JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FANGER SOM IKKE BØR FLYTTES: – Er det en celle ledig i hele Oslo fengsel, så er den i vår avdeling, men som regel er det fullt, forteller fengselsbetjenter i Oslo fengsels avdeling for psykisk syke.  Noen ganger flytter vi innsatte til andre avdelinger som egentlig ikke burde vært flyttet, og det vet vi skjer. Da er det fordi det er noen som har det verre. Noen ganger kommer disse fangene tilbake igjen senere. Det er mange som sitter i andre avdelinger i fengselet som burde vært hos oss.

FANGER SOM IKKE BØR FLYTTES: – Er det en celle ledig i hele Oslo fengsel, så er den i vår avdeling, men som regel er det fullt, forteller fengselsbetjenter i Oslo fengsels avdeling for psykisk syke. Noen ganger flytter vi innsatte til andre avdelinger som egentlig ikke burde vært flyttet, og det vet vi skjer. Da er det fordi det er noen som har det verre. Noen ganger kommer disse fangene tilbake igjen senere. Det er mange som sitter i andre avdelinger i fengselet som burde vært hos oss.

Christopher Olssøn

Ned trappa til kjelleren

Denne sikkerhetscellen i Oslo fengsel er trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.



02.09.2014
12:00
15.10.2014 11:33

yngvil.mortensen@lomedia.no

Så kan man forestille seg hva som skjer inni fangene når de bæres ned dit, til den såkalte sikkerhetscellen i Oslo fengsels 1.avdeling.

Fangene som soner dom eller sitter i varetekt i denne avdelingen, er de aller sykeste i fengselet. Suicidale, schizofrene, psykotiske, folk med angstlidelser eller depresjon, sterke traumer, hjerneskadde, psykisk utviklingshemmede, folk med ulike syndromer, aldersdemente og personer med personlighetsforstyrrelser.

– Alt fins her, sier leder for fengselets psykiatriske poliklinikk Marianne Teigland.

14 plasser til de sykeste

Det betyr langt fra at alle innsatte med psykiske lidelser sitter i denne avdelingen, som har 14 plasser. Nesten alle som sitter i norske fengsler har en eller annen psykiatrisk belastning - psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser, sier Randi Rosenqvist, psykiater, seniorrådgiver på Ila fengsel og forvaringsanstalt og tidligere leder for den rettsmedisinske kommisjon.

Leder for 1.avdeling, Kristin Gullaksen, mener det er stort behov for flere tilrettelagte plasser til psykisk syke innsatte. Her får de innsatte være ute av cella syv timer om dagen inkludert en time ute i luftegården. Den deler de ikke med andre enn de to langhårede kaninene som bor i et lite hus under trappa. Om sommeren står døra åpen så de innsatte kan gå ut og inn.

Blir sykere av isolasjon

Når det skjærer seg fullstendig oppe, havner de i kjelleren. 60 ganger hittil i år er fanger ført til sikkerhetscelle, fra alle fengselets avdelinger. Oftest er årsaken vold og utagering. I helt spesielle tilfeller skjer det etter selvmordsforsøk.

Der nede er det fuktig, slitt og lukter halvmuggent. Murgulvet er hvitmalt, men malingen skaller av. Taket er buet, vinduene har gitter. Middelalderen kommer på netthinnen. Er det verre å være her enn i de minimalistiske isolasjonscellene i Halden fengsel? Noen har sittet her i flere uker.

Skulle de sykeste bli friskere av dette? Nei. Jo mindre forutsetninger et menneske har, jo større skade har en av isolasjon, sier Randi Rosenqvist.

Selvmord

To mennesker tok sitt liv i 1.avdeling, i fjor. Med fire ukers mellomrom. I andre avdelinger i fengselet tok to andre mennesker sine liv samme år. I år, én til.

– Det var en periode på et par måneder der vi følte oss helt hjelpeløse, forteller Kristin Gullaksen, leder for 1. avdeling.

– Mange på avdelingen var så syke. Vi forsøkte å få flere av dem overført til psykiatrisk sykehus. Vi opplever for ofte at de blir avvist, både i akutt og på psykiatrisk døgninstitusjon. Og når de tar imot dem, blir de sendt tilbake til oss altfor kjapt slik vi ser det, sier Gullaksen.

Den ene mannen som endte sitt liv hadde vært en stund i avdelingen. Han snakket mye om at han ikke ville leve lenger. Ham fikk de omsider overført til sykehus, som etter en periode der sendte ham tilbake til fengselet. Etter en tid tilbake på cella var det slutt.

Samtaler via Google translate

– Vi har opplevd at innsatte har forsøkt å henge seg i det vi er utenfor celledøra og på vei for å se til dem. Det er mer et skrik om hjelp enn et forsøk på å ta eget liv, forteller fengselsbetjent Linda Sole i 1.avdeling.

Ofte holder det å snakke med dem, sier fengselsbetjentene. Men de kan rett og slett ikke snakke med alle, fordi de ikke har noe felles språk. Hele 70 prosent av de innsatte i Oslo fengsel er nå utenlandske statsborgere. Mange kan noenlunde norsk eller engelsk, men langt fra alle og det er fremdeles ikke noe eget budsjett for tolketjenester i kriminalomsorgen på tross av den stadig økende andelen utlendinger i fengslene. Mange problemer og misforståelser kunne vært unngått om vi hadde kunnet snakke sammen, sier Kristin Gullaksen.

Hvordan forløper en «samtale» med en som er så langt nede at han fysisk skader seg selv, forsøker å ta livet sitt, og språket er Google translate og et improvisert tegnspråk? Andre ganger, når betjentene har et felles språk med den innsatte, er ikke samtale nok.

«Å holde de innsatte i live»

Avdelingen samarbeider tett med Oslo fengsels egen psykiatriske poliklinikk. De trår til når det er akutt, men bare på dagtid.

– Om nettene og i helg tilkalles legevakt som kommer hit. En sjelden gang er det eneste alternativet å ta ham ned til isolatet i kjelleren, sier Gullaksen.

– Det er for å hindre at den innsatte tar sitt liv. Så kan man diskutere om det gjør det verre eller bedre for den innsatte. Men vår jobb er å holde de innsatte i live fra en dag til en annen, sier Gullaksen.

Sovepute for helsevesenet? I fengselspsykiatrisk poliklinikk jobber én psykiater, fem psykologer og lederen, psykolog Marianne Teigland. For henne er fangene pasienter.

Helsetjenesten i fengsel skal i prinsippet være likt som ute, og reguleres av de samme lovene. Men her inne heter fastlegen fengselslege. Legen kan henvise til spesialist, som psykolog. Poliklinikken har rundt 1500-2000 konsultasjoner i året.

– Førsteprioritet er å vurdere selvmordsrisiko hos innsatte, sier Teigland. Videre er en stor del av jobben å vurdere innsatte de mistenker har psykose, som er den mest alvorlige diagnosen. Vi kan henvise til psykiatrisk døgninstitusjon, får lagt inn 30-40 personer hvert år.

– Mange i 1.avdeling er psykotiske. Det er etisk betenkelig at psykotiske holdes fengslet, fordi de er for dårlige til det. Blir fengselet i noen tilfeller en løsning for tilkortkommenhet i helsevesenet, spør hun seg.

Alvorlig sinnslidende fanger

– Hovedkriteriet for å komme inn i psykiatrien er at du er alvorlig sinnslidende. Kjerneområdet er de med psykose, men det er en hjemmel fra 2012 om at man også kan være alvorlig sinnslidende med personlighetsforstyrrelser hvis mestringsnivået er tilsvarende dårlig. Alle de fire langtidsisolerte her er alvorlig sinnslidende. Da jeg var overlege på regional sikkerhetsavdeling på 1990-tallet ville vi oppfattet dem som alvorlig sinnslidende. Nå er det så få plasser at «de ikke er det likevel», sier Randi Rosenqvist, psykiater, seniorrådgiver på Ila og tidligere leder for den rettsmedisinske kommisjon.

Antallet døgnplasser i psykiatriske institusjoner er nærmest halvert siden 1990. Da var det nesten 8000 slike plasser, mot litt over 4000 nå, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Vanskene med å få innlagt sinnslidende fanger blir også lagt merke til av internasjonale organer, som Den europeiske torturovervåkningskomité. Igjen i 2011 omtalte komiteen problemet i sin rapport og anbefalte at norske myndigheter gjør det som er nødvendig for å sikre at fanger med alvorlige psykiske lidelser blir overført til en egnet psykiatrisk avdeling/sykehus.

Ikke så mye endringsarbeid

– Det er ikke så mye av langtidsterapi og endringsarbeid, noe mange egentlig har behov for, forteller Teigland. De vet ofte ikke hvor lenge de skal sitte i fengsel, og de fleste har fokus et annet sted. De har møter med advokater, leser tiltaler. Noen tilstår, mens andre må ha en «god historie» å presentere til retten, ofte en historie som ikke er hele sannheten. Det blir mange tanker å holde styr på.

– De som soner dom har ofte et bedre tilbud i fengselet, tilbud som har fått overleve på tross av trange budsjetter, som Stifinner´n, en avdeling for rusavhengige. De som har en tvangslidelse eller fobi som gjør at de ikke greier å være i grupper, kan vi hjelpe med terapi.

En psykolog i Oslo fengsel jobber kun med ungdom under 20 år, som alle får innkalling til psykolog ved innsettelse. De under 18 år kommer inn i løpet av noen dager etter innsettelse. Det skjer automatisk. Deretter får de unge som ønsker det, ukentlig oppfølging og det tar nesten alle imot.

– Opplever du at innsatte blir sykere av å sitte i fengsel?

– Noen blir hardere og mister troen på at de kan få til et liv uten kriminalitet. De som er veldig sårbare i utgangspunktet kan bli enda dårligere. Folk med traumer fra krig og tortur, kan bli dårligere. Minnene blir så levende i en innestengt celle alene. Mange har fæle mareritt og klarer ikke skille mellom drøm og virkelighet.

Fengselsbetjent, ikke terapeut

Fengselsbetjentene vi snakker med, kjenner sine begrensninger. De er ikke psykiatriske sykepleiere eller psykologer. Men det er fengselsbetjentene som har mest kontakt med de psykisk syke fangene.

– Vi opplever at de innsatte vi har er sykere enn det vi som fengselsbetjenter har faglig kompetanse til å håndtere. Men få med dette: Jeg har betjenter som gjør en fantastisk innsats hver eneste dag. Deres erfaring og kunnskap etter mange års arbeid med denne typen innsatte er uvurderlig. De redder mange liv.

Les mer:

For psyk for fengsel

I snart 30 år har norske myndigheter utredet tilbudet til de alvorlig psykisk syke, ekstremt voldelige og mest sårbare fangene. Ingenting har skjedd.

De tenker sitt der hjemme

– De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent i avdeling G på Ila.
Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen.

Les også:

Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.09.2014
12:00
15.10.2014 11:33



Mest lest

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

(AP Photo/Michael Dwyer)

Slutt på koronatiltak : Millioner av amerikanere kan bli hjemløse

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

Tormod Ytrehus

LO-forbund melder om færre permitterte


Flere saker