Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Fra torsdag 1. september er politifolk dekket med yrkesskadeforsikring for skader som måtte oppstå under operativ trening. Den nye særordningen i politiloven skal hindre at ansatte får utfordringer med yrkesskadedekning når de øver på fysisk maktanvendelse.

Meningsløst

– Vi har sagt ifra både til Justis- og beredskapsdepartementet og til Stortingets justiskomité om det meningsløse i at politiet får det og ikke vi andre. Jeg forventer at det skjer noe i løpet av året, sier forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

Politiets ordning skal administreres av Statens pensjonskasse (SPK). De har instruks om å utmåle erstatning som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven.

Politiets fellesforbund har arbeidet målbevisst for lovendringen i fire år, skriver Politiforum. Ifølge justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er den nye ordningen bedre tilpasset oppgavene i politiet. Hva med alle andre etater som trener på bruk av fysisk makt?

UTSATT: Markøren er skadet etter en øvelse på Ullersmo vinteren 2019. Denne gangen gikk det bra med ankelen.

Eirik Dahl Viggen

NFF krever at det enten settes i gang en tilsvarende lovendring for ansatte i kriminalomsorgen som den politiet nå har oppnådd, eller å få på plass en bredere ordning for flere yrkesgrupper som trener på fysisk maktanvendelse.

– Vi gikk noen runder med direktoratet da vi skjønte at vi ikke ble inkludert i lovendringa. Nå forventer jeg at det skjer noe, sier Aase.

Skader pådratt under øvelse i fysisk maktanvendelse blir sjelden ansett som arbeidsulykker. Ifølge lovverket må det ha skjedd en uventet hendelse for at det skal kvalifisere som ulykke. Øvelse er derimot en planlagt, styrt aktivitet, der enkelte skader må påregnes, ifølge senere års avgjørelser i Trygderetten. Da får man ikke erstatning.

Trener forsiktig

Uten dekning, har fengslene begynt å trene mer forsiktig. Særlig utsatt ifølge KDI, er markøren, det vil si den som spiller den fengslede som skal lagges i bakken, påsettes håndjern eller tvangsflyttes ut eller inn celledøra. På grunn av hyppige skader på ribbein, håndledd og ankler, har markørene instruks om bare å yte passiv motstand.

FASTSPENT: Det kan være ei utfordring å lage realistisk trening og samtidig unngå skade på ledd og lemmer.

Eirik Dahl Viggen

I 2020 vant fengselsbetjent Jonathan Syverstad rettssaken om å få godkjent yrkesskade. Det hadde da gått over tre år siden skaden oppsto under en øvelse i fengselet.

Å stadig måtte gå rettens vei for å få utløst yrkesskadeerstatning er neppe den beste måten å sikre ansatte på, ifølge Asle Aase i NFF.

– Vi har sett hvor mye våre medlemmers forklaringer trekkes i tvil i disse rettssakene. Vi har derfor stilt krav om at hver øvelse må ha observatører til å dokumentere skader. Det har Kriminalomsorgsdirektoratet respondert på, og jeg regner med det er observatører nå som følger øvelsene, sier Aase.

– Men det er ikke godt nok, vi trenger det samme regelverket som det politiet har.