Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Kriminalomsorg i solnedgang, det kunne vært headingen da delegatene fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) under LO Stats kartellkonferanse henvendte seg til statsministeren onsdag. Men så slapp statsminister Støre en liten nyhet.

– Jeg har vært opptatt av Kriminalomsorgen, fordi de som sitter der skal bli noens nabo. Det er et godt begrep. Vi har felles- og medmenneskelig interesse av at det går bra. Så en liten nyhet. Vi kommer med en nysaldering før jul. Der står det i kolon på Kriminalomsorgen: 100 millioner kroner.

– Det er ikke er noen quick fix i dette, og det er ikke nødvendigvis pengebeløpene som løser utfordringene der mennesker står i dette hver dag. Men det trengs.

NFF-erne listet opp noen ting pengene kunne brukes på.

690 voldshendelser gjør fengselsansatte psyke

Jan Arve Blom, NFFs forbundssekretær, ramset opp eksempler på noen av de 190 hendelsene med vold, og 500 tilfeller av trusler mot ansatte som er registrert fra januar til oktober i år:

«Truer om å voldta ansattes barn», «truer om å drepe ansatt», «truer om å sparke ansatt i ansiktet», «truer om å flå ansatt levende og rive ut øynene deres», «tidligere innsatte truer ansatt på vei hjem fra jobb».

Les også: Stressnivået gjør fengselsbetjenter psykisk syke: – Det er mer slitasje enn vi er klar over

– Dette er hverdagen i norsk kriminalomsorg. Neste uke eller måned kan noen fra disse eksemplene bli min eller din nabo, sa Blom.

Jan Arve Blom

Ole Palmstrøm

Blom risset opp et sørgelig bilde av en kriminalomsorg preget av det han beskrev som mange års vanstyre: Enhetene sliter med kritisk dårlig bemanning mens økonomien er så dårlig at flere avdelinger planlegges midlertidig stengt.

Innsparinger med påfølgende personalmangel er medvirkende til en svekkelse av ansattes opplevde trygget. Det påvirker psyken.

Traumatiserte ansatte

NFF-nestleder Tommy Fredriksen refererte undersøkelser i Danmark som tyder på fengselsbetjenter er svært utsatt for psykisk sykdom forårsaket av arbeidsmiljøet.

– Ingen andre yrker er i nærheten av å ha så store problemer. Ikke engang brannfolk, politi eller krigsveteraner har psykiske helseplager på nivå med fengselsbetjenter, sa Fredriksen henvendt til statsministeren.

Tommy Fredriksen

Ole Palmstrøm

Det er ingen grunn til å tro at det er bedre i Norge, advarte Fredriksen, snarere tvert imot. Ifølge NFF-nestlederen registreres dobbelt så mye vold og trusler mot norske fengselsbetjenter, som blant deres danske kollegaer. 

Han frykter tallenes tale når Kriminalomsorgen i Norge neste år skal gjennomføre ei tilsvarende kartlegging.

Farlige netter

Fengsler landet rundt er i ferd med å nedbemanne nattskiftet for å spare personalkostnader. Men det hender at betjentene må rykke ut til ei celle om natta også.

– Om natta er det helt umulig å forutse om den innsattes liv er i fare, eller om det er en planlagt rømming. Samtidig har du plikt til å hjelpe, men også plikt til å unngå en situasjon som kan sette deg selv og andre i fare. Det er et umulig dilemma.

Det er slike dilemmaer som ifølge Fredriksen øker risikoen for PTSD. Manglende kunnskap, underbemanning og for svakt støtteapparat forsterker risikoen for psykiske senvirkninger etter en hendelse.

– Hendelser møtes med at det er en del av jobben, og at det antakelig er deg det er noe (galt) med siden det skjer, sa Fredriksen.

Les også: Ekstra bemanning og innhold i kriminalomsorgen, lover denne politikeren

Ifølge Fredriksen mangler Kriminalomsorgen en erkjennelse av at når du har PTSD, så reagerer du enten for passivt eller for aktivt.

– Ei rønne

– Jonas, du har arvet ei rønne etter Erna, sa forbundsleder i NFF, Asle Aase.

– Riksrevisjonen kom nylig med knusende kritikk av Kriminalomsorgen, Nav, helse og skole, de har ikke klart oppdraget sitt om tilbakeføring av innsatte til samfunnet.

Asle Aase

Ole Palmstrøm

Aase refererte til rapporten som fastslår at departementene med ansvar for Kriminalomsorgen ikke har innsikt i innsattes behov. Ifølge Aase skyldes dette et rapporteringsregime som teller feil ting, mens det vesentlige innholdsarbeidet i stor grad er utelatt.

– Hvis en etat som vår svekkes, svekkes totalberedskapen. Mitt råd er å riste i departementene, og få dem til å ta ansvaret. Jeg tenker vi sier at gjenreisinga av kriminalomsorgen fortsetter.