Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Stortinget vedtok onsdag enstemmig å stille seg bak Sivilombudsmannens bekymringsmelding om bruk av isolasjon i norske fengsler. Det betyr at rapporten legges til grunn for regjeringens videre arbeid.

Den omfattende isolasjonsbruken i fengslene skyldes ikke innsattes dårlige oppførsel. Den skyldes i stor grad praktiske og økonomiske grunner. Det kan ikke Norge være bekjent av, advarer Stortingets kontroll og konstitusjonskomité. Sivilombudsmannens rapport slår alarm om at

• over 200 innsatte har sittet innelåst på cella mer enn 22 timer per døgn, over halvparten uten vedtak

• nesten 900 innsatte tilbringer over 16 timer på cella

• i helgene er tallet høyere, da over halvparten holdes innelåst mer enn 16 timer

• isolasjon øker faren for psykisk sykdom samtidig som helsetilbudet i fengslene er kritisk dårlig

«Jonathan» (19) har sittet så lenge isolert på cella si at han har begynt å miste språket

– Det er positivt at en samlet komité nå ser utfordringene. Mælands respons var hakket bedre enn det fra forrige justisminister, men det sitter tydeligvis langt inne å si at manglende bemanning er en hovedårsak til problemet med isolasjon. Vi har fortsatt et stykke arbeid å gjøre med å realitetsorientere politisk ledelse sier forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Asle Aase, leder i NFF.

Ole Palmstrøm

Regjeringen har siden 2015 strammet inn på pengebruken i norske fengsler. Ifølge opposisjonspartiene, de ansattes fagforeninger og fengselsledere bidrar det til å forsterke bruken av isolasjon. Det skjer også overfor sosialt sårbare og psykisk syke innsatte.

Kallmyr går for maks 22 timer isolasjon per døgn

Ifølge NFF utgjør kuttene under den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten (ABE) samt pålagte tiltak innenfor eget budsjett hele 400 millioner kroner i kriminalomsorgen. Det har ifølge forbundet presset bemanningen ned til et minimum av det som er forsvarlig.

FNs torturkomité anbefalte i 2018 at kriminalomsorgen ble unntatt fra ABE-kuttene.

Celle i Oslo Fengsel, restriktiv avdeling A1. Cellen er på 8 kvadratmeter.

Anette Karlsen

Justisministeren forsvarer kuttene

– Hvis det er ABE-reformen det siktes til, er jeg en stor tilhenger av effektivisering i staten. Dette er ikke penger som forsvinner ut av statsbudsjettet. Det er mulighet for at det bidrar inn til et handlingsrom som så deles ut til prioriterte områder, svarte Monica Mæland på spørsmål om hvorfor regjeringen fortsetter med flate kutt i kriminalomsorgen.

Dag Terje Andersen (Ap) likte svaret dårlig.

– Pengene forsvinner kanskje ikke ut av statsbudsjettet, men ut av fengslene. Når statsråden skryter av ABE-reformen og vil fortsette med flate, blinde kutt i fengselssektoren, så betyr det at de menneskene som står i den situasjonen hver dag med psykiatri og isolasjon må håndtere det med stadig mindre ressurser, sa Andersen.

Dag Terje Andersen (Ap)

stortinget.no

Innstrammingene har skjedd til tross for at en økonomisk analyse i 2017 påpekte at ytterligere kutt under avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) ville ramme fengslenes førstelinje. Det vil si innholdet i soningen og den daglige kontakten mellom innsatte og fengselsbetjenter.

Ifølge NFF er budsjettene under sittende regjering så stramme at det blir færre folk på jobb i høysikkerhetsfengslene, dermed færre fengselsbetjenter til å sikre fellesskapsarealene, og dermed mindre tid per innsatt ute av cella. Resultatet er isolasjon.

Regjeringen har ifølge Monica Mæland arbeidet målrettet for å redusere isolasjon gjennom å modernisere bygningsmassen, lage et nytt datasystem som bedre registrerer tidsbruken og å forsterke tilsynsrådene i kriminalomsorgen. Helseminister Bent Høie (H) redegjorde for det forpliktende samarbeidet som er igangsatt mellom fengslene og helsetjenesten.

Krever at regjeringen tar ansvar

– De er nødt til å låse innsatte inne på cellene sine istedenfor å tilby god rehabilitering, sa Petter Eide (SV) under stortingsdebatten.

Petter Eide (SV)

stortinget.no

Komitémedlemmer fra regjeringspartiene Høyre og Venstre samt støttepartiet Frp hadde da ytret sin bekymring over isolasjon i fengslene. Eide var ikke fornøyd.

– Mens alle regjeringspartiene er bekymret for ulovlig isolasjon, så er de samme representantene også ansvarlig for bevilgninger som faktisk fører til menneskerettighetsbrudd. De representantene som er bekymret, har samtidig bevilget så lite penger til kriminalomsorgen at det fører til en del av disse forholdene. Det er svært alvorlig, sa Eide.

Lene Vågslid (Ap) advarte mot at det som var ment som kutt i statlig byråkrati, nå betyr kutt i det rehabiliterende innholdet i fengslene.

Lene Vågslid (Ap)

stortinget.no

– Hvis det fra justisministeren er en forståelse i Justisdepartementet at denne rapporten ikke handler om ressurser, så må en lese rapporten en gang til, sa Vågslid.

Lover ikke mer penger

– Jeg tar veldig på alvor det som er påpekt. Det er ikke kuttet i budsjettet, man har fått tilført ressurser hvert eneste år, sa Monica Mæland.

– Jeg lover ikke mer penger til kriminalomsorgen. Det er et budsjettspørsmål som må ses på i en helhetlig sammenheng. Men vi kan se på hvordan pengene brukes, hvordan kriminalomsorgen ledes. Jeg kommer ikke til å love å ta opp igjen programtilbudene, sa justisministeren.

Asle Aase i NFF er utålmodig.

– Jeg tror ikke de som jobber på gulvet i fengslene skjønner mye av det når regjeringen hevder at aktiviteten og innholdet i fengslene har økt. Hvis ikke regjeringen selv klarer å gjøre noe med isolasjon i fengslene, så må Stortinget vise dem veien. De må slutte å tåkelegge, og isteden bla opp.