JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Nå skal 165.000 statsansatte få ny lønn. Dette står på spill

Lønnsvekst og en eventuell samling av avtalene seiler opp som de viktigste temaene.
STATSOPPGJØRET: Klokka 12 møter statens personaldirektør Gisle Norheim (f.v.) LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene til kravoverlevering.

STATSOPPGJØRET: Klokka 12 møter statens personaldirektør Gisle Norheim (f.v.) LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene til kravoverlevering.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

Mandag 22. april overleverte partene i lønnsoppgjøret i staten sine krav. Her er det du trenger å vite om oppgjøret.

Forhandlingene har fem parter: Staten er arbeidsgiver, og forhandlingene ledes av personaldirektør Gisle Norheim, som leder avdelingen under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Arbeidstakerorganisasjonene i staten er LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat.

Alt er på bordet

Dette er et hovedoppgjør, og dermed er hele tariffavtalen oppe til forhandling. Signalene på forhånd tyder likevel på at arbeidstakerne vil prioritere best mulig lønnsutvikling høyt.

Men innretningen på det er ulik. LO Stat-leder Egil André Aas har i forkant av kravoverleveringen pekt på økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg på sentralt nivå – altså ikke i lokale forhandlinger:

– Det er ingen hemmelighet at vi ønsker mest mulig penger gitt som sentralt tillegg. Det gir den beste og mest rettferdige fordelinga. Fordeling av penger i lokale forhandlinger skjer uten streikerett, sier han i dette intervjuet.

Akademikerne og Unio har et annet syn, og har i noen år nå forhandlet om alle lønnstillegg lokalt.

Marit Selfors Isaksen representerer forbundet FO i LO Stats delegasjon.

– Også våre medlemmer i staten merker at det er dyrtid. Som i de andre oppgjørene denne våren er kravet økt kjøpekraft, altså at lønna øker mer enn prisstigningen, sier Isaksen.

Marit Selfors Isaksen representerer FO i lønnsoppgjøret for statsansatte.

Marit Selfors Isaksen representerer FO i lønnsoppgjøret for statsansatte.

Jan-Erik Østlie

– Tallene fra i fjor viser at statsansatte kom ganske godt ut. Gjør det det vanskeligere å forhandle opp deres lønn i år?

– At staten kom godt ut i fjor skyldes i stor grad at Forsvaret fikk flere ansatte og hadde mye overtid. Det er urimelig om det skal gå utover lønnsutviklingen til andre ansatte i staten, sier Isaksen.

Like eller ulike avtaler?

Siden 2016 har det vært ulike tariffavtaler i staten. Først gikk Akademikerne ut og fikk en egen avtale, før Unio gikk over på en lik avtale som Akademikerne i 2022.

Det er flere som mener denne situasjonen har begynt å bli uholdbar, og at det må en samling til. LO Stat-leder Aas mener dagens situasjon er i ferd med å bli et stort problem.

– Fragmenteringen gjennom to avtaler har ført til en ulikhet i lønnsutviklingen som vi ikke kan akseptere. Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller urettferdig, konstaterer Aas.

Det blir et prioritert krav fra LO Stats side å komme tilbake til like avtaler, har han varslet.

Også regjeringen ønsker å komme tilbake til en situasjon med fire like hovedtariffavtaler i staten. I fjor var dette statens utgangskrav ved oppstarten av forhandlingene.

Senere på sommeren uttalte statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) at dette målet ligger fast:

– Vi arbeider for at partene kan komme fram til likelydende hovedtariffavtaler i 2024. Statens konkrete prioriteringer er det naturlig å ta med partene i forhandlingene, sa Gjul.

Responsen fra Unio og Akademikerne er imidlertid lunken. De sier de lever godt med situasjonen slik den er i dag.

Fafo har også publisert en rapport om konsekvensene av ulike avtaler i staten, bestilt av departementer.

Andre tema

Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, ble det også lagt til flere protokolltilførsler. Dette er tekst som legges til avtalen som signeres, som kan handle om ulike temaer partene er enige om å følge opp videre.

I alle fire avtalene ble det lagt til sju protokolltilførsler, av ulikt omfang. Disse har blitt jobbet med på ulikt vis siden 2022, og det har gjerne resultert i rapporter, og kan fort bli tema igjen i årets forhandlinger.

Bærekraft og miljø: Partene var enige om at staten må gå foran, og alle statlige virksomheter bidra, for at Norge skal nå klimamålene. Partene skulle finne ut av hvordan de lokale partene ute i statlige virksomheter kan støttes for å få til denne omstillingen.

Reisetid: Partene var enige om å sette ned en gruppe som skulle se på hvordan statlige virksomheter praktiserer reisetid, om det er i tråd med regelverket og vurdere behovet for tilpasninger av hovedtariffavtalene. Det skulle gjøres ferdig en rapport innen 1. januar i år.

Hjemmekontor: En ny gruppe skulle vurdere problemstillinger rundt hjemmekontor. Hovedmomentene var forsikringer, dekning av utgifter og hvordan man sikrer forsvarlige arbeidsforhold. Her skulle det komme anbefalinger innen 1. februar 2023.

Ellers var det flere punkt som handlet om at staten må levere bedre lønnsstatistikk, en gjennomgang av stillingskodesystemet i staten og at man skulle se på modellen for beregning av glidning, som er viktig i lønnsforhandlingene.

Fristen for å bli enige i forhandlingene er ved midnatt, natt til 1. mai. Om partene ikke lykkes med det, havner oppgjøret hos Riksmekleren uti mai.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse