Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

NorgesBarometeret, et analysebyrå, har på oppdrag fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Fellesorganisasjonen (FO) og LO Stat, produsert en rapport som peker på vesentlige utfordringer i norsk kriminalomsorg. Og en rekke mulige forbedringer, noen av dem innen rekkevidde.

I løpet av de 10–15 siste årene har det skjedd en stor endring, med overgangen til økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet. Med mange av de stabiliserende elementene ute av fengsel, kombinert med lavere bemanning, har det resultert i et betydelig mer krevende arbeids- og soningsmiljø.

Hovedutfordringer

Rapporten er skrevet etter 16 dybdeintervjuer med tillitsvalgte i NFF og FO, med ledere og med representanter for frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen.

– Noe av det mest interessante er hvor samstemte ansatte, domfelte og ledelsen er i bildet de gir av utfordringene. Det er helt åpenbart at det trengs en oppgradering av kriminalomsorgen, sier Øystein Moen fra NorgesBarometeret.

Moen presenterte rapporten under LO Stats kartellkonferanse på Sundvolden torsdag ettermiddag. Her er de viktigste funnene:

Ressursmangel: Etaten sliter med å oppfylle sine oppgaver grunnet manglende midler.

Ulik praksis: Behandlingen av innsatte varierer mellom ulike institusjoner.

Utdaterte bygninger: Stort etterslep i vedlikehold, stor variasjon i standarden på celler og fellesarealer.

Manglende rehabiliteringstilbud: Flere trekker fram bortfallet av viktige programmer som sinnemestringskurs.

Arbeidsmiljø: Stort frafall av ansatte og rekrutteringsvansker preger sektoren.

Foreslår endringer

En smørbrødliste med 39 forslag peker på hvilke tiltak etaten kan gjøre for å bedre situasjonen. Det handler ikke bare om mer penger. Blant forslagene er mer tverrfaglig samarbeid, lik praktisering av regelverk, synliggjøring og ikke minst bedre samarbeid i tilbakeføringsfasen. Det vil si tettere kontakt med Nav, kommune og helsevesen.

Fagforeningene på banen

Rapporten underbygger flere andre rapporter som har kommet de siste åra, inkludert fra Actis, Rambøll, Riksrevisjonen og Sivilombudet. Forbundsleder i NFF, Asle Aase, mener de har kunnskapen, nå haster det med handling.

– Det er færre i fengsel, men de booker seg inn for lengre tid. Per nå soner rundt 3000 i fengsel, om noen år forventer vi 4000, siden dommene blir lengre, sier Aase.

Asle Aase, NFF

Ole Palmstrøm

Problemet er at en rekke fengsler på lavere sikkerhetsnivå ble stengt i 2018–19. Aase advarer mot at flere skal sone med fotlenke enda de egentlig burde sonet i fengsel.

– Lenkesoning er effektivisering av sikkerhet, for det er mye billigere enn fengsel. Men jeg tror ikke det er løsningen på alt.

Forbundslederen advarte mot at mangelen på langsiktig tenkning, gjør at man ikke handler før det skjer alvorlige hendelser.

Les også: Rus gjør at ansatte rømmer fra fengsel: – Folk er slitne

Marianne Solberg, forbundsleder i FO, etterlyser en mer visjonær debatt om kriminalomsorgens framtid og understreker viktigheten av rehabilitering.

– Kriminalomsorgen har vært skviset over mange år, og det begynner vi å se resultatet av nå, sier Solberg.

Marianne Solberg (FO), Even Eriksen (Ap) og Asle Aase (NFF)

Ole Palmstrøm

Kriminalomsorgen skal også ha legitimitet i befolkningen. Da er det viktig å vise fram hva som faktisk virker, understreker hun, og viser til rehabiliteringsarbeidet som skjer ute i friomsorgen.

– Jeg er bekymret over den voksende debatten om å slå hardere ned på ungdomskriminalitet og bli hardere i klypa. Vi må snakke, ikke bare om å beskytte samfunnet fra kriminelle, men om rehabilitering.

Ekstreme levekårsutfordringer preger livet til mange straffedømte, både før og etter soning, ifølge Solberg.

– Hadde de vært utenfor kriminalomsorgen, hadde det vært fokuset. Så vi må ha det fokuset her også. Jeg savner en visjonær debatt om hva vi vil med kriminalomsorgen.

Regjeringen lover bedring

Statssekretær Even Eriksen (Ap) erkjenner utfordringene.

– Dette har blitt sagt over flere år, det er ingenting her som overrasker meg. Det krever at vi handler, sier han.

Mange har hatt forventninger til at regjeringen skulle «gjenreise kriminalomsorgen» etter de overtok ansvaret i 2021.

– I motsetning til forrige periode, har ikke kriminalomsorgen vært en salderingspost, men det har heller ikke vært den store satsingen. Vi jobber på spreng med å få skrevet stortingsmeldingen om straffegjennomføring.

Bemanning, rekruttering, utdanning og arbeidsmiljø vil vektlegges i det arbeidet, ifølge Eriksen.