Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Teamet har ansvar for å følge opp innsatte opp til 25-års alder. Nå i slutten av juni har de 16 unge inne til soning eller varetekt.

– De har mesteparten av livet foran seg. Noen er lettpåvirkelige, så det å komme i fengsel kan ha motsatt effekt av det som er tiltenkt, sier miljøterapeut Håkon Sundseth (39).

Det gjelder å komme i posisjon, jo før jo bedre. Håkon kommer fra jobb som lærer i grunnskolen og spiller både slagverk og gitar.

Kollega Tine Tustervatn (33), miljøterapeut og utdannet i kriminologi, har arbeidet i friomsorgen i Hammerfest. Teamet individtilpasser denne kompetansen til ei svært variert gruppe innsatte.

– Vi kan se dem på en annen måte, bidra til at fengselsoppholdet blir meningsfullt. Kanskje jeg kan være den som bidro til at oppholdet ble litt bedre den tida de var her, sier Tine.

Miljøterapeut Tine Tustervatn.

Eirik Dahl Viggen

Sårbarheten er stor når en 18-åring havner bak murene, ofte gjemt bak et kjekt ytre. De kan være fengslet for grove forhold, men ikke sjelden har de selv vokst opp med omsorgssvikt, vold og rus.

Flere har vært under barnevernets omsorg, i så fall har de rett til ettervern opp til 25-års alder, ifølge barnevernloven. Også i fengselet.

Får bedre kontakt uten uniform

Brakkeriggen på gressplena er Ungdomsteamets hovedkvarter. I februar var Trondheim fengsel og forvaringsanstalt den tredje anstalten til å få på plass «U-teamet».

– Det motiverer når du merker at du kan gjøre en forskjell. Sjansen kan være større for å få snudd dem når de er yngre, sier Line Vigmostad (46).

Line har arbeidet både i barnevernsinstitusjon og som fengselsbetjent. Ette mange år i etaten har hun kastet uniformen til fordel for gul T-skjorte og jeans. Og ikke kun på grunn av sommervarmen.

Som medlem av Ungdomsteamet merker hun at det ofte er lettere å få kontakt med innsatte. Sivile klær hjelper med å åpne de uformelle øyeblikkene, der du får tillit.

Lufter tankene

Tine kaster et blikk utover det store luftefeltet. Landskapet synker skrått på den ene sida, slik at muren ser ut til å dukke ned bak fotballbanen.

Arkitekten har løftet Trondheimsfjorden opp over muren, slik at innsatte kan se ut til klosterøya Tautra og Fosenfjellene bakenfor. Det er luft! Vind i håret!

– Det var en yngre innsatt vi fengselsbetjentene ikke fikk prata så mye med. Han ville ikke prate. Så kom Håkon her og ble med og gikk en tur rundt plassen. De fikk kontakt. Det handler om å få den tilliten, forteller leder for NFF Trondheim fengsel, Ida Bakken.

Hun er selv ikke med i teamet, men står fremst i heiagjengen.

Noen sitter på varetekt og skal ut. Andre får flere år her inne. Her er flest menn, men flere kvinner fyller opp fengselet etter at kvinneavdelingen i fjor ble utvidet til 11 plasser. Her er alle slags folk, alle slags interesser og ulike måter å nå dem på.

U-teamet oppsøker innsatte på tvers av avdelinger og aktiviserer dem med alt fra kortspill på brakka, som de for øvrig deler med aktiviseringsteamet, til mer avansert aktivitet. Line Vigmostad låser opp en anonym, hvit konteiner.

På innsida åpenbarer det seg et isolert øvingslokale med slagverk, gitarer, elpiano, forsterkere og miksebord. Flere av de innsatte liker å komme inn og prøve seg her i Musikkbingen.

Noen lærer å spille før oppholdet er over, andre gleder seg med å lage lyd, forteller Håkon, den mest instruerte instrumentinstruktøren.

Musikkbingen er mye brukt av Ungdomsteamet.

Eirik Dahl Viggen

Miljøterapeutene må gjennom fengselets selvforsvarskurs. Da kan de, sammen med en fengselsbetjent, følge den innsatte på framstilling.

At U-teamet henger seg på er en stor fordel, forteller de, i møte med Nav og kommunale tjenester. For ungdommen på boligvisning er det godt å ha med en person som de kjenner godt og går normalt kledd.

Med faglig innsats og litt hell, vil de tilførte stillingene gi vellykket tilbakeføring. Førstegangsinnsatte er forresten en ukorrekt betegnelse. Meningen er jo at oppholdet ikke blir første gang, men den eneste.