Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Det vil til en viss grad være slik at de lovbryterne med best orden på tilværelsen sin har større muligheter for å bli idømt samfunnsstraff. Det krever en viss struktur i hverdagen for å kunne gjennomføre en såpass krevende straff, påpeker Lars Høines.

Kriminolog Hedda Gjertsen mener erfaringer og livsvilkår er viktig i alle diskusjoner om virkninger av straff.

– I diskusjoner om virkninger av ulike typer straff er det et poeng at tilbakefall til nye lovbrudd henger sammen med mer enn bare selve reaksjonen - erfaringer og livsvilkår før og etter at straffen er sonet på den ene eller andre måten, sier Gjertsen som er professor ved institutt for kriminologi, Universitetet i Oslo.

Bare én sjanse

– Dessverre ser vi i altfor stor grad at samfunnsstraffen er noe man kan prøve én gang. Og bare én gang. Vi har mange eksempler på at domfelte senere har reist seg, selv om de har feilet på flere forsøk. Så lenge hensynet til «allmennprevensjon» og «straffens formål» ikke støtes nevneverdig på mansjettene, må man etter min oppfatning kunne gjøre flere forsøk, også med samfunnsstraffen, sier Høines.

Målet blir nådd

– Et mål med samfunnsstraff er at den domfelte skal kunne fortsette eller begynne på utdanning, fortsette i jobb, og at familielivet kan fortsette. Å gjennomføre straff i samfunnet kan øke sjansene for et liv uten kriminalitet, ifølge Kriminalomsorgen.

– Ved bruk av alternativ straff som samfunnsstraff er det ingen tegn til redusert sysselsetting som arbeid og utdanning, og også små endringer i sosialhjelp og inntekt. Det gjelder også for de som soner korte dommer i fengslene, sier forsker Torbjørn Skardhamar i Statistisk sentralbyrå.

* Les også: En straff med mening

Straff eller ikke straff?

Så hvordan opplever de domfelte egentlig samfunnsstraffen? Det er det ikke forsket på.

– Det oppleves nok ikke veldig straffende å sortere tøy på Fretex, rydde i idrettshaller, eller å få hjelp til å fullføre videregående skole, mener Erlend Sand Bruer, master i psykologi. Han har forsket på ulike aspekter ved samfunnsstraff, ved Oslo friomsorgskontor i fjor. Han spurte ansatte ved friomsorgskontorene om samfunnsstraffen bør oppleves som straffende.

«Det er ikke selve innholdet som skal være straffen, men rammene rundt, at friomsorgen tar over tiden deres», svarte de fleste.

– Mange svarte at prosessen i seg selv er straffende. Først å bli tatt, vente på rettssak, bli dømt, så vente på at dommen blir iverksatt, sier Sand Bruer.

Færre dømmes til samfunnsstraff

Mye tyder på at samfunnsstraffen fungerer godt, men likevel synker antallet dommer.

Fra 2003 til 2007 ble antall iverksatte samfunnsstraffdommer mer enn fordoblet. Fra 2007 til 2012 derimot ble antallet redusert med nesten 17 prosent. I år forventes antallet å synke ytterligere: til 2220, ifølge seniorrådgiver Gerhard Ploeg i Kriminalomsorgsdirektoratet. Sammenlignet med antall dommer i toppåret 2007, er det en reduksjon på nesten 25 prosent.

– Slutt med fengsel for kortere dommer

– Jeg tror nå at tiden er inne for å foreta justeringer i lovgrunnlaget for å øke bruken av samfunnsstraff. Myndighetene kan ikke basere bruken av samfunnsstraff på at ansatte i friomsorgen fortsatt skal reise omkring som støvsugerselgere og overbevise den øvrige strafferettspleien om at straffeformen er hensiktsmessig. Det er av rene rettssikkerhetsgrunner, sier Lars Høines.

– Potensialet for økt bruk er enormt, og ville ført til en harmonisering med det som ellers er tilfellet i store deler av Europa for øvrig. Der har man for lengst redusert bruk av fengsel på kortere dommer. Det virke som om en slik harmonisering avhenger av et politisk initiativ, sier Høines.