Slik er lønnskrava for ansatte i fengsel og kriminalomsorg

Reallønnsvekst er NFFs hovedkrav inn vårens oppgjør.

Det sentrale tillegget bør gis som kronetillegg, for å ivareta de lavest lønnede og for å utjevne forskjeller.

Det bør også brukes penger på kompensere grupper som har blitt hengende etter, uten at dette svekker frontfagsmodellen, skriver sentralstyret.

NFF krever også:

• Minsteavlønning må heves i flere stillingskoder, dette for å beholde nyutdannede og nyansatte

• Forbedringer i fellesbestemmelsene

• Økte satser for variable tillegg (helg og skumring)

• Utbetaling av stedfortredergodtgjørelse fra første dag

NFF mener etaten ikke lenger er dimensjonert for oppgavene som skal utføres.

Manges arbeidshverdag preges av vold og trusler, som gir utslag i betydelig forekomst av psykisk uhelse og ansatteflukt.

Et avhjelpende tiltak, ifølge sentralstyret, er konkurransedyktig lønn.

De ønsker også én tariffavtale i staten, med én felles lønnsmasse.

– Vi må bare innse at kriminalomsorgen ikke har klart å holde tritt med andre. Det skyldes at staten ikke har ønsket å ta sitt overordna ansvar for statlig ansatte. Vår ambisjon er reallønnsvekst, at våre medlemmer skal ha nok penger på konto, sier forbundsleder Asle Aase.