Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Kari Dyregrov fra Senter for krisepsykologi presenterte resultater fra den pågående forskningen på etterlatte etter massakren for en fullsatt sal i Litteraturhuset denne uka.

Beate Vatnedal fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene holdt innledning på seminaret, som ble arrangert av de nasjonale forskningsetiske komiteene.

Både i resultatet fra Kari Dyregrov og fra debatten etterpå, er det mange ting som tyder på at mange etterlatte fortsatt sliter.

De foreløpige resultatene viser at mange etterlatte strever med sorgen to år etter terrorangrepet, men at de har fått mye hjelp og støtte fra hjelpeapparat, andre etterlatte og nettverk.

Sorgen satt på vent

Ifølge Dyregrov har den offentlige sorgen satt den private på vent.

– Foreldre har det tungt mer enn to år etter tapet av sine barn. Søsken lukker seg til og nære venner sliter og føler seg «nederst i sorghierakriet», sa Dyregrov.

Men hun trakk også frem resultater som viser at arbeidsplasser og skoler har vært flink til å tilrettelegge den nye hverdagen for de berørte.

– Foreldre og søsken har deltatt på samlinger og flere har holdt kontakten etter samlingene, men venner har ikke hatt denne likemannsstøtten og mange savner noen å prate med, sa hun.

Dyregrov trakk også frem at mange unge vegrer seg for å ta imot hjelp fra det offentlige.

– De unge føler at de ikke får hjelp til de verste plagene og ønsker ikke å innta offerrollen eller å være «til bry». Her har nettverk og fagfolk en jobb å gjøre. Det er viktig å forstå tidsperspektivet og at det har vært en forsinket sorgprosess for mange. Ikke aksepter holdningen om at etterlatte «har fått nok», eller «må være fornøyde», sa hun.

Dyregrov oppfordret til engasjement for disse unge.

Beate Vatnedal bekreftet at mange av de etterlatte føler at den offentlige sorgen er satt på vent.

Koordinerer forskningen

Sekretariatet til Forskningsetiske komiteer har fått ansvaret for å samordne forskningen etter terrorhendelsene 22. juli 2011.

Målet er å ivareta hensynet til de berørte, dvs. etterlatte, skadde, rammede, nære pårørende, venner og offentlig og frivillig innsatspersonell.

Koordineringsfunksjonen skal sikre samarbeid og samordning mellom de mange forskningsprosjekter som pågår etter terrorhendelsen i Norge.

Den skal blant annet overvåke belastningen på informantgruppen, holde oversikt over pågående og planlagte forskningsaktiviteter, bidra til informasjonsutveksling mellom forskere og forskningsmiljøer, og formidle kontakt og skape møteplasser mellom aktuelle forskere og forskningsmiljøer.