Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Anders Hauge Eltvik

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

Lønnsoppgjøret for statsansatte startet mandag. Arbeidsgiversiden i staten melder at de ønsker to like hovedtariffavtaler, der avtalen med LO skal være tilnærmet lik avtalen med Akademikerne og Unio, der lønnstabell og lønnstrinn utgår, med minstelønn i alle stillingskoder og med godskrivningsregler.

Staten vil også kreve en andel både til sentral og lokal avsetning. Sentrale tillegg ønsker de at gis med lik prosent til alle. Virkningstidspunktet settes til 1. mai 2024.

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) er avmålt optimistisk til at de får til likelydende avtaler.

– Det handler om å ha en enhetlig lønn- og personalpolitikk i staten. Vi kan ikke ha det slik at lønnsutviklinga er avhengig av fagforeningstilhørighet. Jeg er veldig glad for at staten la fram dette og viste til at Stortinget og regjeringen ønsker det. Men ut ifra det jeg hørte i dag, er vi ikke der umiddelbart.

Les også: Slik vil staten samle alle på én lønnsavtale igjen

Økt kjøpekraft er det viktigste for Aase, i ei tid med prisvekst og høyere renter. Han leder et av de LO-forbundene som har mange medlemmer med lavlønn. Lavlønn ifølge LO er 90 prosent eller mindre av ei gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Hva gjør NFF og LO Stat for å sikre lavtlønte i årets oppgjør?

– For det første er jeg veldig glad for at staten sa at det å beholde personell er det viktigste. Vi jobber for at de som ligger lengst nede på lønnstabellen skal ha høyere kjøpekraft. Vi har en utfordring, men ut fra det jeg hørte fremlagt i dag, har jeg håp om at det lar seg gjøre.

– Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er jo et av forbundene som organiserer samfunnskritisk viktige grupper i staten. Hva er det man risikerer hvis lønna fortsetter å være såpass lav i en del av de stillingene?

– Hvis ikke staten blir konkurransedyktig, vil vi oppleve framover at flere og flere slutter. Om ikke det gapet tettes, vil vi ha en massiv underdekning av ansatte i framtida.

Bemanningsmangel preger allerede kriminalomsorgen, men klarer de ikke å beholde de som allerede er på jobb, vil situasjonen ifølge Aase bli kritisk.

Les også: I dag starter lønnsoppgjøret for 165.000 statsansatte. Dette står på spill

Allerede i dag må kriminalomsorgen stenge avdelinger av mangel på penger og personale.

– Vi kommer ikke til å ha nok folk til å ivareta menneskerettighetene. Nok folk på jobb er fundamentalt for at vi skal kunne ivareta oppdraget vårt og de kravene som stilles til oss, sier Aase.

Et godt sentralt oppgjør har vært sett på som nøkkelen til å løfte lavtlønte. Men NFF er også avhengig av et godt lokalt oppgjør for å sikre de som faller utenfor, mener Aase.

– Forbundet ønsker et sentralt oppgjør med målretta justeringer, men får vi ikke til det, må vi gjøre det med lokale forhandlinger. Her blir det å forhandle, og hovedkravet inn i forhandlingene er en tariffavtale for alle statens ansatte, sier forbundslederen.

– Det har vært mye usikkerhet rundt uønska utfall av det nye lønnssystemet i staten, tror du partene klarer å rydde opp?

– Vi må drive systematisk opplæring av de som skal jobbe med dette, og det går begge veier. Systemet må brukes aktivt, også i linja nedover. Lønn må brukes aktivt for beholde personell.

Aase lover økt kjøpekraft. Han håper på en forhandlet løsning innen fristen natt til 1. mai. Hvis ikke blir det en runde innom Riksmekleren.