KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

På flateste bondelandet nord i Nederland ligger en het potet. Helt siden Stortinget i 2015 vedtok å leie soningsplasser i Norgerhaven fengsel, har debatten rast.

Politikere i posisjon er begeistret. De skryter av den historisk lave soningskøen.

I slutten av april stod 480 domfelte i kø. 1038 domfelte ventet i 2015.

Men jurist-standen og fagforeningene med Norsk Fengsels- og Friomsorgsforening (NFF) i tet, er kritiske.

– Vi er imot Norgerhaven, ikke fordi fengselet er «bånn i bøtta», men fordi det strider mot rettsprinsippet å sende innsatte til utlandet for å sone når de er dømt av en norsk domstol, sier NFF-leder Rita Bråten.

Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Sivilombudsmannen er kritisk

I september i fjor reiste Sivilombudsmannen 126 mil fra Oslo til fengselet i Veenhuizen i Nederland. Teamet fra ombudsmannen snakket med 42 innsatte og flere ansatte. De var med på fangetransporten og gikk gjennom en rekke papirer for å undersøke forholdene.

I slutten av mars kom rapporten, hvor ombudsmann Aage Thor Falkanger slår fast at innsatte i Norgerhaven fengsel ikke er sikret et tilstrekkelig vern mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Norske myndigheter kan ikke etterforske og ta ut påtale ved mistanke om brudd på forbudet mot tortur og nedverdigende behandling i Norgerhaven fengsel.

FRIVILLIG: Bergenseren Jørn Oscar Bertelsen ønsket selv å sone i Nederland.

Katharina Dale Håkonsen

• Få nyhetsbrevet vårt

Stortrives i Norgerhaven

På en benk under gamle eiketrær og fuglesang i Norgerhaven, sitter innsatte Jørn Oscar Bertelsen. Bergenseren tørker bort svetteperler i pannen. Han er ferdig med dagens treningsøkt.

57-åringen roper og tuller med medfanger som løper en tur i den store luftegården. Et stykke unna spiller noen fanger sandvolleyball. Andre trener på styrkeapparatene.

Bertelsen har ikke finlest rapporten fra sivil­ombudsmannen, men på biblioteket har han tilgang til internett. Han vet at Norgerhaven fengsel er omstridt.

– Egentlig skulle jeg ikke sone her fordi jeg er LAR-pasient, men jeg skrev et brev til Marianne Vollan (direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, red. anm.) og ba om å få reise. Jeg stortrives her, sier Bertelsen, som kom til fengselet i oktober 2015.

Bergenseren skryter over friheten, av jobben på vaskeriet og av de nederlandske betjentene som kaller han sir og gentleman. Han snakker flytende engelsk, men ikke alle innsatte i Norgerhaven fengsel gjør det.

Sivilombudsmannen avdekket at mange fanger i fengselet ikke snakker eller har problemer med å kommunisere på engelsk.

REDD I FENGSEL: Han er sendt til soning i Nederland mot sin egen vilje. Bak murene har han opplevd at fanger har angrepet han flere ganger.

Katharina Dale Håkonsen

Innsatte er utrygge

Gjennom fire-fem låste dører og sikkerhetsporter, ligger verksdriften. Der treffer NFF-magasinet en innsatt som sliter med å gjøre seg forstått.

Han er opprinnelig tysk, snakker godt norsk, men ikke engelsk. Han føler seg utrygg i fengselet.

Ni ganger har innsatte angrepet han.

– Jeg synes det er et dårlig fengsel med lite sikkerhet. Jeg har mange problemer med andre innsatte. De har angrepet meg. En gang da jeg var i det lille treningsrommet, kom innsatte inn og sa at jeg måtte gå ut. Da jeg ikke ville det, dyttet de meg ut, sier den innsatte som ønsker anonymitet.

Sivilombudsmannen intervjuet flere domfelte som fortalte at de følte seg truet og som var redde for å oppholde seg i fellesområdene med lite vakthold. De trakk spesielt fram dusjene.

Ombudsmannen fant også ut at det har forekommet relativt alvorlige voldsepisoder ved fengselet, noe som ikke omtalt i norske medier.

Den tyske innsatte i verksdriften har skrevet brev til ledelsen ved fengselet om utryggheten og voldelige innsatte. Han venter fortsatt på svar.

Han ønsker å være anonym og forteller at han er sendt på tvang. Han vil tilbake til Norge og følte seg tryggere i Ila fengsel og Oslo fengsel.

• Soningsavtalen med Nederland får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen

Røyker inne på verkstedet

En nederlandsk fengselsbetjent viser NFF-magasinet rundt i verksdriften, som er inndelt i fire ulike avdelinger, adskilt av glassvegger.

Han forteller at det ikke er lov til å røyke der. Men i hver avdelinger er det et lite rom uten dør hvor innsatte røyker.

Røyklukten legger seg over hele verkstedet, også på vaskeriet.

Da NFF-magasinet besøkte verksdriften, jobbet kun få innsatte. Resten spilte kort og sjakk eller hang rundt og snakket sammen.

Norge ser til Nederland for å lære om effektiv arbeidsdrift. I Norgerhaven fengsel deles arbeidsdagen inn i to.

Halvparten av de 242 innsatte er på jobb om formiddag og halvparten etter lunsj. Den ordningen skal testes ut i norske fengsler.

AKTIVITET: Innsatte I Norgerhaven har mye frihet. I den store luftegården kan de spille volleyball, basketball og sjakk. De har også tilgang til fotballbane og tennisbaner.

Katharina Dale Håkonsen

Fengselet tar kritikken alvorlig

Tilbake i frisk luft i luftegården, viser fengselsbetjenten vei inn til Karl Hilleslands kontor.

Den høye, slanke rogalendingen har vært fengselsleder siden Norgerhaven fengsel åpnet september 2015.

Foran Hillesland ligger en utskrift av rapporten fra ombudsmannen. Den er krøllete i kantene.

Fengselslederen har studert, understreket og notert i margen. Han er ikke overrasket over kritikken, men hadde ikke ventet at rapporten skulle være så kritisk i formen.

Han synes det er alvorlig at noen innsatte er utrygge.

– De fleste føler seg trygge. Hvis noen føler seg utrygge, må vi ta det alvorlig. Vi skal gjøre det vi kan for at innsatte ikke skal føle seg utrygge, sier Hillesland som mener at det ikke er flere vold- eller trusselhendelser i Norgerhaven enn i et tilsvarende fengsel i Norge.

– Vi har hatt noen alvorlige hendelser. Enhver hendelse blir rapportert. Etter en alvorlig hendelse vil vi alltid vurdere om vi skal gjøre tiltak.

Fanger må vente lenge

Sivilombudsmannen mener den lange saksbehandlingstiden for søknader om prøveløslatelse og overføring til mindre restriktive fengsel er kritikkverdig. Teamet fra ombudsmannen traff frustrerte innsatte som ikke gadd søke fordi det tok lang tid.

– Det var lang saksbehandlingstid. Vi hadde lite saksbehandlingskapasitet i starten, sier Hillesland.

Allerede før besøket til ombudsmannen hadde fengselet ansatt flere for å få fortgang i saksbehandlingen. I dag jobber ni norske ansatte ved fengselet (se faktaboks).

– I Norgerhaven krever god saksbehandling samspill mellom norsk stab og nederlandske kollegaer. Selv om vi alltid kan bli bedre, mener jeg at saksbehandlingstiden nå er tilfredsstillende.

– Jeg skjønner at det er negativt for den innsatte å vente på svar. De vil planlegge livet sitt, sier Hillesland og legger til at alle har fått svar i god tid før en eventuell to-tredjedelstid.

Vanskelig å klage

Straffegjennomføringen i et annet land byr på problemer. Et problemområde er helse og innsattes pasientrettigheter. Legejournalen skrives på nederlandsk. Det begrenser innsattes mulighet og rett til å få innsyn i egen journal. Ombudsmannen ble ekstra bekymret fordi innsatte med omfattende og kompliserte helseproblemer soner i Nederland. Domfelte synes også det er vanskelig å snakke om egen helse på et annet språk enn deres morsmål.

Dersom innsatte i norske fengsel er misfornøyd med helsetilbudet, kan de klage til pasient- og brukerombudet. En tilsvarende ordning fins ikke i Nederland hvor klageordningen er uklar og komplisert, mener Sivilombudsmannen.

– Å klage til det nederlandske systemet var komplisert. Nå er prosessen forenklet. Vi lager en veileder på norsk og engelsk hvordan du skal gjøre det, sier Hillesland.

KLIENTER BAK MURENE: Marita Ryun Holmeset-Varpe, Ingrid Lie, Karen Hjelmervik Nerbø og Ida Tønnessen i Jussbuss besøkte Norgerhaven fengsel for å snakke med innsatte.

Katharina Dale Håkonsen

Innsatte har språkproblemer

Like ved inngangen og skype-rommet i Norgerhaven fengsel, gir fire medarbeidere fra Jussbuss gratis juridisk rådgivning til innsatte.

– Flere jeg har snakket med er fornøyd med fasilitetene. De har mye frihet, tv på rommet og jobb hver dag. Men språk kan være en utfordring, sier Karen Hjelmervik Nerbø, medarbeider i Fengselsgruppa i Jussbuss.

Mange av Nerbøs klienter har ikke selv valgt å sone i Nederland.

Hun forteller at de er bekymret for om de kan søke seg tilbake til Norge og om det vil ta lang tid.

– De som har tilhørighet til Norge, føler at det er en stor inngripen i livet deres å sone her. For dem er det vondt å bli sendt ut av landet, sier hun.

En tredjedel av fangene i Norgerhaven fengsel er utvist fra Norge. Nerbøs kollega, Marita Ryun Holmeset-Varpe i Innvandringsgruppa i Jussbuss, har snakket med noen av dem.

– Jeg har truffet folk i dag som har vært veldig negative. De har språkproblemer. Nederlandske betjentene snakker bare engelsk. Innsatte kan ikke engelsk, men de kan norsk. Jeg har også snakket med innsatte som føler seg truet. De føler at de ikke blir hørt fordi de ikke klarer å forklare seg, sier Holmeset-Varpe.

Alle plassene må fylles

Jussbuss er opptatt av de rettspolitiske konsekvensene av leieavtalen.

– Jeg lurer på om politikerne som vedtok soning i utlandet forstod de juridiske følgene. Det er et norsk fengsel, men jurisdiksjonen er nederlandsk, sier Holmeset-Varpe.

NFF finner det også problematisk at fanger sendes ut.

– Å tvangssende innsatte til Norgerhaven fengsel hvor de har engelsk som hovedspråk er ikke rettstaten Norge verdig. Vi er sterkt imot Norgerhaven fengsel. Når folk har fått en dom i Norge, skal de sone i Norge hvor det er størst mulighet til utslusing til samfunnet, sier Rita Bråten.

NFF-lederen tror de norske og nederlandske ansatte bestreber seg på å gjøre en god jobb, men legger til at det er en belastning at alle 242 plassene må fylles opp til enhver tid.

– Innsatte blir som en pakke som sendes fra et fengsel i Norge til Nederland. De blir sendt fordi vi må fylle opp Norgerhaven fengsel. Soningsprogresjonen til innsatte blir satt til side.

NFF-magasinet har bedt om et intervju med ledelsen i Kriminalomsorgsdirektoratet og fått til svar at de ikke vil kommentere kritikken på nåværende tidspunkt. Innen 1. juni må Justisdepartementet svare Sivilombudsmannen.

Har du lest disse sakene:

• Nå kommer de første norske fangene til Nederland
• Debattinnlegg: «Å selge inn» soning i Nederland kan true rettsikkerheten