Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Koronakrisen har snudd opp ned på friomsorgen. Før var soningsdømte inne til kontroll og urinprøver på kontoret. Nå møter de opp utenfor bygget en gang i uka og må vise at de er nyktre. De ringer på døra og blir observert gjennom døra.

De ansatte prøver å se tegn på synlig ruspåvirkning på god avstand, forteller tillitsvalgt for NFF ved Rogaland friomsorgskontor, Ann-Helen Hansen, på telefon fra Stavanger. Med underkontoret i Haugesund er de 40 ansatte.

p

Å følge opp soningsdømte via telefon og epost kan være krevende, forteller Hansen, spesielt innen narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Programmet krever tett oppfølging og motiveringsarbeid.

– Vi beholder roen, men det er veldig uvant at kontoret så å si er stengt, sier Hansen.

Saken fortsetter under bildet.

PRESSET: Leder for NFF Rogaland friomsorgskontor Ann-Helen Hansen og Arne Bjørkheim på EK-teamet håper krisetiltakene blir en tidsbegrenset del av korona-dugnaden.

Torhild Rosseid

Blir ekstra sårbart å sone hjemme

Fotlenke, eller elektronisk kontroll under hjemmesoning (EK), har blitt den vanligste straffegjennomføringen i friomsorgen. Som et smitteverntiltak i fengslene planlegger Kriminalomsorgen å overføre flere innsatte over på EK.

Friomsorgen i Rogaland disponerer 45 fotlenker, men har bare ansatte til 30 lenker, ifølge Hansen. De har ikke fått ekstra midler til å følge opp flere på fotlenke.

– Vi flytter nå ansatte fra oppfølging av rusdommer, over på egnethetsvurdering for fotlenke. Begge disse arbeidsoppgavene skjer nå via telefon og videosamtaler. I sum betyr det mindre tid til å drive egentlig sosialfaglig arbeid, sier Hansen.

Det skjer samtidig som de merker en betydelig pågang i søknader og økt saksbehandling. Koronakrisen fører også til at tiltaksplasser er lagt ned og utdanning satt på vent for dem som soner i samfunnet.

p

– Det blir bare å sitte hjemme. Det skjer samtidig som ingenting som er oppe og går med psykolog og ruskonsulenter, sier Hansen.

– Skader det folks motivasjon til å gjennomføre straffen?

– Ja, det virker ganske logisk det. Det er ingen ønsket situasjon å måtte ta det på telefon. Dette er sårbare grupper.

Bekymret for barn og partnere

– Elektronisk kontroll og hjemmesoning er ikke så enkelt som det framstilles, sier Arne Bjørkheim.

Han jobber i EK-teamet og er hovedverneombud for friomsorgen i Rogaland.

– Lenker ryker, vi må reise ut og fikse. Det er ikke bare-bare. Vi har da lite oversikt over smittefare og omgangskrets.

Vanligvis er de hjemme hos domfelte hver uke for å sjekke at de ikke er beruset og at de følger vilkårene. Nå foregår kontrollen ute på trappa, og på god avstand.

Ved avlenking må den dømte selv klippe av fotlenka og legge den fra seg ute i en plastpose.

– Vi får ikke rustesta dem. Det blir bare en visuell kontroll.

De mister muligheten til å observere hjemmet innenfra.

– Inne hos folk kan vi se tegn på at ting ikke er som de skal. Lukt, brukerutstyr, pårørende og barn som ikke har det bra, sier Bjørkheim.

p

Fra barnevernet og helsevesenet advares det om økt fare for vold i hjemmet under koronakrisen. Det bekymrer EK-teamet.

– Det er ikke sikkert pårørende har det så greit som det blir gitt uttrykk for på telefon. Vi får heller ikke kontakt via skolene. Det glipper nok litt der nå, sier Bjørkheim.

Aleneboere er en annen utsatt gruppe i EK-programmet. For noen av dem er kriminalomsorgen og tiltaksplassen de eneste kontaktpunktene med andre mennesker.

– På telefon mister vi den gode kontakten som trengs for å kunne gå inn på dypere spørsmål og drive meningsfull rehabilitering. Det blir EK light.

Kriminalomsorgsdirektoratet har per 16. april registrert koronasmitte hos ti ansatte i kriminalomsorgen, hos fire innsatte og tre domfelte som gjennomfører straff i friomsorgen. Én av de sistnevnte er friskmeldt.