Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

I Gamlebyen bak en pen 1800-tallsfasade, går 20 innsatte eller beboere som de kalles her, de siste skrittene til friheten. Men leieavtalen går mot slutten. 

– Vi vet hvor vanskelig det er å finne lokaler, og vi har dårlig tid. I den pressede økonomiske situasjonen, er jeg redd for at Kriminalomsorgen legger arbeidet på is, sier fengselsleder Lars Oluf Øster, for tida ganske stresset.

Gårdeier skal selge. Innen 31. desember 2023 må overgangsboligen ut. Det blir ikke lett.

Bemanningsflukt fra Hustad: Fengselet måtte stenge rusmestringsenheten i sju måneder

Tilbakeføring i praksis

Bygården Arups gate 3 er for innsatte med lange dommer. Etter 10-15 år bak murene, trenger de en kontrollert tilvenning til samfunnet. Her kan de være inntil 18 måneder. Med totalt 20 plasser, sluses et førtitall innsatte hvert år gjennom dørene, til prøveløslatelse eller fotlenkesoning. Huset har vært overgangsbolig siden 1980-tallet.

NABOLAG: Overgangsboligen med gymsalen nærmest, godt kamuflert i bymiljøet.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Emil (27) arbeidet tidligere i et høysikkerhetsfengsel. Han opplever å bidra mer og være mer til stede for de innsatte i Arups gate, forteller han. Finner de ikke et nytt sted å ha boligen, vil det være naturlig å se seg om etter andre muligheter, sier han – i eller utenfor etaten.

Miljøterapeut Serine (25) går bare i vikarstilling, men trives også godt på boligen.

– Beboerne ønsker å leve meningsfulle liv uten kriminalitet, og med god helse. Med så ulike folk, blir det veldig variert. Dette er givende arbeid.

Plassene kan forsvinne

Arups gate 3 er den ene av to adresser brukt av kriminalomsorg-enheten Oslo overgangsbolig. Hvis de ikke finner nye lokaler, gjenstår 16 plasser i overgangsboligen på Torshov. Utfordringa med å finne nye lokaler er ifølge Lars Oluf Øster todelt: Hovedstadens høye leiepriser og fenomenet NIMBY – «not in my back yard» – at mulige naboer reagerer med skepsis og naboaksjoner.

– Den ene overgangsboligen må kanskje ut av Oslo. Finner vi ikke noe, risikerer vi å miste disse plassene med godt tilbakeføringsarbeid, sier regiondirektør i Kriminalomsorgens region øst, Stig Storvik.

I så fall står Oslo igjen med like mange overgangsplasser som Bergen, med bare en tredjedel av innbyggertallet. Region øst jobber nå med å finne en ny adresse i eller rundt Oslo. Storvik håper å finne et nedlagt institusjonsbygg med velvillige naboer. 

Kroken på døra

Vernelagsstiftelsen er utleieren som nå ikke fornyer kontrakten. Stiftelsen har som oppgave å forvalte gjenværende eiendommer etter de privat drevne vernelagene, som ble lagt ned i 1979. Disse var forløperne til Kriminalomsorg i frihet, fra 2002 kjent som Friomsorgen. Stiftelsen har i senere år solgt ut flere eiendommer. I juli 2019 solgte de bygården Nordahl Bruns gate 5, den tidligere adressen til Oslo friomsorgskontor. Salgssummen var 41 millioner kroner.

Oslo overgangsbolig betaler 114 000 kroner i månedsleie på Arups gate 3. Stiftelsen har likevel besluttet å selge bygården, bekrefter styreleder Kim Helene Olsen.

– Stiftelsens formål er å ivareta personer underlagt prøveløslatelse og frihetsrelatert straffegjennomføring i samfunnet. Det gjelder ikke folk som soner i fengsel, og dermed heller ikke overgangsboligen, sier Olsen på telefon.

Kim Helene Olsen

Eirik Dahl Viggen

Ifølge Olsen trengs en totalrenovering og ombygging av Arups gate 3, som står på vernelista. Det er kostnader stiftelsen ikke ønsker å ta på seg. 

– Her oppstår en betydelig utfordring for Oslo overgangsbolig, som i likhet med stiftelsen skal bidra til god tilbakeføring til samfunnet. Er det i tråd med formålet?

– Formålet vårt er å bidra til god tilbakeføring, men for dømte underlagt frihetsrelatert straffegjennomføring. At det er vanskelig å etablere overgangsbolig i et boligområde, er ikke nytt for Kriminalomsorgen. Den siste kontrakten har en varighet på tre år, og de har visst at den utløper. Av ulike årsaker har de valgt å ikke henvende seg til oss. Hvis de ser dette som ei stor utfordring, kan de vurdere å kjøpe eiendommen for å ivareta overgangsboligen, sier Olsen.

Årsberetningene viser at stiftelsens formål ble endret fra 2020. Inntil da skulle stiftelsen blant annet «leie ut lokaler til stat, kommune eller ideelle humanitære organisasjoner til bruk for fortrinnsvis kriminalomsorg i frihet». Fra 2020 er formålet å dele ut legatmidler til organisasjoner. Vernelagsstiftelsen bevilger også penger til forskning på straffegjennomføring i samfunnet.

I 2021 hadde stiftelsen en egenkapital på 48 millioner kroner.

– Alt går tilbake til de som gjør en innsats på frivillig basis. Der er alle velkommen til å søke, det er viktig for meg å si, sier Olsen.

Ifølge Olsen skal inntektene brukes i tråd med nevnte formål, også når Arups gate 3 blir solgt.