Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

På nyåret starter Kriminalomsorgen med å kartlegge psykisk helse blant nåværende og tidligere ansatte.

Målgruppa er de som i perioden 2017–2022 har vært i en posisjon der de kan ha vært utsatt for belastningsreaksjoner gjennom daglig arbeid med innsatte og domfelte.

Undersøkelsen har kommet i stand på initiativ fra samarbeidsutvalget (SAMU).

– Jeg tror det er mer slitasje i våre rekker enn vi er klar over. Ikke nødvendigvis bare på grunn av vold og trusler, men på grunn av høyt stressnivå over tid. Det kommer av strukket bemanning og følelsen av å ikke få gjort jobben godt nok, sier sentralt hovedverneombud for Kriminalomsorgen, Raymond Nilsen, til NFF-magasinet.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) skriver i en epost til NFF-magasinet at bakgrunnen for undersøkelsen er et behov for å øke kunnskapen om de psykososiale konsekvensene for ansatte som jobber med innsatte og domfelte, med sikte på å kunne iverksette adekvate forebyggende tiltak. 

Mye lest: Ragnhild ser fangene bli sykere mens vaktlaget krympes: – Vi er veldig sårbare

Før sommeren 2022 ga KDI konsulentbyrået Rambøll i oppdrag å gjennomføre undersøkelsen. Denne forberedes nå i samarbeid med representanter fra KDI, regionalt og lokalt nivå, organisasjonene og vernetjenesten. De jobber utover høsten med å innhente kontaktinformasjon til tidligere ansatte og sende ut informasjon. De som er i målgruppa kan selv velge å melde seg til undersøkelsen via en såkalt selvrekrutteringslenke. 

Selve undersøkelsen planlegges gjennomført i løpet av januar 2023. Rapporten fra Rambøll vil ifølge KDI være klar innen 1. september 2023.

Sjokkerende tall fra Danmark

Undersøkelsen er inspirert av ei tilsvarende kartlegging i Danmark i 2020. Her kom det fram at én av fire fengselsbetjenter utvikler psykisk ­sykdom. Omfanget av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) skiller seg klart ut sammenliknet med forekomsten i yrkesgrupper som politi, ambulansepersonell og veteraner fra militær utenlandstjeneste.

Danske fengselsbetjenter skåret også høyest på andre psykiske lidelser som angst og depresjon. I Danmark har disse funnene bidratt til å flytte betydelige budsjettmidler inn i kriminalomsorgen.

– På de tøffeste avdelingene kan man ikke vise svakhet, så man holder det inni seg til man blir syk. Først da søker man hjelp, men det er ofte for sent, sier leder i Fængselsforbundet, Bo Yde Sørensen.

Bo Yde Sørensen og Mette Frets Nielsen fra danske Fængselsforbundet er bekymret for at 100-125 kollegaer hvert år forlater yrket grunnet psykisk sykdom.

Eirik Dahl Viggen

I 2020 kom en forskningsrapport om psykisk sykdom blant danske fengselsbetjenter og politifolk. For første gang ble det dokumentert at fengselsansatte er mest utsatt for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) av alle tidligere undersøkte yrkesgrupper.

Tallene vakte oppsikt: Hele 14,2 prosent av fengselsansatte hadde PTSD. Og hele 27 prosent av de ansatte hadde enten PTSD eller en annen psykisk lidelse, som angst eller depresjon.

Ansatte med lang fartstid er mer utsatt, menes Sørensen, siden de over et langt arbeidsliv rekker å pådra seg flere traumer.

Satte politisk press

Tallene er skyhøyt over det som er avdekket blant danske forsvarsveteraner og politi samt øvrige nødetater. Det fikk politikerne til å åpne øynene. Siden undersøkelsen ble kjent, har kriminalomsorgen fått økt budsjettene sine med rundt 25 prosent.

I Norge ville det tilsvart en milliard i budsjettøkning, som er ti ganger mer enn de ekstra midlene som er lovet for fengslene og friomsorgen.

– Undersøkelsen ga oss de rette argumentene. Dette var ikke bare den vanlige snakket fra fagforeningene. Nå kunne anerkjente forskere dokumentere at vi hadde rett, sier Sørensen.

Undersøkelsen ble bestilt av det danske justisdepartementet og utført av forskere ved Det nasjonale forsknings- og analysesenter for velferd (VIVE). Ifølge Sørensen var kriminalomsorgen og fagforeningen helt avhengige av å ha seriøs forskning i ryggen, mange deltakere og høy svarprosent for at bevilgende myndigheter skulle lytte.

Høyt frafall

I Danmark forlater 100–125 fengselsbetjenter etaten hvert år på grunn av psykisk sykdom. Samtidig synker søkertallene til jobben. Av medlemmene forbundet har kontakt med grunnet psykisk sykdom, har 90 prosent blitt slått helt ut av arbeidslivet.

– Vi ser nå, sammen med Kriminalomsorgen, på om det ved de mest belastede avdelingene er behov for rotasjonsordninger, eller om det kreves ekstra opplæring om psykisk helse og konflikthåndtering, så man står bedre rustet, sier forbundssekretær Mette Frets Nielsen.

Noen «quick fix» på problemet finnes ikke, innrømmer danskene. Framgang vil kreve langsiktig innsats på flere fronter. Etter alt å dømme også i Norge.