Tommy Fredriksen, nestleder i NFF

Mot inngangen av 2020 skal kriminalomsorgens driftsbudsjetter kuttes nok en gang. For sjette året på rad kritiserer Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) regjeringen for at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ikke effektiviserer, men reduserer oppdragsevnen. Til forskjell fra tidligere er dette ikke lenger bare en påstand fra NFF.

I Bergen tingrett fikk en domfelt straffereduksjon på én måned for å ha vært ulovlig isolert som følge av manglende bemanning. I lagmannsretten ble en varetektsinnsatt løslatt som følge av ulovlig isolasjon til tross for høy gjentakelsesfare.

Etter tilsyn i 19 fengsler benyttet Sivilombudsmannen i år sitt sterkeste virkemiddel i sin kritikk av kriminalomsorgen. I en særskilt melding til Stortinget kommer det fram at den mest utbredte formen for isolasjon skyldes økonomiske eller praktiske utfordringer. Utfordringer som kun kan løses ved tilstrekkelig bemanning.

Tidligere justisminister Anders Anundsen forsvarte ABE-reformen i 2015 med at den ikke skulle gå ut over innsatte og førstelinjetjenesten. Den skulle skape fengselskraft. Nå vet flere enn NFF hvilken politisk propaganda regjeringen forfekter og hvilke kritiske konsekvenser det får for gjennomføringen av straff.

Isolasjonsproblematikken er ikke nevnt med ett eneste ord i regjeringens forslag til statsbudsjett 2020. Når både domstolene og Sivilombudsmannen kommer med helt konkrete innvendinger om økonomi og bemanning, sier det mye at regjeringen neglisjerer dette.

Isolasjon kan være nødvendig av helse- eller sikkerhetsmessige årsaker. Men når det er forhold som ikke skyldes den innsatte selv, eller forhold som fengslene selv ikke rår over som bestemmer, så er isolasjonen når den både er synlig og etterprøvbar politisk motivert. Det er ikke en rettsstat verdig. Det kan ikke fortsette slik.

Kriminalomsorgsdirektoratet tar isolasjonskritikken på alvor og ser til Sverige og Danmark for å kopiere standardiserte løsninger som kan forhindre ulovlig isolasjon. De har tatt initiativ til høring om isolasjonsforebyggende tiltak, men det direktoratet unnlater å offentliggjøre er at tiltakene krever at bemanningen økes med nærmere 700 stillinger.

I stedet avslørte Klassekampen i oktober at direktoratet har til hensikt å standardisere lavere bemanning. Dette for å tekkes regjeringens økonomiske innstramming. Når direktoratet vet at fengslene fra før ikke har økonomi og bemanning til å forhindre isolasjon, kan det ikke tyde på annet enn at direktøren ikke tør å utfordre politikken i en offentlig debatt.

Sikkerhet og trygghet sitter i ryggmargen på norske fengselsbetjenter. Derfor stuer ikke kriminalomsorgen sammen mange innsatte på en og samme celle, som i Storbritannia eller Romania, eller hundre innsatte sammen i en sal som i Amerika, Afrika og Asia. Det kan åpenbart hevdes at det de driver med i utlandet ikke er isolasjon og at det er mer effektivt å drive slik, men det skaper ikke trygghet og gode samfunnsborgere. Det bryter med norske interesser og verdier. Det er ikke fengslene som er i villrede, men den utøvende myndighet: regjeringen og forvaltningen.

Ole Martin (37) jobbet ti år med nattevakter og fikk kreft

Lav bemanning tvang fengselsbetjent Ida (32) til å la en innsatt ligge på sykehuset uten vakthold