Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Pass på!

En stein på størrelse med en håndball fyker forbi ørene. Det er lett å havne i kastelinja når karene i røde fangedrakter tråler åkeren på Åna fengsel. Det er våronn.

Åkeren renses mens jordstøvet klistrer seg til svette ansikter og finner vei inn i øyne og nesebor. De rødkledde ler under krokbøyde rygger, retter seg opp og slenger faenskapen på traktorhengeren.

– Den beste måten å formidle kunnskap på, er å få dem ut av cella og få teorien inn gjennom aktivitet og praktisk erfaring, sier inspektør for arbeidsdriften, Leif Einar Øverland.

Og de har mye plass å arbeide på, hele 3600 mål jord. Med så mye plass klarte de å opprettholde tilnærmet normal arbeidsdrift gjennom hele pandemien.

Øverland kom fra en Siemens elektrofabrikk til kriminalomsorgen for over 20 år siden. Han har jobbet på Åna de ti siste. Arbeidsdriften fyller soninga med meningsfullt innhold og kvalifiserer innsatte til jobb etter soning.

Alt teller med, selv et par uker i åkeren dokumenteres med papirer. Men mens Øverland forteller om alt det positive, får han en bekymret mine.

Leif Einar Øverland

Eirik Dahl Viggen

Mister stillinger

Da Øverland begynte på Åna i 2012, hadde de 41 stillinger i arbeidsdriften. Nå har de redusert til 30. Stillinger fylles ikke når noen går av med pensjon, og driften skrumper.

Tendensen er den samme i resten av kriminalomsorgen. Da Statsbygg overtok kriminalomsorgens bygningsmasse i 2009, overtok de samtidig mange verksbetjenter til å sikre videre drift og vedlikehold.

I 2012 hadde arbeidsdriften i norske fengsler til sammen 548 stillinger. Tallet er nå 532. Samtidig er antall fengselsbetjenter betydelig økt.

Endringen skyldes ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet at sju fengsler på lavere sikkerhetsnivå ble lagt ned i 2019 og 2020, og høysikkerhetsfengselet i Agder åpnet. Omlegging av arbeidsdriften har altså skjedd samtidig med forsterkning av soning på høy sikkerhet.

DYR: Fengselsbetjent Gro-Tove Kvia (38) vokste selv opp på gård og har godt håndlag med dyra på Åna fengsel på Jæren. De har 30+ angus-fe som de driver avl på.

Eirik Dahl Viggen

Gjør jobben selv

I dag utfører eksterne firmaer mye av vedlikeholdet på fengslene. På Åna har de klart å beholde mye av ansvaret og kompetansen selv.

Innsatte pusser opp slitte fasader og bærende strukturer mens Statsbygg ser over og godkjenner. Med 73 bygninger på området, mange av dem verneverdige, er det nok å gjøre.

På to av cellebyggene satte de innsatte selv opp gjerde og piggtråd. Andre får prøve seg som maskinførere, på til dels avansert utstyr, inkludert en traktor som navigerer etter GPS slik at hver kvadratmeter jord pløyes og harves med høy presisjon.

– Vi er heldige i forhold til andre fengsler, med alle de mulighetene, sier Øverland.

Ekte innhold

Arbeidsdriften er avgjørende for å gi innsatte meningsfullt innhold under soning, mener Terje Eggan, ansatt på Trondheim fengsel og arbeidsdriftens representant i NFF-styret. Han er bekymret for at fengslene vanner ut begrepet «aktivitet».

– Gjennom arbeidsdriften får innsatte menneskelig kontakt som er med på å endre både tankemønstre og handlingsmønstre. Det lærer du ikke med å sitte alene foran en dataskjerm. Når man registrerer servering av frokost eller små møter som aktivitet, så gir det ingen mening for meg lenger, sier Eggan.

NFF-styremedlem Terje Eggan

Eirik Dahl Viggen

Arbeidet må tilpasses den enkeltes forutsetninger. Blant innsatte er både høyt intelligente folk og opptil elleve prosent med lettere psykisk utviklingshemming, ifølge en undersøkelse fra 2008.

– Jo større kompleksitet i oppgaven, jo viktigere blir arbeidsdriften, sier Eggan, som mener det burde tilsi flere verksbetjenter med variert bakgrunn, ikke færre.

Nye utfordringer

Oppe på en ti meter høy steinhaug sitter en kar og styrer grabben på en middels stor gravemaskin. Møysommelig fordeler han steinene som andre har plukket fra åkeren, så de ikke raser utover. Han har lært seg den kompliserte maskinen under soning.

BALANSEKUNST: En innsatt ordner haugen med stein som medfanger har plukket fra jordene. Det skal brukes som masse i traktorveier langs åkrene.

Eirik Dahl Viggen

Pandemi og stengte grenser har ført til en nedgang i fengslede yrkeskriminelle. Plassene fylles av innsatte med ulike psykiske utfordringer.

Mange innsatte trenger også hjelp til grunnleggende livsmestring, inkludert personlig hygiene, kosthold og pengebruk. Innsatte med behov for mye oppfølging, får tilpasset arbeid. På Åna kan de produsere flettestoler og stearinlys.

Med bølgen av sexovergrep på nett, utgjør sedelighetsdømte ei økende gruppe. Hardt arbeid i friluft på disse vidstrakte åkrene gir muligheter til å reflektere. Mang en samtale oppstår spontant, forteller Leif Einar Øverland, ordvekslinger som sjeldnere ville funnet sted på et samtalerom inne.

Snill mot dyra

Verksbetjent Gro-Tove Kvia (38) viser vei over jordene til fjøset som gir ly til 40 angus-fe. Nå vokter de kalvene sine ute i sola.

For ti år siden hadde de over 300 norsk rødt fe her. Fem stillinger forsvant da det fjøset ble lagt ned. Denne dagen er det et lite arbeidslag bestående av tre stykk fra både høy- og lavsikkerhet i som bemanner fjøset.

Det er spesielt å jobbe med dyr, for det forplikter. Dyra må ha stell fra tidlig morgen, et ansvar innsatte tar på stort alvor.

Åna fengsel har 164 plasser, hvorav 24 på åpen avdeling. Innsatte på åpen har relativt fritt leide her ute, men også de fra lukket avdeling kan jobbe ute på jordene i følge med en fengselsbetjent. Det gir gode muligheter til å ta med ut de som isolerer seg selv.

HISTORISK: Åna fengsel har vært et landemerke på Jæren siden 2015.

Eirik Dahl Viggen

Fuglekikkere har begynt å ta post på fengselsjordene, etter at flere dammer er etablert i samarbeid med Statsforvalteren. Hensikten er å magasinere vann, rense avrenning og tilbakeføre kulturlandskapet med fugler og insekter. Jordene er ikke inngjerdet, og turgåere ferdes fritt.

Men nå har de et problem på Åna: I 2022 har de et beregnet underskudd på 12 millioner kroner. De må spare. I tråd med Kriminalomsorgens nye strategiske dokument, som kom ut i fjor, bør enhetene i større grad se etter muligheter til inntjening, gjennom salg av produkter.

– Vi står imot presset. Vi kunne for eksempel lansert oss som underleverandør til industrien, men det ville svekket opplegget til innsatte, sier Øverland.

– Det er viktigere å lage meningsfull aktivitet for mange av de som er litt svakere stilt, enn å tjene penger.

AVANSERT: Innsatte lærer seg å operere moderne landbruksmaskiner. Her renses et jorde for småstein.

Eirik Dahl Viggen