Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Nå har Stortinget sagt sitt to ganger, første gang 2016, og nå 2021. Medlemmene våre har tatt stilling til forslaget og har gått imot omorganiseringa, og nå har de blitt hørt. Nå er det på tide at regionene og enhetene får arbeidsro, sier en fornøyd forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

Stortingets vedtak torsdag er et nederlag for Justis- og beredskapsdepartementet, som har arbeidet for å legge ned kriminalomsorgens regioner siden 2015.

Argumentasjonen har vært på linje med regjeringas innretning av øvrige statlige virksomheter, der det kuttes i administrasjon. Likevel ville innføring av tonivåmodell medføre 12 nye store enheter med hver sine administrasjoner. Dette gjorde at Frp til slutt stemte imot hele omorganiseringa sammen med opposisjonspartiene, i alt 57 mot 29 stemmer.

Les også: Stortinget skeptisk til 12 nye direktørstaber i kriminalomsorgen

Aase mener avstemminga gir ei klar tilbakemelding til departementet om å avslutte arbeidet for å legge ned regionene i kriminalomsorgen, og innføre tonivåmodell.

Forbundslederen sier han er glad på regionansattes vegne.

– Stortinget så at dette ikke er godt nok. Nå må vi jobbe videre innen de rammene vi har, og jobbe for bedre rammer, sier Aase.

BLIR: Kriminalomsorgen slipper å bruke penger på å skrape vekk regionkontorene fra skiltene sine.

Ole Palmstrøm

Sikrer lokal medbestemmelse, ifølge NFF

– Som i dag vil de ha full medbestemmelse der hvor medlemmene faktisk arbeider. Vedtaket betyr også at beslutninger som angår ansatte og innsatte tas nærmest mulig der de er, sier Aase.

Regjeringas foreslo å innføre 12 enhetsledere, slik at tillitsvalgte risikerte å skulle forholde seg til «lokale» ledere flere titalls mil unna.

– Jeg må gi NFF all ære for å ha kommet med gjennomarbeida poenger som til slutt fikk gjennomslag i Stortinget. Nå er tida inne for å gjenreise kriminalomsorgen. Jeg håper og tror dette vedtaket vil gi kriminalomsorgen arbeidsro, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap).

Ifølge Aasen-Svensrud innebærer ei gjenreising å styrke innhold og programarbeid, styrke arbeidet med ungdommer i fengsel, styrke overgangsavdelingene og arbeidet med psykisk syke straffedømte. For å nå dette målet må det være nok kompetente folk på jobb, og bemanninga må styrkes, understreker hun.

Spyttemaske innføres

Stortingets flertall med Høyre, Frp, KrF og Venstre sørget for at fengselsansatte nå får en lovhjemmel for å bruke spyttemaske, på linje med håndjern og bodycuff.

UTSTYR: Spyttemaskene kan nå havne i beltet til fengselsbetjentene.

Eirik Dahl Viggen

Per-Willy Amundsen (Frp) var under stortingsdebatten tirsdag lite fornøyd med at spyttemaska hadde tatt opp vel så mye tid i justiskomiteen som forslaget til omorganisering.

– For Fremskrittspartiet handler det ene og alene om at det er viktigere å beskytte ansatte i deres arbeidssituasjon enn å verne innsatte fra å bli pålagt noen tvangsmidler når man ikke klarer å utøve selvbeherskelse, sa Amundsen.

– Hvis man ikke ønsker å bruke spyttbeskytter som innsatt, da er det vel bare å la være å spytte.

Maskene har vært etterspurt av ansatte, men NFF satte som krav i høringsrunden at det kommer tydeligere regler for når og hvordan maskene skal benyttes.

Les også: Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

– Det blir en del av verktøykassa vår. Men målet vårt er å få flere folk på jobb, det er det som virker atferdsdempende, at det er godt nok bemannet til at du får tid og kan komme tettere innpå folk, sier Asle Aase.

– Jeg har stor tillit til at de ansatte vil forvalte det hensiktsmessig. Men jeg håper det kommer en utredning om liv og helse i etterkant, selv om hjemmelen nå er vedtatt, etter innspillene fra blant annet Sivilombudsmannen, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap).

Åpner for bruk på barn

Spyttemaskene innføres under forutsetning av opplæring og forsvarlig bruk. Bruken skal samsvare med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som betyr et forbud mot bruk av «tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Ungdommer som soner i fengsel vil også kunne påføres spyttemaske, etter at Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte ned forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å forby maskene brukt på mindreårige.

– Prinsipielt mener vi at barn ikke skal i fengsel, sier Asle Aase.

– Vi mener det må være en veldig, veldig høy terskel mot å bruke dette på barn, om det i det hele tatt skal tillates. Her vil vi høre med våre folk på ungdomsenhetene. Det ikke noe vi umiddelbart støtter.

Flertallet støttet heller ikke opposisjonspartienes krav om å ytterligere utrede faren for liv og helse, før Stortinget tar stilling til å innføre spyttemaskene.

Stortinget stemte også for å innføre pust- og bevegelsessensor i fengslene.