FARESONE: Hele boligkartaler legges nå i grus av den russiske invasjonsstyrken. Denne blokka ble bombet 7. mars.
SERGEY BOBOK / AFP / NTB
Krigen i Ukraina
I fengselet har de ansatte søkt ly for bomberegnet sammen med over 300 innsatte
Ukrainas fengsler forbereder seg på det verste.
edv@lomedia.no
Fengselet, en av 110 straffeanstalter i Ukraina, har blitt et tilfluktssted fra det russiske bomberegnet. Over 300 innsatte har sammen med fengselsbetjentene søkt ly under samme tak.
– Det de er mest bekymret for nå, er hva som skjer hvis fengselet blir truffet, og de må evakuere. Kanskje rekker de ikke å få med seg papirer eller pass til å kunne dokumentere hvem de er, det bekymrer dem, sier Kristina.
Hun har siden 2018 ledet et arbeidstreningsprosjekt om databruk blant innsatte i et ukrainsk fengsel, i samarbeid med norsk UD og Kriminalomsorgen i Norge. Hun snakker med de innsatte på telefon hver morgen og hver kveld.
Kristina anslår at 30 prosent av byen hennes nå er lagt i grus av den russiske invasjonsstyrken. Gapende hull vitner om rakettenes voldsomme sprengkraft. Angriperen skjelner ikke mellom militære og sivile mål. Skoler, handlegater og hele boligkvartaler ligger i ruiner.
SIVILE MÅL: Lekestativet ble stående da denne boligblokka ble bombet tirsdag 8. mars.
Andrew Marienko/AP/NTB
Fangene fra livstidsavdelinga oppholder seg nå side om side med innsatte på lavere sikkerhet, og fengselsbetjenter, samlet mot en felles trussel, forteller Kristina. Når ikke flyalarmen går, står de i kø for å bruke dusj og toalett. En bombe gikk av nær fengselet for noen dager siden.
– De var redde for å gå tom for mat, men nå har de poteter, til og med noe kjøtt. Ellers går det i grøt og fisk. De mangler basisvarer som såpe, sjampo, røyk, toalettpapir og førstehjelpsutstyr, forteller Kristina, som sammen med mannen sin kjører rundt på leting etter dagligvarer å ta med til fengselet.
Mange steder står butikkhyllene tomme, og folk kjører rundt til nabobyene for å handle. Flere steder er det lange køer etter vanlige varer.
LEVERANSE: Privatpersoner har kjøpt inn såpe, vaskemiddel og sigaretter til innsatte.
Eirik Dahl Viggen
Under angrepene har ikke samfunnet prioritert å få inn mat og andre nødvendige tilførsler til fengslene forteller Kristina, og de innsattes slektninger er avskåret fra å komme. Sammen med mannen sin har hun samlet penger fra flere organisasjoner og fylt opp bilen sin med varer til fangene.
– Hva skjer med fengselet hvis det russiske militæret klarer å okkupere byen?
– Det gjør meg redd. Jeg vil ikke forestille meg det, sier Kristina.
Etter flere års arbeid tett på de innsatte har Kristina fått et godt forhold til dem. Hun holder kontakt med løslatte for å høre hvordan det går med tilbakeføringa. De heldige har fått seg jobb etter kurs de har tatt i fengselet.
Skaper fiender
Russisk er Kristinas førstespråk, det er det som snakkes rundt middagsbordet hjemme. Hun har nære slektninger på den andre siden av grensa. Før krigen hadde hun stor sans for russisk kultur og tenkte positivt om Russland.
– Nå som byen min er nesten ødelagt, kjenner jeg et hat. Før krigen var byen delt omtrent på midten etter hvem som ville høre til Ukraina og hvem som ville være del av Russland. Nå står hundre prosent med Ukraina.
Noen innsatte som rakk å bli løslatt før invasjonen, har rukket å komme seg til utlandet. Andre har gått i dekning. En av kvinnene er i et bomberom sammen med barnebarna, den yngste en seks måneder gammel gutt, forteller Kristina.
– I begynnelsen av alt dette ville jeg bare komme meg til utlandet. To universiteter tilbød meg stilling, og jeg ville, for jeg var redd. Etter to-tre dager hadde jeg tenkt meg om. Jeg tenkte på de jeg kjenner i fengselet. Nå vet jeg at jeg ikke kan forlate Ukraina så lenge det er krig.
– Hva skjer etterpå?
– Hvis dette tar slutt, skal vi definitivt videreføre IT-prosjektet i fengselet, for de innsatte har ingen andre muligheter til å erfare hva et normalt liv kan være, en normal samtale med et annet menneske. Før pleide vi å si «Alt blir bra». Nå sier vi bare «Alt blir Ukraina!»
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen