NFF vil sikre økt lønn. Vil ha sentrale tillegg i staten
Torsdag gikk startskuddet for årets lønnsoppgjør i staten. NFF har som mål å sikre økt lønn for alle.
I GANG: Lønnsoppgjøret for de statsansatte er i gang, og forbundsleder Asle Aase vil sikre reallønnsvekst for NFF-medlemmene.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
kjersti.hegna@lomedia.no
merete.jansen@lomedia.no
– Dette var veldige kjente posisjoner fra alle forbundene. Vi har vårt hovedkrav, som er en sentral fordeling av alle lønnsmidlene. Og så er det andre som bare vil ha alt ut i en lokal pott. Staten ønsker jo å få til en forhandlingsløsning, det ønsker vi også, sier forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).
Staten har følgende utgangspunkt for forhandlingene i statsoppgjøre:
• Total ramme på oppgjøret på 4,4 prosent, i tråd med frontfaget.
• Staten vil sette av penger både til sentrale og lokale tillegg for alle avtalene.
• Staten vil at de sentrale tilleggene skal gis i prosent – ikke i kroner.
Forventer tøffe tak
LO Stat har krevd like, sentrale kronetillegg til alle, og på den andre sida står Unio og Akademikerne som ønsker alt til lokal forhandling. YS Stat ønsker en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg.
– Jeg synes staten sier mye bra, selv om jeg ikke deler primærsynet om å ha en stor lokal pott. Vi ønsker jo å sikre lønnsutvikling for alle. Forbundets krav er reallønnsvekst, beholde og rekruttere, som også staten er opptatt av. For å få til det, så trengs det et godt oppgjør, sier Aase.
Han fant ingen overraskelser i kravene som ble overlevert torsdag, og nå er han klar til å forhandle.
– Vi går selvsagt for en forhandlingsløsning, håper vi slipper å reise til mekleren. Men det blir jo tøffe tak for å komme fram til løsningen, sier han.
– Må ha vilje til å forhandle
Håpet er å komme fram til en forhandlingsløsning alle kan leve med.
– Utgangsposisjonen gir jo ikke grunnlag for en direkte løsning. Spørsmålet er mer hvor staten legger seg. Vi har våre primærkrav, Akademikerne og Unio vil ha alt ut, YS legger seg midt imellom her, så jobber hvert fall vi videre med det vi tror en god løsning. Så får vi se hvordan staten håndterer det, sier han.
Han forventer at alle partene går inn i oppgjøret med vilje til å forhandle.
– For utgangspunktet slik det er nå, så er dette ingen «walk in the park». Men alle må ta sine egne vurderinger på hva som er konsekvensene av å ikke finne forhandlingsløsning eller meklingsløsning. Det er en tredjepart her som er helt avhengige av de tjenestene vi leverer. Vi har et ansvar der også, med å prøve å gjøre det vi kan.
OPPSTART: Personaldirektør Gisle Norheim sikret selfie med alle forhandlingslederne ved oppstarten av forhandlingene torsdag.
Ole Palmstrøm
– Sprik i laget
I fjor gikk både Akademikerne og Unio til streik, mye fordi staten krevde at deler av pengene skulle settes av til sentrale tillegg. Disse to har de siste årene bare forhandlet om lokale tillegg.
Personaldirektør Gisle Norheim sier staten har to hovedprioriteringer i år: Følge rammen for frontfaget, som skal gi rom for reallønnsvekst, og å gi både lokale og sentrale tillegg. Fordelingen sier han de skal komme tilbake til.
– Vi har sagt at i begge avtalene vil vi også ha sentrale tillegg.
– Det gikk litt dårlig i fjor. Tror dere det blir lettere i år?
– Nå skal vi forhandle i år, og jeg har ikke noen formening om hvordan det går før vi sitter i forhandlingene. Vi ønsker å finne en løsning, som alle er omforent om.


Nå: 0 stillingsannonser