Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lokale tillitsvalgte rundt om i statens virksomheter driver nå og forbereder seg nå til de lokale forhandlingene.

For medlemmer i forbund under LO Stat og YS Stat er det generelle tillegget på 31.000 kroner allerede innkassert.

Nå står det igjen en mindre pott å forhandle om lokalt. For medlemmene i Akademikerne- og Unio-forbund er hele potten gjenstand for lokale forhandlinger.

NTL-nestleder Ellen Dalen er fortsatt veldig godt fornøyd med det generelle tillegget de oppnådde i forhandlingene, og er spent på de lokale forhandlingene.

Allerede nå, i de innledende fasene, har hun fått rapporter fra NTL-tillitsvalgte om tendenser hun reagerer på.

– Det skjer mye rart ute på arbeidsplassene. Med det store generelle tillegget vårt, gjøres det grep fra arbeidsgiverne for å rette opp skjevhetene som oppstår. Det er ting som tyder på at tariffavtalen blir brutt på mange ulike måter, på mange ulike arbeidssteder. Dette må tillitsvalgte slå ned på, lokalt og sentralt, sier hun.

– Kan ikke gi det de vil

Dalen har fått meldinger fra sine de tillitsvalgte om at ansatte får løfta lønna si utenom forhandlingene, eller hjemlet i forhandlingsbestemmelser som er ment brukt til andre ting enn å rette opp skjevheter mellom ansatte på ulike tariffavtaler.

– Det finnes bare en hjemmel for utjevning, og det er 2.5.1, Arbeidsgiver kan ikke fritt gi andre arbeidstakere det NTL har forhandlet fram for våre, sier hun.

Dalen liker heller ikke at arbeidsgivere lokalt tar mye penger dra driftsbudsjettet og legger til potten. Hun mener at når staten først har gått inn på fire ulike tariffavtaler i staten, så er det lett at det oppstår ulikheter.

Samtidig mener Dalen rapportene hun får tyder på at det er veldig komplisert å fastsette lønn i staten nå.

– Vi oppfatter at NTLs politikk for generelle tillegg er ønsket av flere enn våre medlemmer der ute. Når lederne iverksetter kompenserende tiltak, oppfatter vi det som en oppslutning om vår politikk som vi tar med oss inn i hovedtariffoppgjøret i 2024, sier hun.

Dalen bekrefter at NTL har som mål å få til fire likelydende hovedtariffavtaler i staten igjen. Men hun er også tydelig på hva denne må inneholde:

– Det er like viktig for oss å få en avtale med systemiske, kollektive elementer, som legger til rette for at de sentrale partene tar ansvar for fordelingen og profilen. Ikke bare den økonomiske ramma, sier hun.

Verver godt eter oppgjøret

Nestlederen understreker at de ikke vil inn på likelydende avtaler igjen for enhver pris, selv om forbundet mener situasjonen som har oppstått er uansvarlig.

– Hvordan fire likelydende avtaler kan se ut vil vise seg. Vi skal jobbe godt i det knappe året vi har til rådighet, men vi må også ha en plan B om vi ikke oppnår en samling. Da må vi ha en plan for å rette opp i kaoset som råder ute på arbeidsplassene, sier hun.

Det store generelle tillegget på LO Stat-avtalen, mener Dalen har påvirket resten av forhandlingene for de statsansatte.

– Vi verver nå godt på tariffpolitikken vår, kampviljen gjennom LO-streiken og tariffresultatet vårt, sier Dalen, og legger til:

– Det regner jeg med gir våre tillitsvalgte selvtillit inn i de lokale forhandlingene. De står stødigst når de bruker avtalens hjemler riktig, opprettholder ansvarsfordelingen mellom sentrale og lokale parter og utjevner forskjeller. Og ikke minst, de står stødig når de har medlemmene i ryggen – og det har de!

Staten ønsker fire like avtaler

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet kommenterer Dalens kritikk om mulige brudd på tariffavtalen slik:

– Reglene for lokale lønnsforhandlinger i hovedtariffavtalene er HTA pkt. 2.5.1, 2.5.2 og 2.5.3. Det er klart at 2.5.1 forhandlinger er hovedregelen for å foreta lokale lønnsjusteringer. De andre bestemmelsene er det knyttet særlige vilkår for å kunne ta i bruk, svarer hun i en epost.

Departementet ettergår ikke bruken av forhandlingsbestemmelser ute i virksomhetene.

– Kommunal- og distriktsdepartementet forutsetter at virksomhetene praktiserer hjemlene i HTA korrekt, og fører ingen kontroll med dette, sier Gjul.

Hun har ikke noe imot at arbeidsgivere lokalt skyter til midler i pottene.

– Dette er det full adgang til etter hovedtariffavtalen og kan i tilfeller være helt nødvendig for å løse utfordringer virksomhetene står i lokalt. Tilskudd til potten er et virkemiddel som er nedfelt i begge avtaleområdene. Slike tilskudd blir også en del av glidningen.

Statssekretær Gunn Karin Gjul har ikke noe imot at arbeidsgivere lokalt skyter til midler i pottene.

Ole Palmstrøm

Dalen mener tariffsituasjonen i staten har blitt veldig uoversiktlig nå, og Gjul poengterer at både departementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) jobber daglig med å gjøre regelverket mest mulig forståelig. Hun viser også til at organisasjonene gjør en svært viktig jobb med å veilede og kurse sine medlemmer.

– Staten har alltid som ambisjon at tariffreguleringer skal være så oversiktlig og forståelig som mulig, og mener at regelverket er håndterlig for de aller fleste. Vi har likevel forståelse for at en del sider av tariffreguleringen av de statlige ansattes lønns og arbeidsvilkår kan oppleves uoversiktlig. 

Gjul bekrefter også at målet om fire likelydende hovedtariffavtaler i staten står ved lag også til neste års tariffoppgjør:

– Vi arbeider for at partene kan komme fram til likelydende hovedtariffavtaler i 2024. Statens konkrete prioriteringer er det naturlig å ta med partene i forhandlingene, sier Gjul.