Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Fredag leverte Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) sine regiontillitsvalgte et koordinert krav til Kriminalomsorgens fem regionkontorer: Det må bevilges ekstraordinære lønnsmidler, hvis ikke vil det innen kort tid være for få folk på vakt.

De ekstraordinære lønnsmidlene må ifølge NFF ikke tas fra den framforhandla lønnspotten, men graves fram fra driftsbudsjettet.

– Vi lekker kompetent arbeidskraft i alle ender, til Tollvesenet, barnevernet, Nav, og helse og omsorg. Årsaken er lønnsnivået i kriminalomsorgen, sier nestleder i NFF, Tommy Fredriksen, til NFF-magasinet.

– Vi hadde nylig et eksempel der en av våre lokale tillitsvalgte fikk tilbud om jobb i en annen etat og gå opp åtte lønnstrinn. Da skal du være ganske glad i jobben din får å fortsette, sier Fredriksen.

Lønnsoppgjøret strekker ikke til

Flukten skal være størst ved arbeidsplasser i kriminalomsorgen som ligger i nærheten av tollstasjoner eller helseinstitusjoner med heldøgns bemanning.

Hovedavtalen i staten slår fast at «Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats» (HTA, punkt 2.5.3)

Bestemmelsen åpner for å bevilge lønnsmidler utenom vanlige lønnsforhandlinger. Ifølge Fredriksen er målet å tilgodese både fengselsbetjenter og verksbetjenter som ser liten effekt av det nye lønnssystemet i staten. Det gjelder ansatte med mer enn ti års ansiennitet.

Les også: Pengekrav tvang uføre Renate tilbake i full jobb

Fem års varsel

Fengslene vil rammes av en akutt mangel på kvalifisert arbeidskraft innen 4–5 år, spår Fredriksen. Grunnen er at fengselsbetjenter i siste halvdel av femtiårene utgjør det største alderssegmentet blant ansatte. Takket være en særavtale, kan de gå av med pensjon fra fylte 60 år.

– Bemanningskrisen vi har nå blir til sammenligning bare blåbær, sier Fredriksen. 

Varselklokka har også begynt å ringe for de yngre. Hele 20 prosent av de nyutdannede fra fengselsskolen faller ifra etter pliktåret, siden de ikke tilbys fast stilling i etaten.

Istedenfor en usikker tilværelse som tilkallingsvakt, velger mange å søke seg til andre yrker. Ifølge Fredriksen har mange arbeidsplasser stor interesse av den kompetansen de besitter med kombinasjonen sikkerhet og rehabilitering.

Ekstraordinær situasjon

– Det er viktig å holde på dem med lang fartstid. De har erfaring med både grensesetting og det å vise omsorg. Samtidig ser vi stor slitasje blant ansatte. Når det går færre i turnus, så må den enkelte jobbe mer. Samtidig har innsatte mer psykisk sykdom enn før. Den innsatsen må anerkjennes med lønn, sier Fredriksen.

Det er kriminalomsorgens fem regionkontorer som håndterer det såkalte 2.5.3-kravet.

– Vi kjempet for at regionene ikke skulle legges ned. Nå er det på tide at de kjemper for oss og viser at det var verdt å kjempe for, sier Fredriksen.

NFFs krav er som følger:

• 32+ års ansiennitet heves til lønnstrinn 56

• 28 års ansiennitet heves til lønnstrinn 55

• 24 års ansiennitet heves til lønnstrinn 54

• 20 års ansiennitet heves til lønnstrinn 53

• 16 års ansiennitet heves til lønnstrinn 52

– Vi håper å tette lekkasjen hvis ansatte kan føle seg mer verdsatt. Da kan vi også benytte potten i lønnsforhandlingene på andre grupper. Spørsmålet er da om etaten er villig til å bruke driftsmidler for å sikre ansatte. Slik politiet og forsvaret gjør. Vi har 2500 betjenter, med lavtlønna i alle stillingsgrupper, konstaterer Fredriksen.

Les også: Overfallet i Skien fengsel: – Uforståelig at en innsatt der får tilgang på kokende olje