Kjersti Bình Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

– Hittil i april ser vi allerede tydelig at det har vært en nedgang siden i fjor, og det er veldig gledelig, sier sentralt hovedverneombud i NFF, Raymond Nilsen.

Vold og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen har i flere år økt betraktelig.

Foreløpige tall hentet ut fra Kriminalomsorgsdirektoratet, viser imidlertid en nedgang i antall voldshendelser, når man sammenligner med samme tidsperiode i fjor.

Til og med mars 2026 ble det registrert 192 hendelser og 224 avvik som gjelder vold og trusler. Under samme periode i fjor ble det registrert 392 hendelser og 249 volds- og trusselavvik.

Hendelser følger innsatt

Nilsen er en av dem som kvalitetssikrer, leser av og går gjennom alle tall som meldes inn i avvikssystemet.

– Hvorfor eller hva grunnen til nedgangen nå er, kan jeg ikke si sikkert. Men man kan jo tenke seg at det har hjulpet med noen av tiltakene man har satt inn.

Han utdyper:

– Man jobbet mye i etterkant av for eksempel Rambøll-rapporten, med tanke på å redusere arbeidsbelastningen for de ansatte.

Rambøll-rapporten om kriminalomsorgen (publisert høsten 2023) kartla en alvorlig situasjon med høy andel trusler, vold og psykiske belastninger blant ansatte.

Raymond Nilsen er sentralt hovedverneombud i Kriminalomsorgen.

Eirik Dahl Viggen

De høye tallene fra fjoråret viser at noen fengsler skiller seg ut med flere registrerte hendelser enn andre.

Ifølge Nilsen gir det likevel ikke et fullstendig bilde av hvor risikoen er størst, eller hvorfor noen fengsler opplever mer av dette enn andre.

Han mener det er flere faktorer som spiller inn.

– Noen innsatte er mer krevende enn andre, og disse kan stå for flere hendelser i ett fengsel. Når de flyttes til et nytt fengsel, øker også muligheten for at hendelsene følger den innsatte, forklarer han.

Ingen fasitsvar

– Antall hendelser vil kunne variere ut fra hvilke innsatte som soner på enhetene til enhver tid, sier han.

I friomsorgen registreres det generelt lite trussel- og voldsavvik. 

– Det underbygger egentlig teorien om at disse hendelsene ofte følger de innsatte. Man har de samme folkene både i fengslene og ute, men til ulike tider i soninga deres. Når domfelte kommer så langt som til friomsorgen, har de gjerne ikke de samme behovene og utfordringene lenger, sier Nilsen.

Nilsen forklarer at antall hendelser gjerne er lavere enn antallet registrerte avvik, siden hver person som er involvert, registrerer for seg selv.

– Enkelt forklart, så kan det være flere personer som er involvert i én enkelthendelse, derfor vil også avvikene ofte være høyere enn antall hendelser, sier han.

– Man kan se på det som at avvikene gir en pekepinn på antall personer som har vært involvert i trussel- og voldshendelser, legger han til.

Hva skal registreres?

Nilsen understreker at det mest sannsynlig vil være mørketall, men hvor stort omfanget er, vet man ikke.

– Det er ikke så mange vurderinger som må tas for å avgjøre om det er vold. En trussel kan være vanskeligere å kategorisere. Jeg vil tro at om man går oppi dette på jobb hele tiden, vil man kanskje over tid bli litt avslipt.

– Man tenker ikke nødvendigvis at en hendelse er så alvorlig som den er, og noen trusselhendelser blir etter hvert «vanlige», legger han til.

Nytt avvikssystem

Ved flere anledninger har det vært planer om å skaffe nytt avvikssystem i kriminalomsorgen. Nilsen forteller at dette nå har blitt besluttet, men at det fortsatt er uklart hvilket system det blir.

– Det er altfor tidlig å si noe som helst, vi er så vidt i startgropa nå. Det jeg vet, er at man for kort tid siden startet arbeidet med ulike behovsavklaringer.

Så vi er i gang, forteller han.

Nilsen håper på en fortgang i de nye planene.

– Det er helt klart knyttet en usikkerhet til hvor lenge det systemet vi har i dag, faktisk fungerer, sier han.

– Når vi går til innkjøp, antar jeg at innføring av nytt avvikssystem vil gå forholdsvis hurtig.

Bedre oppfølging

Som følge av Rambøll-rapporten i 2021 og innsatte preget av mer psykisk sykdom, i tillegg til mer vold rettet mot ansatte, har Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) gjort flere tiltak. Som bedre oppfølging av innsatte og forbedrede rutiner lokalt i fengslene.

I 2025 ansatte KDI blant annet flere psykologer i fengsler rundt om i landet. 

– Det har vært en positiv utvikling rundt det å sette inn risikoreduserende tiltak i avviksbehandlingen, men vi har fortsatt et forbedringspotensial, sier Nilsen.

Han sitter i sentralt arbeidsmiljøutvalg (SAMU), der det har blitt besluttet at verneombud skal være med i behandlingene av HMS, vold- og trusselavvik.

– Min oppfatning er at det er variabelt i hvor stor grad man prater med verneombudet i behandlingen av disse avvikene, og dette påvirker oppfølgingen av de involverte, sier han.

– Fra mitt perspektiv, tenker jeg at det aller viktigste er oppfølging av de ansatte som står i belastningene i etterkant av hendelser på enheten. Det kan ikke være for stor variasjon i oppfølgingen, der må vi bli bedre, legger han til.