Nina Hanssen" />

Som fengselsleder kjempet Knut Bjarkeid for de aller sykeste innsatte. Her gir han politikere et siste spark

Sykdommen ALS er en enveisbillett, og noe Knut Bjarkeid helst ikke snakker om. Han bruker heller tid på å få fram budskapet han alltid har brent for.
Knut Bjarkeid er kjent for sitt nitide arbeid for innsatte i isolasjon.

Knut Bjarkeid er kjent for sitt nitide arbeid for innsatte i isolasjon.

Christopher Olssøn

04.06.2021
13:12
04.06.2021 13:44

nina.hanssen@lomedia.no

– Behandler man mennesker som mennesker, så får man mennesker. Behandler man folk som dyr, så får man dyr, sier tidligere fengselsleder ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Knut Bjarkeid (68).

Gjennom en mannsalder har han vært kjent for sin kamp for å bedre kårene for de aller sykeste innsatte og de forvaringsdømte. I 2020 ble han tildelt Amnestyprisen for sitt engasjement for menneskerettigheter, og for sitt nitide arbeid med innsatte som satt isolert på avdeling G på Ila fengsel.

Uhelbredelig syk

For to år siden ble Bjarkeid diagnostisert med amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en sykdom som ødelegger kroppens muskler. Tilstanden er uhelbredelig.

Vi treffer han på hjemmebane, noen steinkast fra Bogstad camping der han bor litt oppi åsen. Det er hjemmekoselig med mye kunst samlet gjennom et langt og aktivt liv.

Ved siden av tv-en i stua smiler barnebarnet som nå er seks måneder gammel, fra en digital fotoramme. Barneansiktet får fram smilet til Bjarkeid, og om kort tid får bestefar fysisk besøk av jenta med det vakre smilet. Det gleder han seg til.

Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen. Han trenger hjelp til praktiske gjøremål, men ikke med å få fram meningene sine, som kommer kjapt, velformulert og rett fra levra.

Redd for å utfordre autoritetene har han aldri vært, enten de er justisministere eller «bare» ekspedisjonssjefer og ledere av kriminalomsorgen.

Psykisk syke i fengsel: Fengselsansatte fortviler: – I fjor hadde vi 17 selvmordsforsøk, alle begått av tre innsatte

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

Nina Hanssen

Engasjementet lever

Bjarkeid har nå trukket seg tilbake, men gjør gjerne opp status for kriminalomsorgen. Fremst står tilbakeføring til samfunnet og kommunikasjonen med de innsatte.

Bjarkeid har tidligere brukt ord som «umenneskelig» for å beskrive forholdene innsatte sonet under, da de satt isolert store deler av døgnet og i lange perioder. Han er fortsatt bekymret for tilbudet for de forvaringsdømte.

Senest i januar i år skrev han og psykiater Randi Rosenqvist en felles kronikk, der de ber påtalemyndigheten og domstolene vurdere om det er etisk riktig å idømme en forvaringsdom. I kronikken uttrykker de bekymring for kvaliteten på soningen etter ostehøvelkutt over flere år med den borgerlige Solberg-regjeringen.

Om kort tid skal hele Ila fengsel med både innsatte og ansatte flyttes for en periode til Ullersmo fengsel på grunn av ombygging. Bjarkeid og Rosenqvist frykter for for hva som da kan skje med de rundt 70 psykisk syke innsatte.

Tidligere fengselsleder Knut Bjarkeid er fortsatt engasjert.

Tidligere fengselsleder Knut Bjarkeid er fortsatt engasjert.

Pål Andreassen

Saksøkt av terrorist

22. juli-terroristen hadde sonet på Ila da han i 2016 saksøkte den norske staten for umenneskelige soningsforhold og brudd på menneskerettighetene. Terroristen tapte saken.

Den vanskeligste saken Bjarkeid fikk i fanget, var ikke den med Anders Behring Breivik, men en mannlig innsatt som voldtok sin sønn på besøksrommet flere ganger mens moren så på.

Senere ble sønnen også voldtatt av sin mor hjemme.

– I ettertid viste det seg at den pedofilidømte innsatte hadde fått Viagra før besøket, og at barnevernet hadde et vedtak som sa at sønnen aldri skulle være alene med mor og far uten andre til stede. Her hadde det skjedd flere feil. Her skulle minst to leger vært inne i saken før han fikk Viagra. Jeg måtte legge meg flatere enn gulvet og ble stående igjen som en stor idiot overfor barnevernet og myndighetene mens de andre trakk seg unna. Jeg var ofte skikkelig forbanna, men prøvde alltid å la jobb være jobb og ikke ta med problemene inn i privatlivet, sier han stille.

Det verste han vet er feighet. Det har han vært vitne til flere ganger som fengselsleder.

TRYGG SONING: Bjarkeid fnyser av 22. juli-terroristens klage om brudd på menneskerettighetene under soning.

TRYGG SONING: Bjarkeid fnyser av 22. juli-terroristens klage om brudd på menneskerettighetene under soning.

Nina Hanssen

Miljøarbeid

Noe av det dummeste han opplevde i jobben, var et brev han mottok fra departementet i 2005. Der het det at fast ansatte miljøterapeuter ikke kunne være kontaktbetjenter, den innsattes primærkontakt. Ekstrabetjenter, som er vikarer, kunne derimot godt være det.

– Vi bare lo av dette, slik vi ofte gjorde, sier han.

– Det burde vært langt flere miljøterapeuter i fengslene. De kommer fra en høyere hylle enn betjentene, sier mannen som selv har både sosialfaglig og fengselsfaglig utdanning.

Da han var leder, hadde de derfor over 20 uniformerte miljøterapeuter, mange av dem kontaktbetjenter. Bjarkeid pleide alltid å sende de nyansatte fengselsbetjentene på seks ukers miljøarbeid. De som ikke likte dette kurset, søkte seg over til andre fengsler når de kom tilbake. For i hans anstalt hadde de en tydelig, felles forståelse av at god kommunikasjon var viktig. Men sånn er det ikke overalt.

– Jeg hører at mange roper at man trenger mer ressurser, men dette er ikke bare om et spørsmål om penger. Det handler om hvordan man organiserer og legger til rette, sier han.

Eget bygg i 2020: Nå får Ila fengsel sitt eget bygg for psykisk syke innsatte – seks plasser bemannet med ansatte fra fengslet og helsevesenet

Åpne anstalter

Bjarkeid mener det er kritisk at man mangler åpne anstalter som kan ta imot forvaringsdømte. Blant annet seksualforbrytere. Han forteller at for disse innsatte er forbrytelsen så skambelagt at det tar lang tid før de begynner å jobbe med seg selv.

– Vi lager individuelle planer for dem som handler om jobb, utdanning og endring. Det er viktig å jobbe med motivasjon og endring jevnt gjennom hele soningen hvis de selv vil være med på det.

Løslatelsen er det kritiske punktet, mener han.

– På Ila jobbes det godt med endringsarbeid, men de får ikke mulighet til å testes siden kriminalomsorgen mangler åpne anstalter for disse personene. Barneovergripere møter jo ikke barn på Ila fengsel og er under et strengt regime. Men hva skjer når de da skal ut? Her mener jeg vi skulle hatt åpne anstalter som hjalp forvaringsdømte skritt for skritt før de slippes ut i samfunnet.

Skal spare ti millioner: Kutter bemanningen i høyrisikofengsel: De ansatte frykter for liv og helse

Bekymret for utviklingen

Kuttene i kriminalomsorgen kan resultere i stadig mindre kontakt mellom de ansatte og innsatte, frykter Bjarkeid.

– Da får vi ikke påvirket innsatte i riktig retning. Vi risikerer at det blir etablert flere gjenger, som i Sverige. Dette blir bli dyrt for samfunnet i lengden.

Han mener reverseringen av den tidligere gode utviklingen i norsk kriminalomsorg har skutt fart under statsminister Erna Solberg.

– Det var mye rart før også, men Solberg-regjeringen prioriterer klart ikke kriminalomsorg. Bare se på den såkalte effektiviseringsreformen, med flate kutt over hele linja. Valget i høst er viktig for kriminalomsorgens fremtid, sier Bjarkeid.

Til sommeren har regjeringen varslet en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Bjarkeid vier den ikke store forhåpninger.

– Vi har hatt mange gode stortingsmeldinger med gode visjoner, men som kanskje ikke var så realistiske å gjennomføre, sier han og peker blant annet på justisminister Knut Storberget (Ap) sin melding nummer 37:

– Kanskje var det drømmebildet av en kriminalomsorg man ønsket seg, men meldingen hadde også mange sider som var helt urealistiske. Blant annet sto det masse om samer i fengsel, men nesten ingenting om alvorlig organisert kriminalitet, påpeker han.

I Norge er det normalitetsprinsippet som gjelder, men det å være innelåst og kun ha hverandre som sosial omgang er nok ikke alltid så inspirerende, sier Bjarkeid.

– Nettopp derfor er det viktig at de innsatte har ansatte tett på!

Sju spørsmål til Knut Bjarkeid:

1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?

Jeg lever her og nå.

2. Hva gjør du når du skal unne deg noe godt?

Da er jeg med gode venner eller tar en treningsøkt.

3. Hva er ditt første barndoms­minne?

Synet av at akvariet med fiskene jeg var så glad i, ble fraktet mellom to leiligheter da vi skulle flytte. Jeg tror jeg var rundt tre år, men husker det godt ennå.

4. Hva er du lei av?

Feige og sutrete mennesker. De kaster jeg ut. Det gjorde jeg også da jeg var fengselsdirektør.

5. Hva gjør deg bekymret?

Når jeg ser hvordan amerikanske fengsel i dag behandler de innsatte, blir jeg bekymret.
Jeg håper vi aldri kommer dit i Norge.

6. Hvem har imponert deg mest?

Det må være Tor Tverre som var kollega i Oslo fengsel. Han fant alltid løsninger på utfordringene. Jeg må også trekke fram psykiater Randi Rosenquist og Cato
Kristiansen, mangeårig prest både på Ila
Fengsel og Oslo fengsel. Begge er helt unike.

7. Hva vil du anbefale?

At det gjøres noe med utdanningen for kriminalomsorgsarbeidere. At Krus slår seg sammen med Oslo Met og at utdanningen blir utvidet til tre år. Da vil fengselsbetjenter ha utdanning fra øverste hylle. Det bør fortsatt være lønn under utdanning.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.06.2021
13:12
04.06.2021 13:44