Lønnsoppgjøret
Slik er lønnskrava for ansatte i fengsel og kriminalomsorg
– Våre medlemmer skal ha nok penger på konto, sier forbundsleder i NFF Asle Aase.
Asle Aase, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Reallønnsvekst er NFFs hovedkrav inn vårens oppgjør.
Det sentrale tillegget bør gis som kronetillegg, for å ivareta de lavest lønnede og for å utjevne forskjeller.
Det bør også brukes penger på kompensere grupper som har blitt hengende etter, uten at dette svekker frontfagsmodellen, skriver sentralstyret.
NFF krever også:
• Minsteavlønning må heves i flere stillingskoder, dette for å beholde nyutdannede og nyansatte
• Forbedringer i fellesbestemmelsene
• Økte satser for variable tillegg (helg og skumring)
• Utbetaling av stedfortredergodtgjørelse fra første dag
NFF mener etaten ikke lenger er dimensjonert for oppgavene som skal utføres.
Manges arbeidshverdag preges av vold og trusler, som gir utslag i betydelig forekomst av psykisk uhelse og ansatteflukt.
Et avhjelpende tiltak, ifølge sentralstyret, er konkurransedyktig lønn.
De ønsker også én tariffavtale i staten, med én felles lønnsmasse.
– Vi må bare innse at kriminalomsorgen ikke har klart å holde tritt med andre. Det skyldes at staten ikke har ønsket å ta sitt overordna ansvar for statlig ansatte. Vår ambisjon er reallønnsvekst, at våre medlemmer skal ha nok penger på konto, sier forbundsleder Asle Aase.