Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Tonje vet aldri helt hvordan dagen blir. Skal hun kjøre en innsatt til retten, til kleshandel, kneoperasjon eller begravelse?

Det er tirsdag morgen når hun og makkeren Thor Stian kjører transporttjenestens grå stasjonsvogn ut porten på Ullersmo.

En innsatt på høyt sikkerhetsnivå har legetime. Turen tar dem 20 minutter nordover langs motorveien.

Den innsatte må krumme ryggen godt for å komme ut bildøra, og rusler smilende inn på venterommet. All tid utenfor murene er verdifull, også en grå og kald høstdag.

Tonje er med inn på venterommet mens Thor Stian holder vakt utenfor. Med full oversikt over parkeringsplassen følger han med på hvem som kommer og går.

Noen eldre pasienter gransker den høye mannen i uniform, noen kommer bort og slår av en spøk: «Har du kommet for å ta meg?». De tror han er politi.

Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) har eksistert siden august 2014.

De ble opprettet for å avlaste politiet, som tidligere brukte mange arbeidstimer på frakte fengslede til og fra retten, og på å vente mens juristene gjorde sitt.

På ti år har KTT rundet 40.000 turer.

De femti ansatte er fordelt på fem baser i østlandsområdet. I prinsippet kan de frakte folk i hele landet, men så langt er det Øst og Sørøst politidistrikt som har inngått formelle avtaler.

De kjører rutinemessig fangetransporter i et område helt sør fra fengselsavdelingene i Agder og nord til Hamar. Iblant tar ferden mem lenger, og med fly, til Trondheim, til og med Finnmark.

Transporttjenesten er ei førstelinje på hjul.

Eirik Dahl Viggen

Mister 70.000

Før hun begynte i transporttjenesten, var Tonje fengselsbetjent på Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.

Med seg i den nye jobben, har hun skjold, håndjern, batong og spray. Og det samme ansvaret som kollegene bak murene med å opprettholde sikkerheten.

Bare muren mangler, og lønna.

Uten tilleggene for ugunstig arbeidstid, går hun glipp av rundt 70.000 kroner per år.

«Miljøterapeut», kalles stillingen. Det skyldes en kanskje korttenkt beslutning da tjenesten ble opprettet.

Tanken var at folk med mange slags bakgrunn kunne søke seg hit, også miljøterapeuter. Men av 50 ansatte, er det bare et par som ikke er fengselsbetjenter.

Grunnlønna starter på 423.000 kroner. Det er 40.000 kroner under regjeringens grense for hva som regnes som lavlønn, beregnet som under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

NFF-foreninga i KTT har i flere år krevd ny stillingskode der lønna gjenspeiler det ansvaret de har med å holde kontroll på innsatte den tida de ferdes ute i offentligheten.

Med base på Ravneberget i Sarpsborg, tilbakelegger Tonje og Thor Stian hver uke noen betydelige avstander.

Som regel går transporten uproblematisk, men iblant skjer ting som presser opp pulsen.

For litt siden fraktet to av kollegaene deres en innsatt til legevakta i Oslo. Venteværelset er travelt og fullt av klientell.

På et øyeblikk er de omringet av et tjuetall menn, kamerater av den varetektsfengslede. Slipp vår mann fri!

Betjentene må tenke fort. De avbryter konsultasjonen.

Sykepleierne kommer til unnsetning og viser dem bakveien ut til parkeringsplassen og inn i bilen. Mens de kjører ut, stimler kameratgjengen rundt bilen mens de slår på panseret. Det er godt å komme ut på veien igjen.

– I motsetning til å jobbe i fengsel har ikke vi noen alarm vi kan trykke på for å tilkalle hjelp. Vi må stole på egen beslutningsevne og på makkeren, sier Thor Stian.

Politiet er iblant med dem på framstilling, noen ganger med hunder. De har kjørt overføringer med politieskorte som et sikkerhetstiltak der det kan være ekstra fare for frigjøring utenifra.

De gangene de samarbeider med politiet, er det transportbetjentene som leder situasjonen.

NFF-foreninga mener dette ansvaret kan sammenlignes med det til operative førstebetjenter og vil ha lønn som matcher ansvaret. Det sier leder for NFF KTT, Espen Malm.

Noen utenlandske som de har med til rettsforhandlinger, kan bli møtt av veldig mange familiemedlemmer og andre de har en relasjon til.

– Da er det opp med mobiltelefoner og FaceTime for at tiltalte skal snakke med folk i hjemlandet på vei inn eller ut av retten, sier Thor Stian.

Det er ikke helt heldig. Innsatte skal helst ikke snakke med utenforstående i en straffesak, men mange rettsbygninger ikke lagd for å ivareta sånne hensyn.

Basketak i baksetet

Iblant er det noen som løper sin vei.

– Noen føler de har lite å tape på å stikke. Det har skjedd at flere har forsøkt å stikke av generelt i KTT, men de fleste blir tatt igjen etter kort tid.

En innsatt slo seg vrang mens de var på motorveien. Kupeen er spesialtilpasset, der de bakre setene er atskilt med en polstret vegg.

Mot framsetet er det montert en vegg med et uknuselig vindu og en ventil til å kommunisere gjennom.

Først begynte den innsatte å skrike, så ble det rolig. Da de så gjennom luka, så de ham tvinne bilbeltet rundt halsen. De fikk svingt bilen inn på første busslomme og påsatt mannen håndjern.

– Noen har kanskje nettopp blitt arrestert, og har mye kaos i hodet. Men vi opplever stort sett at innsatte er rolige sammen med oss. Kanskje roligere enn med politiet, som de oppfatter skal ta dem eller som de kanskje har vært i basketak med, sier Thor Stian.

Ga opp fengsel

Konfliktdempende kommunikasjon er noe av det de har mest nytte av fra opplæringa. Som regel holder det å snakke. Når de kommer inn i et fengsel eller en arrest, starter kommunikasjonen.

Det gjelder å etablere en god tone, og for å om mulig tappe informasjon om ting av betydning under transporten.

– Du jobber mye på magefølelsen. Den får du med en gang du møter innsatte. Du begynner med en gang å tenke scenarioer.

I fjor ble Skien fengsel gjort om til kvinnefengsel, og Drammen fengsel lagt ned. Med det mistet Kriminalomsorgen region sør mange varetektsplasser for menn.

Det betyr at transporttjenesten tilbakelegger til dels store avstander for å få innsatte trygt i havn. I det siste har det vært en del ledig kapasitet på Froland, ei stor avdeling under Agder fengsel.

Et transportteam kan da kjøre den innsatte fra Oslo-området til Skien, der neste team står klar til å ta over det siste strekket til Sørlandet. Det krever mye koordinering, men gjør at hvert team rekker å kjøre innen en normalarbeidsdag og unngå overtidsbruk, forteller KTT-leder André Åkvik.

Lønnsnedgangen var en bevisst avveining for Tonje da hun begynte i KTT for tre år siden.

– Mye påvirket valget om å søke til transporttjenesten. Barn og fritid, å kunne være hjemme helligdager og helger. Så er det alle endringene i kriminalomsorgen. Det er lite man får jobbet med innsatte, og man får ikke gjort den jobben man ønsker, på grunn av lav bemanning og dårlig økonomi. Man ønsker jo noe mer, at jobben skal føles meningsfull.

Legetimen er over. De følger den innsatte tilbake i bilen og kjører samme vei tilbake til Ullersmo og inn porten.

LANG LUFTETUR: Thor Stian eskorterer den innsatte tilbake i bilen etter legetimen.

Eirik Dahl Viggen

Vel ute igjen, rekker de en kjapp lunsj i veikanten.

Med gjeldende lønnsnivå, styrer de unna veikroene. Det blir et beger med byggrøt og knekkebrød med ost på tube.