ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Regjeringens eierskapsmelding ble fredag lagt fram av næringsminister Monica Mæland (H).

Lista over selskaper regjeringen vil selge er utvidet fra de rødgrønnes liste, som var SAS og Entra, med Ambita, Baneservice, Flytoget, Cermaq, Mesta og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. I tillegg vil regjeringen selge seg ned i Telenor og Kongsberg Gruppen.

Privat hovedregelen

Dermed har Høyre fått gjennom viljen sin i regjeringen, da disse selskapene sto på salgslisten før valget. Frp har ikke fått igjennom salg av NRK og NSB, som de hadde i sitt program.

– Staten vil over tid redusere sitt direkte eierskap. Statlig eierskap skal begrunnes særskilt, sier Mæland.

Det er derfor de aktuelle selskapene er kommet på lista.

I eierskapsmeldingen sier regjeringen også at det kan bli aktuelt med flere salg. Selskaper som er plassert i "kategori 3", som Eksportfinans, Investinor, Statkraft, Posten Norge og NSB, kan være aktuelle for endringer i statens eierskap. I så fall ut fra kommersielle betraktninger, og på en måte som ivaretar statens begrunnelse for eierskapet, skriver regjeringen.

Kategori 4, med blant annet NRK, Norsk Tipping, Innovasjon Norge og Petoro er heller ikke helt fredet. Regjeringen sier eierandelen i disse selskapene bør ligge fast. Men: «Dette er imidlertid ikke til hinder for endringer dersom de sektorpolitiske hensynene bortfaller eller kan ivaretas på en annen og tilfredsstillende måte ved bruk av andre virkemidler enn eierskap.»

Kritisk

Norsk Jernbaneforbund mener det er sterkt kritikkverdig at de ansatte ikke har hørt noe på forhånd om salg av Flytoget og Baneservice

– Dette viser at den regjeringen vi har nå ikke bryr seg om de ansatte i det hele tatt. De orienterer oss ikke, selv i så viktige saker som omfatter så mange arbeidsplasser, sier forbundsleder Kjell Atle Brunborg.

Regjeringen har i dag lagt frem eierskapsmeldingen «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap». I forslag til statsbudsjettet for 2015 vil de be Stortinget om fullmakt til helt eller delvis å kunne selge statens aksjer i selskaper «hvor staten ikke har en særskilt begrunnelse for sitt eierskap», heter det i pressemeldingen.

– At det ikke kommer noe informasjon i forkant, er svært dårlig gjort overfor de ansatte i disse selskapene. Vi i Norsk Jernbaneforbund kommer til å arbeide for at de ikke vedtar noe salg. Å selge selskaper som går godt og er en suksess er tøvete, sier Kjell Atle Brunborg.

Flytoget har 343 ansatte. I 2012 ble resultatet 150 millioner kroner før skatt.

Baneservice har 292 ansatte og gikk med et underskudd på 48,8 millioner kroner før skatt i 2012.

– Svak miljøprofil

I omtalen av Statskog, skriver regjeringen at selskapets satsing på fornybar energi ikke er en del av kjernevirksomheten, og at de skal slutte med dette og konsentrere seg om å leie ut fallrettigheter.

Dette er Norsk Tjenestemannslag helt uenige i.

– NTL er svært kritiske til at regjeringen vil avvikle Statskogs satsning på fornybar energi. Vi trenger flere, ikke færre aktører innenfor miljøvennlig energiproduksjon. Statskog forvalter store resurser som blant annet kan benyttes til bioenergi. Dette har selskapet satset på de siste årene. NTL mener regjeringen her blir en bremsekloss i arbeidet med å få utviklet alternativ energi fra resurser som staten eier og forvalter, sier 2. nestleder Fredrik Oftebro.

Regjeringen vil også selge mer skog til private, og vurdere om Statskogs skogvirksomhet kan privatiseres.

– Vi er også kritiske til signalene om videre privatisering av Statskogs virksomhet. Den offentlige forvaltningen skal nettopp sikre god balanse mellom friluftsinteresser, naturvern og forvaltning av de resursene som ligger skogen som er i Statskogs eie. Her kan det se ut som regjeringens iver etter å overføre verdier til private eiere veier tyngst og ikke sikring av fellesskapets langsiktige interesser, sier Oftebro.

Han sier han ikke ble særlig overrasket over innholdet i meldingen:

– Dette er deres politikk. Hovedprinsippet er at eierskap skal være privat. Og når de nå skulle sette seg ned og vurdere hva de kan avvikle, valgte de noe for å vise at de følger sin egen politikk, sier han.

– Selger arvesølv

Arbeiderpartiets Else-May Botten synes planene om å selge seg ned fra over 50 prosent eierskap i Kongsberg Gruppen og Telenor ned mot 34 prosent, er det mest problematiske.

– Dette er bunnsolide selskap, med enorm forskning og utvikling og kompetanse. Dette er arvesølvet, mener Botten.

Hun mener det svekker styringa å gå fra et eierskap på over 50 prosent i disse selskapene, til 34 prosent, såkalt negativ kontroll. Det gjør at staten kan sikre at hovedkontorene blir i Norge.

– Med 34 prosent eierskap er det et helt annet mulighetsrom, konstaterer Botten.

Hun har heller ikke tro på at det er så mange private eiere som har mulighet til å kjøpe seg inn i så store selskap som Telenor og Kongsberg Gruppen.

– Det er tvilsomt om det er kapital i Norge til det. Mest sannsynlig blir det store, passive, utenlandske eiere, spår hun.

Botten oppfordrer nå de ansattes organisasjoner i de aktuelle selskapene tikl å komme med innspill.

– Vi vil ha tett kontakt med de tillitsvalgte, og vil lytte til det de måtte reagere på, sier Botten, og legger til at regjeringen ikke må forhaste seg med å gjennomføre salgsprosessene.

– Kryptisk

Leder Geir Pollestad (Sp) i Næringskomiteen på Stortinget synes meldinga inneholdt mindre utsalg enn frykta.

– Og så er de veldig kryptiske om prosesser rundt selskapene som er i kategori 4. En av de store svakhetene er at de er svært restriktive med å øke den statlige eierandelen. Det er viktig at staten kan bruke sin kapitalmakt når det er behov, sier Pollestad.

Venter med lederlønn

Samtidig med framleggelsen, varslet næringsminister Mæland at regjeringen ikke har klart å komme fram til retningslinjer for lederlønninger i selskapene staten eier.

– Lederlønninger er komplisert, og vi må gjøre flere vurderinger før nye retningslinjer vedtas. Det skjer forhåpentligvis til høsten, sa Mæland.

Senest i vår var Mæland tydelig i Stortinget på at de nye reglene skulle komme i eierskapsmeldingen. Det gjør de ikke, med unntak av at de setter et tak på pensjonsopptjening på 12 prosent.