på med enda mer trening i selvforsvar og sikkerhet.

Han forteller om økende bekymring for hvordan ungdomsmiljøet i Grenland utvikler seg, med rus, utenforskap og manglende tilbud parallelt med nedskjæringer i politiets forebyggende arbeid.

Sølvi Herland og Ebba Røyrås synes fortsatt det er bra å gå på jobb.

– Ellers hadde vi ikke orket å kjøre en time hver vei, til den lønna!

Det beste er å bli kjent med så mange forskjellige folk. Å gi noen litt skryt for et godt dagsverk og se hvor glade de blir. Se at de vokser.

AVVERGET DRAP: - Det er en god følelse å ha vært til hjelp, selv om en kanskje skulle vært opplevelsen foruten, mener Ebba Røyrås og Sølvi Herland ved Telemark friomsorgskontor.

Eirik Dahl Viggen