FARESONE: Hele boligkartaler legges nå i grus av den russiske invasjonsstyrken. Denne blokka ble bombet 7. mars.
SERGEY BOBOK / AFP / NTB
Krigen i Ukraina
I fengselet har de ansatte søkt ly for bomberegnet sammen med over 300 innsatte
Ukrainas fengsler forbereder seg på det verste.
edv@lomedia.no
Fengselet, en av 110 straffeanstalter i Ukraina, har blitt et tilfluktssted fra det russiske bomberegnet. Over 300 innsatte har sammen med fengselsbetjentene søkt ly under samme tak.
– Det de er mest bekymret for nå, er hva som skjer hvis fengselet blir truffet, og de må evakuere. Kanskje rekker de ikke å få med seg papirer eller pass til å kunne dokumentere hvem de er, det bekymrer dem, sier Kristina.
Hun har siden 2018 ledet et arbeidstreningsprosjekt om databruk blant innsatte i et ukrainsk fengsel, i samarbeid med norsk UD og Kriminalomsorgen i Norge. Hun snakker med de innsatte på telefon hver morgen og hver kveld.
Kristina anslår at 30 prosent av byen hennes nå er lagt i grus av den russiske invasjonsstyrken. Gapende hull vitner om rakettenes voldsomme sprengkraft. Angriperen skjelner ikke mellom militære og sivile mål. Skoler, handlegater og hele boligkvartaler ligger i ruiner.
SIVILE MÅL: Lekestativet ble stående da denne boligblokka ble bombet tirsdag 8. mars.
Andrew Marienko/AP/NTB
Fangene fra livstidsavdelinga oppholder seg nå side om side med innsatte på lavere sikkerhet, og fengselsbetjenter, samlet mot en felles trussel, forteller Kristina. Når ikke flyalarmen går, står de i kø for å bruke dusj og toalett. En bombe gikk av nær fengselet for noen dager siden.
– De var redde for å gå tom for mat, men nå har de poteter, til og med noe kjøtt. Ellers går det i grøt og fisk. De mangler basisvarer som såpe, sjampo, røyk, toalettpapir og førstehjelpsutstyr, forteller Kristina, som sammen med mannen sin kjører rundt på leting etter dagligvarer å ta med til fengselet.
Mange steder står butikkhyllene tomme, og folk kjører rundt til nabobyene for å handle. Flere steder er det lange køer etter vanlige varer.
LEVERANSE: Privatpersoner har kjøpt inn såpe, vaskemiddel og sigaretter til innsatte.
Eirik Dahl Viggen
Under angrepene har ikke samfunnet prioritert å få inn mat og andre nødvendige tilførsler til fengslene forteller Kristina, og de innsattes slektninger er avskåret fra å komme. Sammen med mannen sin har hun samlet penger fra flere organisasjoner og fylt opp bilen sin med varer til fangene.
– Hva skjer med fengselet hvis det russiske militæret klarer å okkupere byen?
– Det gjør meg redd. Jeg vil ikke forestille meg det, sier Kristina.
Etter flere års arbeid tett på de innsatte har Kristina fått et godt forhold til dem. Hun holder kontakt med løslatte for å høre hvordan det går med tilbakeføringa. De heldige har fått seg jobb etter kurs de har tatt i fengselet.
Skaper fiender
Russisk er Kristinas førstespråk, det er det som snakkes rundt middagsbordet hjemme. Hun har nære slektninger på den andre siden av grensa. Før krigen hadde hun stor sans for russisk kultur og tenkte positivt om Russland.
– Nå som byen min er nesten ødelagt, kjenner jeg et hat. Før krigen var byen delt omtrent på midten etter hvem som ville høre til Ukraina og hvem som ville være del av Russland. Nå står hundre prosent med Ukraina.
Noen innsatte som rakk å bli løslatt før invasjonen, har rukket å komme seg til utlandet. Andre har gått i dekning. En av kvinnene er i et bomberom sammen med barnebarna, den yngste en seks måneder gammel gutt, forteller Kristina.
– I begynnelsen av alt dette ville jeg bare komme meg til utlandet. To universiteter tilbød meg stilling, og jeg ville, for jeg var redd. Etter to-tre dager hadde jeg tenkt meg om. Jeg tenkte på de jeg kjenner i fengselet. Nå vet jeg at jeg ikke kan forlate Ukraina så lenge det er krig.
– Hva skjer etterpå?
– Hvis dette tar slutt, skal vi definitivt videreføre IT-prosjektet i fengselet, for de innsatte har ingen andre muligheter til å erfare hva et normalt liv kan være, en normal samtale med et annet menneske. Før pleide vi å si «Alt blir bra». Nå sier vi bare «Alt blir Ukraina!»
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyest sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.
Werner Juvik
Victoria sluttet nesten i jobben etter reaksjoner på klesstilen
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Martin Guttormsen Slørdal
Ny strømpolitikk for Ap: Ba om innspill på Giskes rekordmøte
Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.
Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen
Voldsepisoden endret livet for trikkesjåfør: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Anita Arntzen